AnnaRøverdatter Skrevet 5. juni 2008 #26 Skrevet 5. juni 2008 Mitt som etternavn og faren sitt som mellomnavn. Mitt etternavn har lang og interessant slektshistorie knyttet til norsk kulturarv. Var helt klar på dette fra starten av, kommer heller ikke til å ta hans etternavn om vi gifter oss, men kanskje han tar mitt! Siden etternavnene våre passer dårlig sammen kommer vi for det meste til å skrive "fornavn x. etternavn" istedenfor "fornavn mellomnavn etternavn". :-)
Saltlakris Skrevet 5. juni 2008 #27 Skrevet 5. juni 2008 Vi har begge to kjedelige etternavn som ikke lar seg ombinere, men ettersom han har en sønn fra før som har hans navn, skal jenta vår nå få mitt navn.. Henger oss ikke så mye opp i tradisjoner sånn
Gjest Skrevet 5. juni 2008 #28 Skrevet 5. juni 2008 Barna våre har farens etternavn. Vi er gift, og jeg har mitt pikenavn som mellomnavn, og hans som etternavn. Hans etternavn er beskyttet (kun 20 har det), mens mitt er det vel rundt 100 som har. Å ha begge er uaktuelt, fordi vi synes det blir for mange navn. Særlig dersom det også er et dobbeltnavn til fornavn.
Juni-mamma for 2.gang! Skrevet 5. juni 2008 #29 Skrevet 5. juni 2008 Vi har valgt å bytte etternavn begge to da vi giftet oss. Vi tok svigermor sitt pikenavn, (av spesifik årsak.) Vi synes det er veldig koselig å kunne kalle oss familien X, og datteren vår har da fått kun ett etternavn, og neste også (fødes på mandag!!) og vi heter alle det samme. Bare ett spørsmål: Er det noen som tenker på hvor vanskelig det vil være å drive med slektsforskning i fremtiden?? De fleste nå har to etternavn, bror og søster har gjerne mors først og far sitt etterpå\fars først og mors etterpå... Jeg og min mann har feks. byttet til et helt annet, noen lager helt nye varianter med bindestrek osv osv!! Nei, det blir ingen lett sak!
Randi86*Salt og Pepper' Skrevet 5. juni 2008 #30 Skrevet 5. juni 2008 Skal ha sambo sitt, frøkna har hans og da skal neste også ha hans..
Scorpiogi Skrevet 5. juni 2008 #31 Skrevet 5. juni 2008 Småen på to fikk pappaen sitt, og når vi giftet oss byttet jeg over til hans. Snuppen i magen får, selvfølgelig samme.. Grunnen? Han har en sønn fra før som har bare hans etternavn, og jeg syntest det var hyggelig at vi skulle være en familie, også i navnet. Det var jeg som ønsket det etternavnet til ungene, og jeg som ville bytte navn selv... Han har et pent etternavn, og færre misforstår hans navn enn mitt navn(jeg hadde et like sjeldent etternavn som han)
Blafrende Hengejur♥♂08♂13? Skrevet 5. juni 2008 #32 Skrevet 5. juni 2008 Lillegutt får etternavnet til oss begge, mitt først og hans sist:) Vi skal prøve å få til bryllup neste sommer, så da blir det etternavnet til sambo:)
2 fine små Skrevet 5. juni 2008 #33 Skrevet 5. juni 2008 Her beholder vi begge to vaare egne etternavn, barna faar begge to etternavn, med bindestrek mellom og mitt foerst. Naar man har bindestrek, saa sorterer barnet i alle registre paa det navnet som staar foerst og ikke sist, det som staar foerst blir ikke mellomnavn. Det at man sorterer under familie er en fin gammel tradisjon, men GAMMEL. For meg er det helt utenkelig aa ta noen andre sitt navn eller kutte mitt eget, det samme er det for mannen min. Saa barna faar - naar den tid kommer - velge hva de vil gjoere, men de har i hvert fall begge sine navn. Jeg har - om jeg samler sammen alle mine etternavn, 3 sjeldne stedsnavn, hvor slekt og familie har bodd i generasjoner, mannen min har et kjedelig -sen navn som noen i familien tok fordi sjeldent pent stedsnavn ikke var fint nok da de skulle flytte til byen for 3 generasjoner siden, tragikomisk, hehe.....saa ingen saanne hensyn. Men vi er moderne og barna danner familien her, med felles navn fra oss begge, vi voksne beholder vaare navn naar vi signerer noe, men vi sorterer selvsagt under familien "mitt etternavn-hans etternavn" MED bindestrek, naar vi er familie. =o))) Saa saann er vi da, vi spiller ballen videre til vaare barn, saa faar de kjenne paa det, hva de vil en vakker dag.
M by M Skrevet 5. juni 2008 #34 Skrevet 5. juni 2008 Vi skal ha begges. Mitt som mellomnavn og hans som etternavn. Har et barn fra før fra tidligere forhold og hun har også mitt som mellom og hans som etternavn. Nå syns jeg det er en fin tradisjon i utgangspunktet at mannens navn er sist, og hos oss har det passet best slik da hans er lenger enn mitt. Å utelukke mitt navn er helt uaktuellt da det er et slektsnavn som må og bør gå vidre.
