Diskuterer litt med ei venninne her, ang yrkesvalg/kall og motivasjon.

[Gjest]

Jeg mener at det er hovedsakelig to ting som driver folk, enten penger eller interesse/ kall.

Hun mener det er regelrett galskap av meg å utdanne meg i ca7år for å da ha en startlønn på ca 300 000 ( blir ofte mer pga skift ordninger).

Hun har ikke fullført noen utdanning og tjener ca 5-600 000, jobber offshore. Flott for henne! Men jeg har ikke noen interesse for å jobbe på en plattform.

 

Prøver å forklare henne dette med at penger er ikke det som driver meg, men jeg føler en brennende interesse og et engasjement for dette jeg har bestemt meg for. Jeg trenger ikke tjene en mill i året for å være lykkelig. Så lenge vi har ok økonomi og klarer oss godt så er det godt nok.

Jeg tror ikke at hun vil klare å forstå dette uansett hvorda jeg forklarer henne dette, for hun er så forbanna opptatt av disse pengene.

 

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Jeg hadde ikke utdannet meg i 7 år til en jobb med dårlig lønn, ei heller hadde jeg giddet å hatt en jobb jeg ikke likte, men som var bra betalt. Så litt enig med begge to

[Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp*]

Jeg ville bli sykepleier, men lønnen er så dårlig. Derfor skal jeg bruke 6 år på å bli cand pharm istedet .

[*bolla pinnsvin*]

Må bare legge til at jeg er økonom og vi er vel en gjeng som sjelden har noe kall

[Gjest]

Hva er det?

[Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp*]

og for meg er det viktig med en god lønn forresten. og at jeg trives. jeg vil ikke trives i et lavtlønnet yrke, det ligger ikke for meg.

[Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp*]

Det er master i farmasi

[Grorüd..]

Enig med jau....

Men skjønner jo hva du mener da.. For hvis det er det du vil, så er jo det det eneste som betyr noe.. Hun er sikkert bare kry over at hun har "lyktes" selv om hun ikke tok noen utdanning.. Noen har flaks.. Noen må "jobbe og slite" mer enn andre..Sånn er det..:/

[Gjest]

hehe, man må være VELDIG intressert for å gidde det.

 

Jeg vil nok tjene litt mer etterhvert, men det spiller liten rolle. Driter i penga, vi klarer oss greit på en inntekt også :-)

 

 

[Gjest]

Helt greit for meg at hun tjener godt....selv om jeg ikke synes det er fortjent EGENTLIG...men sånn er det bare ;-)

Vet at jeg får et MYE mer spennende liv hvis jeg gjennomfører dette og at jeg vil glede meg til å gå på skole/jobb, mens hun stort sett syter over at nå må hun snart ut igjen på jobb..... Ja, jeg godter meg faktisk LITT over det der...hehe

 

 

[Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp*]

Forstår det. Hun er nok stolt over å tjene så mye uten utdannelse. Det er jo ikke vanlig, men det er en høy prise å betale det å jobbe offshore også.

[Grorüd..]

Godter meg litt på dine vegne jeg da hehe.. Jeg og skal gå noen år på høgskole tenker jeg, selv om det er surt med en del år på skole.......Men hva gjør man ikke for å drive med noe man liker da =)

[Nora Liza]

Jeg er på ditt lag. Penger er fint, men når man har nok til regninger, mat og litt kos av og til så hjelper det mer med en givende jobb enn en man blir rik av.

 

Rik er fortsatt ikke det samme som lykkelig.

[Lektor Doppler med tillegg]

Hadde alle tenkt som venninna di ville ingen jobbet i offentlig sektor.

[Gjest]

Ja, det er jeg klar over. Har en far som jobber offshore.

Jeg skjønner hun er glad og stolt over at hun tjener godt, samboeren min har yrkesfaglig utdanning og tjener 600 000 han også....sånn er det. Forskjeller på det offentlige og det private vil det alltid være :-)

Hun har had en vanvittig flaks, men jeg vil ikke bytte uansett :-)

Jeg kunne utdanna meg innen petrolium til en årslønn på mellom 500 000-1mill hvis jeg ønska det...men det gjør jeg altså ikke.

Skal omskoleres, så da dekker de 3år av utdanningen min, resten må jeg ta på egen kappe, og det er helt greit. En GYLDEN mulighet rett og slett.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Da sliter jeg...aner ikke hva jeg skal bli, har ikke noe kall, og det jeg interesserer meg for finnes det intet yrke for (jeg liker å LÆRE språk, ikke å tolke eller lære vekk). Så da tenker jeg at jeg liksågodt kan finne meg et yrke med grei lønn...er jo tross alt aleine og må bli boende i Oslo, og håper jeg ikke må bekymre meg for økonomien i framtida. Men penger er ikke alt...må jo trives også...blæh, skulle ønske jeg fant en jobb for meg!

[Gjest]

Jordmorutdanningen er da vitterlig ikke 7 år?

3 år på sykepleien og 2 år på jordmor, da 1 år er turnus, som vel er betalt?

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Men hvordan hadde det vært om du ikke hadde hatt noen samboer? Evt. en uføretrygda samboer?

[Gjest]

hehe..hadde stått dårlig til da ja ;-)

 

[BettyBoob]

3 år sykepleie, jobbe 1 år, 2 år jordmor er det ikke det?

[Gjest]

Skal ta sykepleien over 4år...så med 7år mener jeg at det tar 7år før jeg er "ferdig" utdanna, hvis jeg da kommer inn første gang jeg søker. Og ja, det er vel med lønn også etterhvert...man hadde tatt det uansett ;-) Pluss at jeg skal ta videreutdanning som jordmor også regner jeg med. Så det blir nok minst 7års utdanning på meg alt i alt. Evig student omtrent i det yrket.

 

 

 

 

[Gjest]

Jo, det krever vel minimum 1 år praksis i full stilling, men da får en jo vanlig lønn.

[Gjest]

Det er jo egentlig feil formulert, for det er stor forskjell på å ha en 7 årig utdannelse og å ha en utdannelse det tar deg 7 år å få. Du får ingen 7åring utdannelse.

[Gjest]

Rigas, for å svare deg på spørsmålet lengre oppe så er vi forsikret og eier to hus, har lite lån så vi er veldig sikre.

Jeg klarer å sitte alene med dette huset her på en inntekt på 300 000 i året også hvis det skulle skje.

 

Og jordmødre tjener mer enn 300 000 når alle tillegga kommer, og hvis de er videre utdanna og har jobba noen år...så sånn sett er det ikke noe direkte lavt lønnsyrke i den forstand.

 

Men skal innrømme at det er viktig at jeg har samboerens støtte og at vi har økonomi til dette her. Jeg har jo drømt om dette sia jeg var lite jente, men aldri sett muligheten før nå. Noen barndomsdrømmer er verdt å ta fram igjen :-)

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Men hun sier jo ikke 7-årig, men at det tar 7 år for henne.