Det absolutt dummeste jeg hører her inne er

[Anonym bruker]

Det som irriterer meg mest på bim/dib er at folk er så kjappe med å slenge med leppa til ukjente. Hadde dette vært ei venninne eller en bekjent som hadde sagt disse tingene, så hadde dere ikke flydd i strupen deres, rett og slett fordi man respekterer dem! Tviler på at noen kaller venninna si for jævla fittekjærring i en diskusjon osv..

Har man ei venninne som røyker i svangerskapet, kan det hende man nevner at det er dumt til henne. Men ikke f*#n om man sier at du dreper barnet ditt, eller du burde aldri fått barn osv, slik man hører her inne.

[Anonym bruker]

signerer her, jeg også.. haha..

[Anonym bruker]

Jeg går bare ut i fra at de som er kjappe med å slenge dritt her inne har de største problemene privat, og i desperate vendinger forsøker å gi inntrykk av noe annet, eller det stikk motsatte da.

De er så tøffe atter...

Hadde de oppført seg slik privat hadde de blitt slått rett ned.

Så jeg er enig med deg anonym 20.32

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da jeg ble mamma.. og da bannet jeg aldri, og trodde at det var omtrent bare jeg selv som visste hva som var best for barn. Ikke så ille da.. men jeg reagerte veldig på de som IKKE gjorde som det sto i boka, eller som helsesøster sa.

 

Nå er jeg 33, har tre barn - og dessverre så banner jeg, noen ganger foran barna til og med. Og vi gjør ikke alltid ting etter boka, men det som føles riktig for oss. Det var feks helt umulig å ha bakovervendt bilsete, da vi ikke hadde egen bil, og jeg brukte en time på å feste stolen for å bli fornøyd da den sto bakovervendt. Sove sammen med barna har jeg gjort fra tid til annen, men de er alle 3 trygge barn som tørr å sove alene uten lyset på osv.

 

Chips... det er ikke hverdagskost - men vi er vel innom Burger King 3-4 ganger i året kanskje. Man trenger jo ikke bli fanatisk for å bli en god mamma eller gode foreldre da Noe kan føles riktig for noen, mens andre kan synes at det er helt uaktuelt. Man ødelegger jo ikke barna selv om man skjemmer dem bort litt, eller gir dem usunn mat en sjelden gang. Verre er det når mor er avhengig av cola, og barnet får cola hver dag... eller barnet får is, kjeks, chips osv for å ikke grine. Kjenner noen av den sorten også =)

[Anonym bruker]

Hvis det er meg du sikter til, så mente jeg motsatt, at det er de "voksne" som gjør "feile" ting i noens øyne, som f.eks. å banne osv.

At kanskje de unge som ikke har så mye livserfaring og tror at livet er en dans på roser ikke helt forstår at andre gjør ting som ikke er helt "lov". Å nevne en 19 års gammel førstegangs mor var mer for å poengtere...eh.. poenget mitt.

 

Summar summarum, jeg tror nok de eldre er verstingene og er helt enig med deg!

 

HI

[Anonym bruker]

Åh, så enig... Mange her som er sååå kjappe med å rakke ned på andre med flåsete kommentarer og meninger.

 

De som mener de har rett til å snakke slikt til andre mennesker og at de er slik i det virkelige liv fordi "de bare er slik", og det må folk bare godta, viser liten selvinnsikt og bryr seg lite om menneskene rundt dem...

 

Jeg liker ikke voksne folk som banner foran barn. Hva de nå måtte brøle ut av seg ellers, må nå være opp til dem..

 

Mennesker som kaller andre skitne skjellsord i mangel av argumenter er rett og slett umodene og barnslige...

[Chezka]

Som ung førstegangsmamma hadde jeg mange visjoner om hvordan jeg ville oppdra mitt barn. Jeg leste om barneoppdragelse, diskuterte og mente mye.

 

Som forelder forsøker man å forme barna sine til å bli gode, ansvarlige mennesker, men dessverre vet man på det tidspunktet lite om hva det er som virkelig former barna.

 

For det er ikke "oppdragelsen" vi forsøker å gi barna våre som former dem - det er måten vi selv oppfører oss på som er den viktigste og altoverskyggende oppdragelsen. Dette ser man klart når barna vokser opp og blir unge voksne. Det man forsøkte å oppdra dem til er så godt som borte, istedet har du foran deg en kopi av deg selv og dine holdninger.

 

Man kan forsøke så mye man vil å dekke over egne svakheter, og tro at det man gjør uten at barna vet det ikke betyr noe, men alt koker ned til at det er dine egne holdninger som videreføres til dine barn.

 

Og hva er dine holdninger? Hvordan oppfører du deg overfor andre mennesker? Hva kan du tillate deg å kalle et annet menneske?

 

Selv om du sørger for at barna ikke hører deg når du snakker nedlatende om andre, eller kaller andre mindre flatterende ting, så sier dette noe om dine holdninger til andre mennesker. Og det er nettopp dette du viderefører til dine barn - tro det eller ei!

 

Det spiller ingen rolle om du kun kaller noen en "fittekjærring" på et anonymforum, men det spiller en rolle at din grense er der at du kan tillate deg å kalle et annet menneske - på internett eller i virkeligheten - noe slikt. Det har med holdning å gjøre - og jeg kan garantere at til syvende og sist er det DET barneoppdragelse handler om.

 

Og det er en skremmende oppdagelse!