Gå til innhold

Trenger litt trøst..


Thessa og Bebbis

Anbefalte innlegg

Det går nok bra! Vi MÅÅÅÅ prøve å slutte å stresse sånn! Snakker mest til meg selv nå. Det er jo ikke bra for den lille det heller. Jeg driver med noe hele tiden nå for å få tankene vekk fra det! :-) Vasker og rydder og vasker og rydder! ;-) Rent blir det da.. Hehe.. Men jeg vet følelsen så absolutt! Når man har mistet før vet man ihvertfall hva det vil si å være nervøs.. Men det går bra!! ;-)

 

Uglemamma, du må slette litt meldinger i innboksen din! :-) Jeg får ikke skrevet til deg ;-(

 

Klem til dere alle ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

INFO, til de som er nysgjerrige ;-)

 

Jeg mister lille spiren imagen idag. Det hele startet for to dager siden, med skikkelige mens smerter på ene siden av magen. Hadde bittelitt rosa i trusen, men det kom og gikk. Kontaktet lege og de sa de trodde det bare var livmoren som utvidet seg. Natten etter hadde jeg så vondt at jeg ikke fikk sove. Ringte legevakten igjen og de sa så lenge det ikke var blod så var det ingen grunn til bekymring. Og at jeg skulle ta noen paracet og prøve å slappe av. Når jeg våknet igjen etter kanskje 3 timer søvn var det rosa tilbake i trusen. Veldig svakt, men smertene var skikkelig intense. I løpet av et par timer var det rosa blitt litt mer rødt og jeg skjønte hva som var på vei. En time til og jeg kjente noe som "løsnet" langt innen i fra. Og da datt det ut en STOR klump! Og masse masse blod og slim. Skal på sykehus imorgen tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke alt kommer ut av seg selv må jeg enten ta en utskrapning eller noen tabletter. Håper på sistnevnte. Liker ikke narkosen.

 

Da er det over.....

 

Etter 4 uker med et emosjonelt helvete er det faktisk mer godt enn vondt akkurat nå. Jeg tror reaksjonene kommer senere.

Blir nok bra å få snakket med noen imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så tragisk:( Føler med deg. Jeg har sneket meg inn her fra ferbruar klubben. Har hatt blødninger i det siste og skal på ultralyd i morgen. Eller dvs om et par timer. Er lys våken og sømfarer internett for informasjon. Det å ikke vite er rett og slett pyton:( håper det går bra med dere alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så veldig, veldig trist at det måtte ende sånt :( Håper du har noen gode å snakke med og som støtter deg når/hvis reaksjonen kommer. *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å nei.... Fine damen.... Jeg skjønner godt at det nesten er mer godt enn vondt akkurat nå, et svar er bedre enn ikke å vite...Men jeg hadde da virkelig håpet at svaret ditt skulle blitt annerledes.... Håper inderlig du slipper unna dette så lett som mulig,- at du emosjonelt har rast fra deg i ukene som har gått og at du slipper narkose og flere vondter...

 

Jeg tenkte og trodde at det skulle gå bra med deg,jeg nå,vennen..... Ta vare på deg og kom fort tilbake inn hit.... *Klappe på*

 

(Jeg får svar på hva som foregår i magen min om en uke...Jeg kjenner følelsen med at et svar er bedre enn ingen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer info.

 

Uff, for en dag. Jeg dro på sykehuset idag tidlig, på vei dit fikk jeg SKIKKELIG (da mener jeg Mensenvondt ganger 10) smerter. Kjente at en stoooor klump var på vei ut og akkurat som kroppen ville presse. Kom meg endelig inn på sykehuset. Løp bort i skranken og fortalte at jeg hadde jævelig vondt. der satt det ei sur drittkjærring som ba meg sette meg ned å vente, det var tross alt folk forran meg i køen. Satt meg ned og samboeren min masserte ryggen min. Kjente at jeg måtte på do så jeg reiste meg opp, og da FOSSET det ut! Fylte bindet og det rant ut av buksebenet og på gulvet. Løp på do og blodet rant som en foss. det hørtes ut som jeg tisset lissom. Ble kjempe svimmel og kastet opp og fikk dratt i den nød snora som hang der. da kom to løpende leger til meg og la meg på en båre.

