Ville dere tatt abort hvis dere hadde et Downs barn i magen?

[Anonym bruker]

Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg aldri ville tatt abort. Down syndrom er kun et syndrom. De er nydelige barn og vil ha alle muligheter til å leve et lykkelig fullverdig liv. Jeg hadde elsket barnet mitt uansett:)

[Anonym bruker]

Helt ærlig så ser jeg ingen grunn til at noen skulle gjøre det. Sikkert kjipt å få høre at barnet ikke er helt friskt, men sånt lærer man seg å leve med.

Dessuten er jeg litt facinert av mennesker med Downs, det er så mange av de som er så utrolig sjarmerende.

[Anonym bruker]

Ja.

 

[Miss Misantrop]

Absolutt ikke. Hvis barnet ikke har noen sykdom gjør det ikke noe med downs for mitt vedkommende. Må kanskje rekalkulere litt, men life happens.

[Anonym bruker]

Nei det ville jeg ikke:)

[tresøtesmå-torødogenblå]

Nei.

 

Ikke fordi det ikke er tungt å ha et barn med downs eller fordi de er herlige, nydelige barn. (Noe de er, men mange har faktisk et ganske tungt liv. Ikke alle er som gutta i lotto-reklamen)

 

Jeg ville ikke ha tatt abort uansett hva som feilte barnet i magen.

[Anonym bruker]

ja

[Anonym bruker]

Vet ikke, men trur ikke det. Hadde nok ikke greid det.

 

Men jeg måte ha vært oppi det for å vite sikkert hva jeg hadde gjort.

 

Kommer jo veldig an på graden av DS også da. Hvor mye det er og hvor mye som feiler ungen.

[Pysjen]

Ja

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Nei, har tenkt tanken flere ganger begge gangene jeg var gravid og jeg vet med sikkerhet at jeg aldri ville tatt bort mitt eget barn bare fordi det ikke er A4. Man blir minst like glad i barn med downs og ser ingen grunn til at dette barnet har mindre rett på liv en andre "normale" barn.

[Gjest]

Nei....

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tatt abort uansett.

[Anonym bruker]

Ja,det ville jeg garantert ha gjort. Har selv jobbet i bolig å sett for et såkalt fullverdig liv de får. De som tror at alle med downs lever lykkelig er utrolig naive!!

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det tror jeg, rett og slett fordi jeg har sett på nært hold hvor mye som kreves. Men man vet jo aldri før man står der.

[Anonym bruker]

ville tatt abort ja, mest fordi det er så mange forskjellige styrker av denne kromosomfeilen. Det finnes de som har et helt greit liv, men så finnes det også noen som er pleietrengende hele livet.

 

Det er ikke noe jeg synes barna bør leve med, man må faktisk ikke bære frem et barn på død og liv.

 

Nå skal det sies at jeg er imot abort, men hvis barnet ser sykt så vil jeg vurdere det sterkt og mest sannsynlig også gjennomføre.

 

Synes også alltid at det er så rart at det er greit og akseptert å ta abort hvis man ikke har tid til et barn, men med en gang man velger abort fordi ungen er syk/har en sykdom/kromosomfeil osv. så er man slem/ond/egoistisk osv.

[___]

 

Om jeg hadde fåt et barn med downs hadde jeg måttet inse at jeg adde mistet både jobb og bolig. I tillegg ville det selvfølgelig gått sterkt ut over storesøster, så ja, jeg ville tatt abort og forsøkt en gang til.

[Anonym bruker]

Hvorfor hadde du mistet jobb og bolig?

[Anonym bruker]

hvis du er så uheldig og får en med downs som ikke klarer noe selv, så har du ikke tid til å jobbe, da må du pleie barnet for resten av hans/hennes liv. Kan jo hende at hun da ikke har råd til boligen heller?

 

Jeg snakker ikke om de tilfellene hvor folk med downs har et nesten normalt liv, men det finnes også værre tilfeller!

[___]

Jeg er selvstendig næringsdrivende gartner. Bor på fammiliegården. I praksis lar det seg ikke gjøre å gi den oppfølgingen som et barn med downs trenger samtidig som man driver et gartneri. Enten kunne jeg solgt med en gang eller så kunne jeg ventet på å gå konkurs. Det er dessverre realitetene.

Jeg stod i den situasjonen for 2 år siden at det var relativt stor fate for at jeg skulle få et barn med kromosomfeil. Jeg har derfor undersøkt en del og regnet på hvordan det ville bli. Heldig vis viste det seg at jenta mi var frisk, men hadde vi ikke vært så heldige hadde jeg valgt abort.

