Definisjon av "å være sliten" i 2008...

[en mamma:)]

jeg blir sliten av min premature tenåringsdatter jeg:( snart 8 år, men tror hun er verdensmester... og min svigermor:(

husarbeid, en 2 åring, en på 7 mnd og alt d andre fikser jeg greit:) bare moro...

 

[hit og dit]

Eg er veldig enig med dere to. Mor mi har i alle år klaga over å vera sliten. Ho jobber fine tider, har to heimebuande veloppdragne tenåringer og eit lettstelt hus, for ikkje å gløyme mann i nordsjøen som er mykje heime. Det irriterer langt inni margen å høyre på.

 

Alle er slitne i blandt, men det høyrer til livet. Ein blir meir opplagt av å lufte hodet litt enn å syte.

[Guttemamma til tusen :)]

tror vi legger forskjellig mening i ordet "sliten". Ser at flere her bruker "sliten" i stedet for "lei"... mange kunne heller ha skrevet ...jeg er lei av....

 

jeg jobber 100%, i tillegg til ta sykepleien, så jeg sitter nå med hovedoppgaven hvert ledige øyeblikk. Når jeg henter gullet i barnehagen klokken halv fire så går vi hjem, lager middag og ur for å leke. Når han er vell i seng (skjelden uten diskusjon) så er rydder jeg det overflatiske, før jeg setter meg til med oppgaven..

 

Jovisst..det er mye og gjøre..men det er så vanvittig deilig å legge seg når hele kroppen og hodet lengter etter senga og jeg sovner før jeg treffer puta. Er jo "sliten" på slutten av dagen..men våkner da uthvilt med ny energi neste morgen!

[Gjest]

Det får ikke an å sammenligne dagens mødre med våre bestemødre. Samfunnet har endret seg stort, og forventningene er mye større i dag enn da. Ja, de hadde det nok veldig hardt fysisk, med gårdsarbeid, torvsanking osv, og mange barn som de oppfostret. Men da glemmer vi at barna var med og hjalp til i mye større grad enn nå, barna var mer selvstendig enn dagens barn, og grad av regninger som skulle betales var mye mindre enn i dag. I dag har vi kanskje mindre fysisk arbeid, men jøss så mye flere forventninger vi har på oss. Forventninger til å være den perfekte mamma, den perfekte husmor, den perfekte partner, den perfekte venn, den perfekte arbeidstaker, den perfekte kropp, den perfekte garderobe, det perfekte hus, den perfekte jobb osv... Og så har vi kravene til å alltid være mer effektiv, ellers henger jobben eller ekteskapet i en tynn tråd... For ikke å snakke om at man må vise seg som perfekt mamma, ellers kommer dibdamene og tar oss, eller ringer barnevernet, for intet annet enn perfekt er tillatt...

 

Så jeg synes vi har lov å si vi er sliten av og til, at noen ganger vokser ting oss over hodet, og at der av og til er lov å la masken falle.

[Scorpiogi]

Jo mindre en gjør jo mer sliten blir en ja!

 

 

Gjør ikkeno' jeg for tiden, og føler meg helt ute å kjører.....

Passe på min herlige 2-åring, han er snill som et lam, ruger på poden, men kan ikke si jeg har grunn til å bli SLITEN! Er nok bare heller mangel på motivasjon....

 

[Gjest Vår08]

Jeg er vanvittig sliten, men det sitter for det meste i hodet. Egentlig er jeg bare drittlei av å vaske klær, moppe gulv, rydde, brette, folde, stable og alt annet husarbeid. Det ender som oftest med at jeg synker ned en eller annen plass mens jeg mumler noe om at "ikke nå... jeg er så grusomt sliten...". Lei og Lat, dessverre

 

Av og til er jeg selvfølgelig virkelig sliten og, men for det meste er det lei det går i.

[Mrs Smutt & Smilende]

Nå er vel vår levealder noe høyere enn de for 70 - 80 år siden også.

Dessuten kunne jeg helt fint greid å holde barndomshjemmet til bestemoren min i orden, 2 rom i et bryggerhus! De var fattige ja.

Jeg takler å være sliten, men søvnmangel over lang tid går dårlig.

[Gjest]

Vel, nå er krava noe helt annet enn det de var for 70-80 år sia også vil jeg si.

Den gang var det akseptert at unger ble satt til arbeod fra de var ganske små, mor trengte kun å peke på "riset" bak døra for at ungne skulle være stille og høre etter. Ungene var ute fra morgen til kveld uten foreldrene fra de var ca 4år, foreldre brukte ike halve dagene på å kjøre og hente unger på diverse fritids tilbud, springe i FAU møter osv osv..pluss være i full jobb...

Mor hadde heller ikke samme presset om å se ut som en "million dollar" sånn som det har blitt i dag, med timer på helsestudio for å trimme kroppen tilbake i shape igjen.

Det var også enten å bite tenna sammen, eller svelt i hjel...

 

Tror at enhver tid har sine utfordringer.....i dag anneledes en før, men foreldre i dag har like god grunn til å være slitne som de var før i tida....om enn kansje mer psykisk enn fysisk slitne, noe som faktisk på et vis er verre..

 

 

 

 

[Masaili <3]

Her er min hverdag som gjør meg ganske sliten:

 

-Studerer 100%

-Er alene 2 uker i strekk med to unger på 2 og 4 år. (mannen jobber 2 uker på og 2 uker av)

-Jobber som tilkallingsvikar i barnehage, jobber endel (60-70% tilsammen).

-Yngste er våken 3-4 timer nesten hver natt, så tilsammen sover jeg vel mellom 3-5 timer i døgnet.

-Mye sutring og mas etter pappaen når han er vekke.

-For tiden har minste hatt vannkopper, når hun ble bra fikk eldste det, og da sier det vel seg selv at vi har noen slitsomme dager og netter for tida.

 

Men! Jeg er ikke så sliten som jeg burde vært kanskje, jeg holder meg selv på et nivå der jeg ikke "har lov" å være sliten. For jeg har ingen som kan kommer å overta når mannen er vekke på jobb. Så da stiller jeg meg inn på autopilot når det er som verst, og klarer meg ganske bra!

Da er det deilig når mannen min kommer hjem og tar over nettene og mye av husarbeidet slik at jeg får hvile og lese til eksamen!

[Gjest]

Autopilot er ordet ja.....den funker bra til det daglidagse "ikke tenke slitet" i hvertfall...jeg er sikker på at våre oldemødre gikk på autopilot store deler av tida...

 

[sannamin*]

Stor forskjell på 70-80år tilbake i tid og hvordan samfunnet er nå. Andre krav og begge jobber gjerne fullt i tillegg til å ha småbarn.. Men de måtte jobbe for føden alle sammen vil jeg tro. Et hardt liv ja. Regner med at velferdssamfunnet ikke hadde kommet enda da!

Personlig blir jeg mer sliten i hodet av dager med stress,mas og jag. Selv mener jeg det er den enkeltes valg om hvordan en vil leve og ha det som avgjør hvor sliten en kan bli. Selvfølgelig skjer det ting i livet der vi ikke kan kontrollere slikt (sykdom, uforutsette ting) som vi blir slitne av. Men verst for meg er for lite søvn. Da blir jeg helt fjern. Jeg har det ganske fint nå med 1 unge og er hjemme og koser meg. Ja det kan være rotete, men jeg trenger ikke ha et strigla hjem hele tiden. Har ikke så høye krav til meg selv og tar ting med ro når det trengs. Noe annet med svigerinna mi:)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Tja, muligens er forventningene til oss mødre høyere nå enn før...

Men hvem skaper disse forventningene, da? Er ikke det oss selv?

Om jeg føler for å gå ut uten sminke eller la vasken stå en dag ekstra selv om skittentøyskurven svulmer over; ja, da GJØR jeg det! Uavhengig av hva andre måtte mene. Så det så!

[hit og dit]

Eg er glad eg ikkje setter så stort press på meg sjølv som andre her inne. Det høyres veldig demotiverende ut.

[Blue Lady]

Jeg merker jeg blir mest sliten av å tenke, tenke på alt jeg burde ha gjort og hvordan ting bør være. Dette i følge idealene i samfunnet og kanskje særlig her inne.

Jeg prøver å senke kravene og ikke gi etter for tankene om å ha alt perfekt. Det fungerer godt for min del. Det viktigste er tiden med barna!