 

Så var det inn til en lege som så at det fortsatt var foster annlegg og fostersekk i livmoren, og at vi måtte stoppe disse blødningene.

 

Så ble jeg båret inn på et annet rom med masse leger og sykepleiere. Fikk noen tabletter og kanyle i armen. Masse smertestillende. Fikk også noe jeg skulle slappe av på. Ble helt svingstang og de kjørte meg ut i en "operasjonssal" ga meg narkose og tok en utskrapning.

Våknet etterhvert, gråt og gråt. Føler meg helt tom!

Er helt utslitt, 4 uker!! 4 uker!! Uten å vite om det imagen har levd.. Det tar på det altså.

 

Men nå blør jeg "normalt" til å ha en spontan abort. Smertene har avtatt. Fy faen, å vondt det var. Legene forklarte at det var rier. ihvertfall noe lignende smerter. Ihvertfall har jeg aldri hatt så vondt før. Og aldri har jeg sett så mye av mitt eget blod. Og de klumpene var så store at jeg måtte presse de ut! Skulle gjerne vært denne opplevelsen foruten.

 

Jeg mistet så mye blod at de vurderte blodoverføring. :S Det er spookey.

Så nå skal jeg hvile noen dager. Fikk 3 dager sykemelding av sykehuset, men jeg håper jeg kan få mer av fastlegen jeg skal til imorgen. Har ikke lyst å jobbe nå for å si det sånn.

 

Men, jeg kan bli gravid! :D Det er jo bra. og da er det jo bare å prøve igjen.

 

Lykke til alle sammen. Jeg henger litt her inne uansett jeg. :-)

 

Go`klem fra Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff!! Dette var trist å høre! Det må ha vært en svært traumatisk opplevelse for deg!!! Hvor langt var du på vei? Ønsker deg alt godt videre og håper det ikke er lenge til du dukker opp på sidene her igjen med en ny lien spire!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, stakkars deg!

Dette hørtes helt forferdelig ut. Jeg håper du takler det bra tross alt (høres jo ut som om du gjør det), og lykke, lykke til med neste forsøk!!! Håper det skjer fort, og alt går nok bra neste gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kommer man seg videre? Jeg skjønner bare ikke hvordan dette skal gå. Jeg er så sliten etter disse ukene i uvisshet at jeg omtrent er redd for meg selv. Føler nesten at jeg ikke er meg lenger.

 

Hvor lenge får jeg mulighet til å være sykemeldt? Jeg vil ikke på jobb. Vil ikke, orker ikke.

 

Hvordan skal jeg komme meg opp igjen? Er jeg utbrent? Er jeg bare sliten. Jeg er bare tom. helt tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg synes skikkelig synd på deg... Husk at du har mange nye forsøk, og det kommer nok til å gå fint neste gang! Si til legen din nøyaktig det du skrev her så skjønner han nok at du trenger lengre tid på å komme deg.

Har du noen å snakke med? Man kan jo gå inn i depresjoner av mindre, sørg for å snakke skikkelig med legen din om hvordan du har det...

 

Lykke til fremover!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har svart deg på pm...Men føler for å klappe litt på deg her også,vennen.... Så urettferdig at du først måtte gå så lenge og ikke vite,- for så å gå igjennom noe så brutalt.... (Skulle gjerne kverket alle sure kjerringer som har med folk å gjøre!) .... Dette må ha vært en prøvelse jeg ikke kan sette meg inn i en gang... Du skal bare se at det var for å teste styrken din og at du får trillinger neste gang....*Trekke forsiktig på smilebåndet*.....

 

Sørg for å få mye hvile og prøv å samle tankene dine... Ikke engang snakk om at du skal tilbake på jobb om tre dager, bli hjemme og finn tilbake til deg selv. Jobbe kan du gjøre når du er klar for det. men kom deg tilbake dit etterhvert,bare ikke for tidlig.

 

*Klappe på* Natta,vennen....Håper du får lyse drømmer i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg føler utrolig sterkt med deg! Den legen hørtes ubarmhjertig ut. Jeg råder deg til å oppsøke en annen lege snarest. Kanskje vet du om en hyggelig jordmor som kan anbefale en fin lege for deg?

 

Ønsker deg iallefall masse, masse lykke til!!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...