Diskuterer litt med ei venninne her, ang yrkesvalg/kall og motivasjon.

[Gjest]

Ja, men når en diskuterer lønn i forhold til utdannelsesvarighet, så er det stor forskjell om utdannelsen er 7årig eller om den tar 7 år å få.

[Gjest]

hehe..var egentlig hennes ord da ;-)

 

Jeg ramsa bare opp det jeg skulle igjenom til henne og hun brøt ut med MINST 7ÅR før du er ferdig????? det ER 5 års utdanning. 3år fulltid sykepleie og 2år Jordmor, pluss et praksisår i mellom....det er det eneste "håret i suppa" for meg....at jeg må ta et års"pause" i skolegangen. Hadde gjerne sett at det var 5års løp i ett.

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Støtter Ugl@ her! Jeg kunne lett ha utdannet meg til et høy status-yrke med fet lønn, men for meg er det viktigste å ha en jobb man trives i. Nå er jeg så heldig at jeg har en jobb jeg elsker, den er virkelig et kall! Er kanskje ofte sånn i kunst- og kulturyrker, man blir ikke "tilfeldigvis" ballettpedagog, skulptør eller fiolinist - man blir det fordi man MÅ på et vis.

Jo, det er greit med penger. Men det er ikke alt...

[Gjest]

hehe...det var HUN som var ryste over lønna og tida det tok før man var ferdigutdanna...jeg skjønner at slik er det i offentlig sektor.

 

 

[Gjest]

Ikke sikkert du kommer inn på jordmor heller med bare 1 år praksis. Og det er nok 1 år i full stilling. Ofte må en ha annen utdanning i tillegg for å ha nok poeng for å komme inn på videreutdanningene.

[Gjest]

Ja, det er jeg klar over. Men det får ta den tiden det tar. Får legge et godt grunnlag når jeg skal gå sykepleien, kommer ikke til å slappe av og nøye meg med å stå til eksamenene ;-)

 

Nå legges alt til rette for at det skal gå greit, samboeren starter i vanlig 8-16jobb og barna har fått fulltidsplasser.

 

Ikke 100% sikker på at jeg kommer inn på sykepleien heller med en gang. Men om det så tar meg 10år å nå målet så er det helt ok. Som 40åring har jeg fortsatt 27år til jeg blir pensjonist :-)

 

[Gjest]

Heldigvis er det bare eksamen i sykepleiefag som teller når du skal ta videreutdanning. Karakterene i de andre fagene teller ikke i poengregningen.

[Gjest]

Det var godt å høre :-))))

 

Jeg har jo gamle synder jeg drar på nå, rett og slett latskap som ødela norsk og matte karakteren min den gang ;-) Håper jeg slipper å ta opp fag igjen. Men tror jeg kommer inn greit hvis det er slik som de to siste opptaka, da ligger jeg svært godt ann. Men nå vet jeg ikke årets snitt enda, så dette er 2mnd med pinsler for meg rett og slett og tenners gnissel. Men gjort er gjort og spist er spist.

 

Er nå eldre og noe mere motivert og klokere ;-)

 

[anonym dib'er]

Har sendt deg en pm

[Gjest]

Mener at i sykepleierutdannelsen er det jo flere eksamener som eksempel anatomi, ernæring, farmakologi, sosiologi osv, i disse fagene teller ikke eksamenskarakterene i opptak til videreutdanningene. Det er kun eksamenskarakterene i sykepleiefagene som teller.

[Gjest]

Hei Ugl@

 

Jeg har fått med meg at du enormt engasjement ifh til dine studieplaner og at du har funnet det rette yrket for deg. Og heldig er du, for det er sikkert noen der ute som aldri fikk opplevde den følelsen og da er det også vanskelig å forstå hvorfor du velger å utdanne deg over en lang periode og starter med en lønn som "ikke er bra nok". For mange er det også vanskelig å utdanne seg på nytt når man allerede har vært arbeidsaktiv i mange år (mtp lån og øk forpliktelser) og det gjør det vanskeligere å forstå slike valg som du nå har tatt.

