Hvor vondt er det å føde?

[Joikaboll@]

Fødte nr 1 med epidural, en simpel setefødsel uten smerter. *1*

Nr 2 spratt ut før jeg rakk å mokke uten noen form for bedøvelse. Og lite vondt. *2*

Nr 3 prøvde lystgass som smakte dritt. *4*

Nr 4 prøvde igjen lystgass som smakte dritt. *8*

 

Så på en skala fra 1-10 (hvor 10 er helt j¤%#) gir jeg fødslene mine karakterer. *

 

Venter nr 5 nå og tar det som det kommer.

[Gjest]

Hva er poenget med sånn skremselspropaganda?

[MamiMaribel]

tror nok det stemmer, dunder. Man må kanskje ha lokalbedøvelse i åpningen hvis man vil ha litt lindring der ?

[silhah og emilie]

var jææævlig vondt ja..men kommer til å velge en "naturlig" fødsel neste gang også...definitivt verdt det

 

ååååh kunne ha føde nååå jeg

[Dunder]

Kanskje dumt spørsmål, men går det an å ha lokalbedøvelse i åpningen? I så fall: er det noen som har prøvd det?

[Gjest]

Jeg har født tre med kun litt lystgass en kort peride rett før pressriene, den tok "brodden" av smertene, men fjernet dem ikke.

 

Det kjennes ja, selvsagt. Men det var for meg en smerte som var lett å take og tåle. Jeg trøste eg ed at hver ri gikk over og at jeg snart var i ål. Jo mere vondt jeg fikk jo mer begeistra ble jeg, for det var et tegnpå at nå var målet nesten nådd.

Utdrivinga var det letteste for min del, ren befrielse å få presse og slett ikke vondt i forhold til vha jeg hadde forventa. Så jeg synes det var et kikk å presse ut ungene uten noen form for bedøvelse. Fikk ungen opp på magen og brystet og var da i superform etterpå...verste var faktis å få ut morkaka med nr 2...det var grusomt. Men heldigvis kortvarig smerte.

 

Smertene fra 4-cm til ful åpning var form meg sterkere enn opp til 4 cm, men ikke verre enn at jeg klarte å kontollere med pusten og litt lystgass de verste riene.

Vi opplever dette veldig individuelt. Jeg opplevde en sprengene smerte i lårene som aller mest plagsom ved alle mine fødsler, dette fordi det ble press på nervene. Å presse babyen ut var "shit og ingenting" i forhold til dem.

Ofte vil det bli mindre sying også etter en fødsel uten epidural sier de. jeg har ikke sydd et eneste sting faktisk med noen av mine!! :-)

 

Så jeg kan varmt anbefale fødsel uten smertelindrig utifra mine erfaringen i hvertfall :-)

[brooklyn]

jeg fikk bedøvelse "Midt i åpningen" som det ble referert til her oppe, sk pudentalblokade. Lillemann ble tatt med vakum, og det var jævlig vondt når de satte koppen på, men vet du hva? Det var ingenting mpt når jeg hadde nyrebekkenbetennelse i julen, så alt i alt er det ikke den verste smerten du kan forestille deg. Dessuten så har man jo litt pauser innimellom også..

[rosa og en blå]

ups sorry..

det va ikke meininga..

det bare datt ut av meg egentlig..

beklager.. (

[~sjiraff~]

Fikk epidural på 9 cm med førstemann og fikk det ikke på andre mann. Men jordmor ga meg noe annen smertestillende, en sprøyte som hun stakk rett i skjedeveggen min for at det ikke skulle være så vondt å presse ut. Vet at det ble bedøvd men ander ikke om det hadde vært bedre/Verre med epidural. Føler at epiduralen jeg fikk med førstemann i grunn bare utsatte fødselen en time eller to...

 

Snakk med jordmor om annen type bedøvelse om det var problemer med epiduralen forrige gang.

[Hønemor&guttaboys]

Det går helt fint! )

Jeg fødte begge guttene mine som stjernekikkere, og husker begge fødslene som fine og greie, ble "prakka på" lystgass, og den fungerte veldig bra.

Nå denne gangen, når det er snakk om keisersnitt (pga enegga tvillinger) gruer jeg meg mye, mye mer!!

 

Konklusjonen min er; det er bare koselig å føde!

[Aga:-)]

Har født to uten smertestillende, og en med epidural. Fantastiske opplevelser og jævla vondt alle tre gangene, spesielt å få dem ut (svære huer på ungene mine...). Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg forsøkt meg på en fødsel uten først, men hatt epiduralen klar slik at du kunne hatt det som back up hvis det ble for ille uten.

 

 

[ღTyrkiskPepperღ]

shit det må ha vært jævlig, *auau*

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Jeg fødte uten noe smertestillende. det verste for meg var nedpresset (åpnet meg veldig fort). Smertene var ganske intense husker jeg, men jeg husker jo ikke nå HVOR vondt det var.

Kommer til å prøve meg uten smertestillende neste gang også, fordi jeg vil ha med meg hele fødselsopplevelsen og fordi det jo kan være bivirkninger av de smertestillende man får.

[Delirium]

Ristet du en del en stund etter epiduralen ble satt? Det gjorde nemlig jeg også..men fikk beskjed om at det var fordi den første dosen med epi også inneholder muskelavslappende...Så hele kroppen slapper totalt av etter å ha spent seg lenge. Så blir det litt sjokk i musklene når du skal bruke dem igjen.

 

Jeg rista sånn at jeg trodde jeg skulle falle rett utav senga...men det gav seg når pressriene kom.