[Anonym bruker]

Men man får jo masse hjelp fra staten! Tilpasset barnehageplass (her blir de med funksjonehemning prioritert før andre barn), evt hjemmehjelp og beholde boligen får du iallefall. Du får nok også avlastning en helg i måneden. Jeg kjenner folk med barn som har myyye verre funksjonshemninger, barnet kan ikke spise selv engang, men likevel får både mor og far jobbe. Det blir litt mer arbeid utenom jobb, men det går seg vel til. Man er like glad i et barn som er litt annerledes.

[Resilience]

Shit, nå ble jeg sjokkert.

SÅ mange av dere? I alle dager.....

 

Nei jeg ville definitivt ikke tatt abort. Jeg føler meg ikke i noen posisjon til å velge bort det livet som et liv ikke verd å leve. Og jeg føler at det er egoistisk nok å få barn i det hele tatt om man ikke skal velge bort et like perfekt, men noe mer krevende barn, bare fordi det ikke passer meg.

 

 

[Anonym bruker]

Tåpelig svar. Det å få barn med spesielle behov gjør også at man får mindre tid til sine andre barn og man skal ikke som voksen måtte tåle alt bare fordi man vil ha barn.

 

Jeg kjenner ei som har ei jente som er sterkt utviklingshemmet. Hun er nå 17 år og de må fortsatt ha kodelås på døra, fordi hun kan stikke av. Hun må fortsatt leveres og hentes på dagpass, hun kan ikke spise ordentlig selv og hun må alltid ha noen som passer på henne. Livet deres vil aldri forandres så lenge datteren lever. Hun er et lite barn og vil alltid være det. De elsker datteren enormt, men sier at de aldri ville ha valgt det samme om igjen hvis de stod overfor valget. Prisen er rett og slett veldig høy.

[Resilience]

ja aproos tåpelig svar....

"Måtte tåle alt"? "Prisen er høy"?

 

Det er klart at det kreves mye, det skjønner vel alle.

Men har du valgt å sette et barn til livet, så synes jeg det er utrolig drøyt å si at du ville valgt det barnet bort om du skulle velge igjen.

 

Men folk er forskjellige, og tåler vel forskjellig.

Jeg hadde ikke vært i tvil i allefall...

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden kan du sette deg til doms over noen som har levd det livet i 17 år og si at det de sier er drøyt?? Du aner ikke noe som helst om hvordan det er å ha det på den måten! Skam deg!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Alle dere som sier dere ville tatt abort, fordi ikke det livet barnet får nødvendigvis er et fullverdig liv.

 

Jeg leste en gang at risikoen for at barnet skal bli funskjonshemmet i en ulykke, enten ved fødselen eller senere, er mye større enn risikoen for at det blir født med en funskjonshemming.

 

Da har man ikke et valg, man velger ikke bort et barn dagen etter fødselen fordi det viste seg at det var sykt. Det er forbudt ved lov. (I Kina regnes det fortsatt som abort å ta abort like etter fødselen) Jeg klarer ikke å se at det er noen prinsipiell forskjell på å fjerne et funksjonshemmet barn i livmoren og å ta livet av et barn etter at det er født.

 

Jeg forstår godt at noen tar imot tilbudet om å få slippe et så komplisert liv, men det betyr ikke at jeg synes at det er rett. For meg har ethvert barn, sykt som friskt, en egenverdi lenge før det blir født. Og i mine øyne har ingen mennesker rett til å ta avgjørelser om andres liv eller død.

 

Og jeg er da som dere skjønner ikke av de som synes det er greit med abort fordi det ikke passer, men imot når det gjelder syke barn. Jeg er imot uansett.

 

Jeg synes det går en grense der hvor et barn ikke kan klare seg utenfor mors liv, feks barn som mangler deler av hjernen, ikke har nyrer osv. Men for min egen del ville jeg uansett ha båret barnet frem til termin. Jeg kunne ikke ha klart noe annet.

 

Og det er klart livet med et funksjonshemmet barn påvirker livene til alle menneskene rundt, og at livet vil være enklere med friske barn. Og at livet for et funksjonshemmet barn ikke nødvendigvis er verken lette eller fullverdig i våre øyne. Men livets realitet er at man i det fleste situasjoner ikke kan velge sin skjebne. Og min mening er at om naturen gir det et funskjonshemmet barn, har du ikke rett til å velge det bort.

 

Jeg tenker sånn at de barna som er født med funksjonshemminger er fullverdige mennesker som ikke mangler noe. De er akkurat sånn de er ment å være. Akkurat det mennesket har to alternativer: Et liv som funskjonshemmet eller ikke noe liv. Og for meg er det helt soleklart at det første alternativet er det beste i absolutt alle tilfeller.