En liten mulig provokasjon....

[Duracella]

Enig med tingeling.

[Mrs Smutt & Smilende]

Hmmm, kanskje det er foreldrenes skyld som ikke engasjerer seg nok i skolen på den måten at de stemmer frem de som vedtar reformer i hytt og kav, samt kommunestyrer som kutter årsverk osv. Læreren skal snart lage krutt med knapper og glansbilder:o)

Hvis en forelder er misfornøyd med en lærers innsats som viser seg å grunne i at læreren ikke har mulighet til å følge opp pga for lite ressurser, for mange elever, for lite hjelp til individuelt tilrettelagt opplæring osv, vil forelderen da "se" dette?

 

Er samboer med en lærer som her i kommunen snart ikke vet sine arme råd. Det kuttes, og som den idealistiske læreren han er hindrer det ham mer og mer i å gjøre den gode jobben han ønsker for barna.

Triste greier.

Det gode er vel fortsatt at Norge skårer veldig høyt på trivsel blant elever på skolen såvidt jeg vet. Det må da telle for noe. Verre blir det hvis det her også begynner å skorte etterhvert.

 

Har vel egentlig ikke svart så klart som jeg ønsket da jeg tror at dette er en veldig sammensatt problemstilling. Interessant oppgave ihvertfall. Lykke til:o)

[Lekamøia]

Jeg mener at læring og oppdragelse er et felles ansvar som hjemmet og skolen bør samarbeide om. Hovedansvaret for oppdragelsen bør ligge hos foreldrene, med støtte fra skolen. Hovedansvaret for den faglige læringen bør ligge på skolen, med støtte fra hjemmet.

 

Men bare et synspunkt fra meg:

 

Når jeg leser innlegget dit, får jeg en følelse av at du som lærer ser på foreldre generelt som litt håpløse. Dette er en holdning jeg har sett hos både førskolelærere og lærere (jeg har jobbet mange år i barnehage). Hva er det med disse utdanningene som gjør at dere ender opp med å se på foreldrene som konkurrenter fremfor som samarbeidspartnere?

 

Dere som lærere sitter med fagkompetansen, mens vi som foreldre sitter på den beste kompetansen om eget barn. Sammen kan vi blir krutt

 

"Det skal en landsby til for å oppdra et barn"