[Mamman*til*Lukas]

Jeg syns ikke det var så vondt, verken riene eller utdrivningen. Var forberedt på at det skulle gjøre så utrolig vondt, siden det er det alle sier. Men jeg ble gledelig overrasket. Pressingen var sinnsykt slitsomt da, jeg ble fryktelig varm, og trodde jeg skulle poppe alle blodårene i hodet. På slutten hadde jeg nesten ikke krefter igjen, men akkurat da jeg ville gi meg fordi jeg var så sliten, så spratt gutten ut. Merket aldri noe til denne svien når hodet kom ut heller.

Var litt øm i underlivet et par dager, men ca en uke etter fødselen følte jeg meg helt som før igjen.

Kan vel trygt si at jeg hadde en veldig fin opplevelse. Men dette er så forskjellig fra person til person.

[Gjest]

Det var vondt ja, men ikke verre enn at jeg klarte å jobbe meg gjennom riene og holde meg unna smertestillende.

Hos meg gikk det rimelig fort, 5,5 timer fra første ri til Mathilde var ute.

 

Er kjempeglad for at jeg ikke hadde noe smertestillende, og håper jeg kan få samme fødselsopplevelsen på mine neste fødseler.

[Gjest]

Jeg fødte med kun lystgass, klart det var vondt men det verste var når jeg mistet pressriene men følte for å trykke likevel fordi hodet sto i åpningen, DET synes jeg var vondt.. Men jeg føder gjerne igjen, helst uten annet enn lystgass:)

[Desemberprins kom 20des :)]

det er bare heeeeeeeelt jævli! og jeg gjorde med bare akupunktur og lyst gass.Neste gang skal jeg være bedøvet fra øynene og ned;)

 

men jeg ville ikke gjort det annerledes og gjør det samme neste gang.Jeg fødte i 19 timer uten smertestillende og det fine er jo at du har pause mellom riene:)

 

Masse lykke til:)

[Attekattenoa]

Jeg fødte første barnet med epidural og andre barnet uten noen ting. Syntes det var værre å føde med epidural, følte at jeg mistet kontrollen litt med epidural. Det som var vondt med fødselen var den siste centimeteren. Det var først da jeg syntes det var ordentlig vondt. Den første fødselen tok 4 timer (dog med flere timer med maserier i forkant)og den andre fødselen tok bare 2 timer. Synes ikke det er så vondt å føde som mange skal ha det til ;-)

[Bea <3]

Jeg fødte også uten noen som helst form for smertelindring, og hadde en helt fantastisk lett fødsel. 2 timer tok det, og noe av det første jeg sa til jordmora etter fødselen var; "detta gikk jo fint, kan gjøre det igjen jeg". Var litt letta for at det var over da kan du si! Hadde grua meg en del på forhånd, men ærlig talt så husker jeg nå smerten jeg gikk gjennom da jeg tok tatovering i korsryggen som myyyee værre enn fødselen. Under tatoveringen skreik jeg høyt, mens under fødselen kom det ikke en lyd. Kanskje gikk det greit fordi jeg var skikkelig pessimistisk i tankegangen der jeg lå og tenkte for meg selv under åpnings- og pressriene, "slapp av, ikke klag, detta er ingenting, det blir myyyee værre" og vips var veslegutten ute:)

[esmase]

Det er som å skulle prøve å drite ut en melon...... =)

[:::) Frøken Velferdsrett]

var helt ok å føde sånn smertemessig. psyksik var det noe dritt

[rosa og en blå]

eg får somerfugler og litt gåsehud av å lese her på dene tråden.. )

[twilla]

Jeg har bare født én gang. Jeg klamret meg til lystgassen, var liksom tryggheten min og hjalp meg å puste ordentlig. Hvor mye den hjalp sånn smertemessig vet jeg egentlig ikke. Men sikkert litt i hvert fall. (Men de tar den fra deg når du skal presse! :/) Jeg prøvde også akupunktur, men det var bare vondt, og fikk varmeflaske og lå i badekar en stund under åpningsrier, det hjalp litt. Også fikk jeg masse massasje i korsryggen, det var også god hjelp. Synes det var utrolig mye sterkere smerter på slutten av åpningsfasen enn begynnelsen... egentlig ikke til å sammenligne, føler jeg. riene ble så lange og det ble så lite pause mellom, samtidig som de ble sterkere og sterkere. Så det er jo ikke så rart at det er sånn. Synes ikke det ble så veldig mye verre å presse, det ble gradvis vondere hele veien...

 

Uff, ble det mye negativt nå? Jeg aner ikke hvordan det er å føde med epidural, men... jeg tror jeg vil velge en ny "naturlig" fødsel hvis det skulle bli aktuelt. Dette er smerter man fint kommer over, det e rveldig vondt men samtidig fint. Jeg følte meg i alle fall sterk og stolt og synes alt i alt fødselen var en fin opplevelse.

[SokkeLaila]

..det er nesten flaut å si det, men jeg hadde én rie jeg syntes var vond

og det sved da hodet stod i åpningen.. Og det var det..

 

Jeg hadde en fantastisk fødsel -gikk 100 ganger lettere enn jeg

noensinne hadde forestilt meg! (Man hadde da saumfart

skrekkhistoriene på BIM og DIB, må vite! )

 

Snuppa var ikke stor, da (2929 gr/49 cm lang/33 HO)

-men åpningsriene er jo ikke avhengig av barnets størrelse..!

Ikke hadde jeg pressrier heller, så jeg presset henne ut med ren viljestyrke..

 

Brukte ikke noen form for smertelindring.

 

..men; jeg hyla til da jeg fikk akupunktur i lilletærne for å få ut morkaka!

DET var fæle greier, ja!