 

Men du har muligheten, engasjementet og en sunn synsvinkel synes iallefall jeg. Lønna ligger ikke bare i pengene, den ligger også i det personlige utbyttet. Jobben er en viktig del av livet, det har så mye og si. Hvor usunt er det ikke å mistrives på jobb selv om man tjener masse penger? Stå på og lykke til med studier!

[Lekamøia]

I dag kan jeg si meg veldig enig med deg, etter å ha fått erfare hva som er viktig i livet (for meg i alle fall). Jeg fullførte ikke utdanning, men fikk jobb først innen det jeg brant for, men ufaglært.

 

Etter noen år fikk jeg jobb innen privat næringsliv med god lønn. Der har jeg stadig fått nye jobber, god lønn og en del goder. Men det har på ingen måte vært jobben i mitt hjerte. Nå, etter mange år der, har jeg endelig lært, at god lønn gir ingenting annet enn grei økonom, så lenge du ikke trives med det du gjør.

 

Jeg velger nå med hjertet. Det innebærer mindre lønn, men masse trivsel. Å glede seg til hver eneste dag på jobb er ubetalelig Og for meg betyr det å få faglig utfording innen det jeg brenner for mer enn status og høyere lønn.

[Tøysetipp]

Jeg vil bare fortelle deg at det kan hende at du forandrer mening underveis i løpet av studiet. Jeg skulle også bli jordmor. Selv om læreren jeg hadde på sykepleien mente jeg burde vente og se an. "Det sier dem alle sammen" lød hennes kloke ord. Og jeg ble altså ikke jordmor. (takk og pris for meg) Etter et par år i yrket skiftet jeg helt og begynte på førskolelærerutdanningen. Jeg hadde planer om å ta et siste år med 6-10 års ped å bli lærer på barneskolen,men endret nok en gang planer underveis og skal starte på mastergrad da jeg er ferdig utdannet til året.

 

Men, det er helt klart en motivasjon og en drivkraft som kan få deg til å yte det lille ekstra!.. Stå på og lykke til! Blir noen spennende mndr. for deg. :-)

[Lekamøia]

Det skal selvfølgelig stå økonomi, ikke økonom

[Tøysetipp]

Og hun venninnen din får nå bare jobbe offshore og tjente godt med penger. Og du studere..

 

Men, jeg må jo si at hun ikke virket spesielt oppmuntrende til ditt valg. Jeg ville nok formulert meg noe annerledes. Dessuten vet da alle penger ikke er alt her i livet - og at vi har forskjellige interesser og behov.

[Gjest]

Det kan skje alle, kjenner også to som ombestemte seg under studie tida, men kan si at de kke var en brøkdel så "gira" som jeg er.

 

Har selv født tre barn, en fordel og var da mye mere opptatt av hva jordmor foretok segg enn av mine egne smerter.

Er etter samtaler med ei som er jordmor jeg har bestemt meg for dette. Er klar over de negative aspektene og ansvaret det er. Det er jo ikke bare liv det handler om, men også død av og til, men det å være der i alle situasjoner og hjelpe mennesker i sorg er også en del av yrket.

 

 

[Gjest]

Ja takk begge deler. =)

 

Neida, trivsel er det viktigste. Om man får god lønn er det bare et pluss. Jeg er i utdannelse og kommer til å få god lønn om jeg tar i et tak etterhvert. Jeg synes det er superspennende, men om lønna hadde vært dårlig tror jeg at jeg hadde valgt noe annet fordi studiet er så tungt.

 

(Syens offshoreansatte fortjener lønna jeg da, mye er jo faktisk risikotillegg. Grunnlønna er ikke så høy.)

[Rumpleteazer]

Er faktisk enig med vennina di, heller utdanne seg til en godt betalt jobb og kanskje jobbe 60% stilling, en og jobbe ræva av seg for nesten det samme som en butikkansatt har.

 

Dessuten synes det ikke var så lenge siden du brant for og bli helsesekretær ?!?

[KineMor ♥C&M&O♥]

Husk at helsearbeidere får sin lønn i himmelen! Hehe;) Det er i hvertfall det jeg trøster meg med:):)