Da du var liten... yngre.

[Gjest Zima *2pp*]

Åh, jeg gik kså mey i skog og fjell og alt som liten, elsket å gå , kunne gå i timesvis, eneste grunnen til at jeg ble kjørt var fordi mamma vekket meg så sent at det ikke ble til noe annet. Det var før vi flyttet til oslo da, da var det uaktuelt å gå :-)

[Gjest]

Til jeg gikk i 5 klasse tenker jeg 10 år.

Kan hende jeg sto opp selv før det også, men jeg husker bare at jeg garantert gjorde det når jeg gikk i 5.

 

[Alba44]

Ble vekket helt til jeg var russ, jeg :-P

Altså til jeg flyttet hjemmefra som 19 åring. Hehe...

Men; etter det studerte jeg i mange år og har nå vært i arbeidslivet lenge, og har ALDRI forsovet meg. Så det "skadet" ikke meg". Hehe...

 

Ble aldri kjørt til skolen, og matpakke smurte jeg selv fra barneskolen.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Samme som deg!

Litt for glad i å sove, treg om morgenen..

 

Samme er jeg nå, men.. På en annen måte.

Sover gjerne så lenge jeg kan hvis Daniel ikke har våkna, men står opp så fort han er våken.

Men jeg er treg om morgenen da.. Kan sitte i stua i nattpysj i en time eller no, før jeg har vett til å kle på meg!

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Mamma vekket meg så lenge jeg bodde hjemme, til jeg var 21 år. Men bodde borte på folkehøyskole ett år innimellom der da. Er sikker på at det er derfor jeg ikke er treig om morningen, men står opp med engang klokken ringer. Fordi jeg ikke hadde klokke, men mamma så lenge.

 

Bodde litt i ødemarken jeg da, så tok bussen til skolen- var for langt å gå. Syklet et par ganger i året, eller jeg satt på med mamma og gikk siste delen, tok da bussen hjem.

[Labambie]

Hun begynte jo på jobb før jeg begynte på skolen om morran.. Var aleiene hjemme fra jeg var 10 ca.. Så da hadde jeg vekkerklokke. Jeg måtte gå/sykle uansett vær jeg da.. Og tror nok jeg hadde veldig godt av det!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Bra du trivdes med det, jeg hatet å gå nettop fordi jeg måtte gå, hadde jeg gått fordi jeg likte det så hadde det kanskje vært bedre. Men ofte var det mørkt og brødrene mine gikk alltid fra meg tvert mamma ikke kunne se oss fra huset sitt og jeg syntes det var kjempeskummelt, sekken var alltid tung og full av bøker og om vinteren var jeg kjemperedd for å gli og falle:S

Steike jeg er så glad jeg ikke er barn lengre:)

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Skulle svare på dette tidligere i dag, for jeg spurte faktisk mamma om dette da hun ringte meg i dag tidlig. Helt fra jeg var bitteliten har jeg vært vanskelig å vekke…da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs var faktisk vekkerklokka mi kraftigere en røykvarsleren, men det hjalp ikke å få meg opp. Så mamma vekte (eller…forsøkte å vekke) meg vel helt til 3. året på vgs…de dagene jeg måtte dit kl 8. Da kjørte hun meg også siden jobben hennes var helt ved skolen. Men jeg sykla ofte til skolen, tok ikke særlig lang tid og mye bedre å sykle hjem enn å gå. På barneskolen på Island blei jeg kjørt fram og tilbake pga avstanden, i Norge gikk/sykla jeg selv. På den første ungdomsskolen var det skolebuss eller mamma som kjørte. Og på den andre ungdomsskolen sykla jeg nesten hver gang. Var mamma som pleide å lage nista mi.

[Gjest]

Som det B-menneske jeg er ble jeg vekka hver dag frem til jeg flytta hjemmefra da jeg var 16. Etter det ble det vekkerklokke

[Arb.ledig husmor]

Måtte klare meg selv fra 4.klasse... Mamma ringte som oftest hjem da, for å forsikre seg om at vi var oppe.. Og da var det min jobb å få min 2 år eldre bror opp... Mamma hadde smurt matpakke til oss...

[Kaffemocca]

Til jeg var ca 10 tenker jeg, tok buss til skolen hver dag da den lå 4 mil unna.

[Northernlights]

Jeg kan ikke huske at hun vekket meg. Tror jeg vekket meg selv fra tidlig i barneskolen.

[Gjest]

Eg blei kanskje vekket fram til 4 klasse, sånn i ny og ne. Synest å erindre at eg for det meste stod opp av meg sjølv. Husket eg fekk ein skikkeleg fin vekkerklokke av onkelen min. Så den blei flittig brukt.