2 fine små Skrevet 5. juni 2008 #35 Skrevet 5. juni 2008 Jeg foeler liekvel at mellomnavn forsvinner, dessverre. Mannen min og jeg begge to moedrene vaare sine mellomnavn, men vi bruker bare fedrene vaare sine familienavn og det nye navnet vi har laget til vaar familie og vaare barn, er jo satt sammen av vaare fedre sine familienavn.... Det er det jeg synes er saa tragisk, at moedrenavnene forsvinner..... Saa derfor satte vi bindestrek og haaper kanskje at naar vaare barn skal velge saa holder de paa sine hele etternavn framover, men man vet jo aldri. Tipper at dersom vi noen gang skulle velge bare et navn (si om 10 aar fordi det foeles som rot) saa blir det nok mitt. Det betyr mye mer for meg aa foere familien videre enn det gjoer for mannen min, i forhold til navn, og mitt er mer unikt, i den grad man skal tenke paa det. Jeg tippper bare at dette med en familie, et navn, er noe som er paa vei til aa vannes ut og at det vil ikke bety saa himla mye om 50 aar, jeg tror det er personen selv som er i fokus og at man ikke i den grad som foer vil sortere under familien sin..... =o) Litt hyberspacetenkning her, men.... Tenk bare paa hvordan man foer ringte et hus (en familie sin fasttelefon) naar man skulle ha tak i et menneske mens naa ringer man en person (en mobil). Da jeg var liten svarte vi telefonen hjemme hos oss med far/famillien sitt etternavn, det var konservativt og kjempehoeytidelig, som om vi andre ikke hadde egne navn, men sorterte under ham. Nei, det vil jeg ikke for mine barn, de skal sortere under seg selv, med sterk tilknytning til baade mannen min og meg. Dersom en av dem synes det er morsomt med navn, skal de faa hele rekka med etternavn formelt (5stk) men med oppfordring om aa bruke bare et i praksis, og da gjerne det vi har bundet sammen. Moro med navn og jeg oppfordrer dere som ikke er opptatt av aa ha med navnet deres videre, til aa tenke dere om og stille dere spoersmaalet: "Hvorfor er det greit at det er saa viktig for mannen deres aa holde paa navnet, men ikke for dere?" Det er er interessant spoersmaal. Litt som med eiendom, hvorfor synes kvinner ikke det er viktig aa ha navnet sitt paa og 50% av boligene man eier sammen? Evt. hvorfor synes kvinner det er greit at mannen betaler for hus og bil (som kan omsettes) mens hun pynter hjemmet og handler mat/klaer/sko? Jeg blir lettere sjokkert over mine venninnner og bekjente (som jo naa begynner aa naerme seg skilsmissetid = har faatt barn nr 2 eller 3, har vaert sammen i over 10 aar osv osv hehe) som braatt har krympet egen idenditet saapass over de 10 aarene at man nesten ikke har raad til aa skille seg, man har nesten ikke raad til aa bo (og ender opp hjemme paa pikerommet hos mor) og som lurer litt paa hvor de "ble av" underveis. Drar den litt langt her, men synes det er viktig at man i hvert fall tenker seg om grundig foer man fjerner sine navn fra baade familienavn, boligskjoeter, selvangivelser (og blir Fru Mannen min) osv osv. For de som er helt trygge paa mannen sin og har har gode juridiske avtaler i boks, evt en klar plan for dersomattehvisomatte, saa betyr jo ikke en liten ting som navn noe, kanskje man er stolt av aa gifte seg inn i mannen sin familie? (da kan man spoerre: er han stolt av aa gifte seg inn i din familie? =o) ) Haaper det da. Og har man giftet seg inn i en FAMILIE? Eller med hverandre. Vi er veldig paa at vi har valgt hverandre, og ikke familiene vaare, for andre er det kanskje omvendt. Vi har dannet vaar lille familie helt paa vaare egne premisser, no strings attached verken her eller der. Vi mottar ingen gaver f.eks. som det ligger forpliktelser bak osv. Meeeeeeeeeeeeen, vi er alle saa forskjellige, og vaar generasjon skal jammen forholde seg til mye rart og har sjelden noen forbilder eller rollemodeller paa noe vi gjoer, saa heng med den som kan.....med eller uten sitt eget etternavn. Lykke til, barn blir det uansett! =o) Saa, det var dagens avhandling, hehe...og bare EN mening, MIN mening, respekt for det alle andre gjoer, som alltid. Viktig det.
Gulp Skrevet 5. juni 2008 #36 Skrevet 5. juni 2008 Vi velger pappaens etternavn til barna våre. Hvis (når) vi gifter oss, kommer jeg også til å bytte til hans etternavn. Føler meg ikke spesielt gammeldags selv om vi gjør det slik... Syns hans etternavn er finest, og det er greit med tradisjoner også.
Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥ Skrevet 5. juni 2008 #37 Skrevet 5. juni 2008 Babyen våres skal ha beges etternavn. Selv om vi er gift så har jeg valgt og beholde mitt etternavn som mellomnavn, og tatt hans etternavn. Så babyen kommer til og hete det samme som meg.
orkidee* Skrevet 5. juni 2008 #38 Skrevet 5. juni 2008 Her skal vi ha mitt mellomnavn som mn og hans som etternavn. Tips til å løse konflikten: hvis man ikke vet kjønnet enda kan man si at hvis jente så er det mammas navn og hvis gutt blir det pappas. Vet mange som har løst div konflikter ang navn, dåp osv ved denne metoden. Bare litt dumt å tenke på det når kjønnet er kjent. (Jeg har forresten muligheten enda siden jeg/vi vil overraskes på sykehuset.)
Lille Lu Skrevet 5. juni 2008 #39 Skrevet 5. juni 2008 Jeg har latt han få mer å si når det gjelder fornavnet siden barna får mitt etternavn (og bare mitt). Viktigere for meg å føre mitt familienavn videre enn for han, han har et veldig vanlig navn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå