Kunne DU ha vært surrogatmor?

[du og jeg og vi to]

Ja, jeg kunne nok det. Jeg diskuterte det med ei venninne da vi gikk gravide - og hun var veldig negativ. Men jeg tror nok jeg kunne ha klart det. Enten for søstra mi, eller for mye penger. Enten godhjertet eller grisk liksom;) Jeg hadde et greit svangerskap og en grei fødsel. Knyttet meg mye til mini i magen, men jeg visste jo at han var min. Og det var ikke før etter fødselen - når jeg holdt han inntil meg og bare kjente hvordan vi hørte sammen at de ordentlige følelsene slo inn. Skulle jeg ha vært surrogatmor tror jeg babyen måtte få komme rett i armene på den som skulle være mamma for babyen.

[mamman til to gutter]

Jeg kunne ikke gjort det, men hvis jeg først skulle gjøre det, så tror jeg nesten heller jeg ville gjort det for noen ukjente. Barnet vil jo uansett aldri bli mitt, så heller at det vokser opp langt unna meg enn at jeg må se det ofte fordi det er søster/venninne som er mammaen.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ja.

[mamma-til-4]

Tanken er god og jeg er ganske positiv til det.....MEN om jeg hadde klart det er jeg ikke sikker på.

[jordbærsjokolade]

Jeg virkelig hatet å være gravid men ja, jeg tror jeg kunne gjort det for søsteren min og enkelte av venninnene mine

[Chiabatta]

Nei, og det er ikke bare fordi jeg hater å gå gravid, men man får morsfølelse mens man går gravid.

[høstbarn:)]

Aldri i verden!

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg kunne nok gjort det for broren min, om jeg kommer godt overens med den framtidige dama hans, og de ikke kan få barn på naturlig måte.

 

Å være gravid var den beste tiden i livet mitt! Kunne godt tenkt meg å oppleve det en gang til, men vi skal ikke ha flere barn selv.

 

Men så er det fare for komplikasjoner og slikt som man må ta med i beregningen, og et svangerskap er jo en stor påkjenning for kroppen.

 

Vi måtte også hatt en kontrakt som dekket alle tenkelige og utenkelige sider av saken, slik at det ikke oppstår uenigheter etterpå.

[(S)TinkerBelle <3]

ja det tror jeg, om det ikke var for at jeg er en slik dårlig gravid person som haaater forandringene i kroppen som kommer med graviditeten. hadde faktisk ikke noe spes forhold til lille når hun lå i magen annet en at hun var mye lettere å ta med seg da.. haha.

 

 

[Masaili <3]

Jeg kunne sikkert klart det. Hadde ikke noe imot å være gravid eller føde, de skikkelige følelsene kom jo ikke før babyen ble lagt på brystet og sånn etterhvert, så jeg hadde klart det fint tror jeg!

[Gjest Nordavind fra sør]

hadde aldri klart det nei.

[Gjest]

Med ekstrem svangerskaps kvalme og mislike å være gravid så er nok ikke jeg det beste valget som surrogatmor nei...

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Jeg påstår iallefall det.

 

Kunne virkelig tenke meg å være surrogatmor.

[Gjest]

nei det kunne jeg nok ikke vært

[Gjest]

Nei, aldri i verden.. Kunne donert egg til min søster hvis det hadde vært behov for det...men ikke båret fram og født et for henne...uansett hvor glad jeg er i henne..

 

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Svangerskap for meg er det samme som å være "bundet" til sengen i nesten ni mnd. før fødselen blir satt igang fordi kroppen er så nedslitt at om man venter lenger vil den ikke tåle en fødsel.. Og om man da klarer det så skal man uansett ikke få beholde barnet.

 

Dvs. man kan kanskje få betalt, men.. ingen penger i verden er verdt det marerittet der og så i tillegg å ikke skulle beholde barnet..

 

 

[*bolla pinnsvin*]

For søstrene mine hadde jeg gjort det uten å nøle. Jeg vet hvor fantastisk det er å ha barn og ville ha hjulpet dem hvis jeg kunne.

[Gjest]

Jeg ville gjort det for venninna mi, hun har endometriose og kan antagelig ikke få barn på "gamlemåten".

[mockis me]

Må nok dessverre si nei.Om det hadde vært nær familie hadde jeg hvertfall ikke klart det.Å måtte se andre te seg av et barn jeg har båret under hjertet og hatt nær kontakt med i ni mnf, tror jeg hadde vært vanskeligere å takle pga de forskjellige følelsene jeg hadde hatt ovenfor den nære familien og barnet som biologisk sett ikke er mitt.En knytter seg vanligvis så sterkt til fosteret at tanken på å gi det fra seg blir helt surrealistisk.Syns derimot at det er fantastisk for de som får det til å funke men personlig hadde jeg nok taklet det dårlig..

[*dum&deiLig*™]

Hadde jeg hatt null svangerskapsplager, så ja. Jeg har ett barn, og hadde et svangerskap som var helt jævlig. Jeg vet ikke om jeg klarer å gå gjennom et svangerskap til for meg selv engang, så NEI.