Dere som mener deter like ille med abort i uke 11 som uke 22

[ALIICE]

For min del er abort i uke 11 eller 22 akkurat det samme!

 

Et foster født i uke 22 har ingen mulighet til å overleve.

 

Så lenge det er medisinsk forsvarlig for mor, er det revnend likegyldig for meg når de tar abort.

 

Ja, til selvbestemt abort!

[___]

Spørsmålet her er jo hva som er å regne som abort og om eventuellt alle aborter er like ille.

Er det etter din mening også galt å ikke skape de barna man kan? På hvilket tidspunkt mener du vi får menneskeverd og hvordan grunngir du det synet?

[___]

Jeg følger logikken din og er på en måte enig, men sammtidig tror jeg at det å ta en abort er et såpass alvorlig inngrep, spessielt ettesom vi ikke vet ordentlig når vi blir fullverdige mennesker. Jeg mener også det er godt at avgjørelsen om at man får lov til å ta abort blir overlatt til fagfolk når det tidspunktet hvor barnet kan overleve nærmer seg. Det indrer til en viss grad faren for at kvinner skal bli presset til abort av barnefar eller andre og det gjør det enklere å leve med besluttningen at man har fått "godkjenning" av fagfolk.

[Anonym bruker]

Moralens voktere slår til! Fy faen, jeg blir så kvalm av folk som leker Gud. La nå folk bestemme selv om de vil ta abort eller ikke, det er faktisk lov i Norge....

[Mamma mjaua]

jeg syns det er bedre med angrepille/spiral enn abort, HI.

[___]

Jeg er helt enig, men jeg vet ikke helt hvorfor.

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg tror livet begynner når egget blir befruktet, så jeg bruker ikke prevansjon som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg. For meg blir det galt.

 

Jeg synes abort i hvilken som helst uke er like ille, siden resultatet for barnet er nøyaktig det samme, det mister sjansen til å leve livet sitt.

 

Men jeg har forståelse for at enkelte ikke ser noen annen utvei enn å ta abort, og jeg kan ikke dømme noen for det.

[Anonym bruker]

For fem år siden ble jeg uventet og "uønsket" gravid. Det var mildt sagt veldig upassende og uheldig. Mine foreldre ville ikke vite av forholdet jeg var i (dvs barnefaren), og dessuten var jeg på slutten av studiene.

 

Jeg/vi vurderte fram og tilbake, helt fra jeg var bare 4 uker på vei. Men vi valgte tilslutt å beholde.

 

I dag har jeg ei jente på 4 1/2 år, lys levende, og som jeg elsker over alt på jord. (jeg er også gift, og hun har fått ei lillesøster).

 

Jeg grøsser ved tanken på at jeg kunne valgt henne bort, når hun bare var "en celleklump" 4 uker på vei.

 

Jeg ville aldri klare å ta abort etter denne opplevelsen. Jeg har forståelse for at noen ser på det som eneste utvei, men jeg forstår ikke hvordan de klarer.

 

Jeg synes ikke det er noen forskjell på å ta abort 4 uker på vei og 20 uker på vei. Hvis barnet får lov å bli født, er det fortsatt det samme barnet.

 

 

[Gjest]

Har ikke lest hele tråden, vil bare si at det er pinelig så bastant noen uttaler seg uten å ha peiling. Jo, angrepiller forhindrer et befruktet egg og fste seg.

 

Vil anbefale og lese på felleskatalogen.no før dere uttaler dere.

[L@boline]

Jeg synes det er en litt rar tankegang å sammenligne en abort med å bruke kopperspiral som hindrer egget i å feste seg. Flertallet av befruktede egg går uansett til grunne fordi de ikke fester seg. Så tidlig som det her er snakk om er det en klump med celler. Det er noe som har potensiale til å bli menneske hvis det får lov til å utvikle seg, men er det ikke etter min mening. Har i alle fall ingen dårlig samvittighet for å bruke kopperspiral. Men så tror jeg heller ikke at mennesker har noen annen sjel enn ens bevisste tanker. Man er den man er som et produkt av arv og miljø, ikke fordi en løsrevet sjel har tatt bolig i kroppen.

[Gjest]

Men et embrio på 11 uker er vel også en celleklump som har potensiale til å utvikle seg til et menneske, eller? Den eneste forskjellen er vel at et embrio på 11 uker har utvikklet flere mennesklige trekk en et embrio på bare noen dager?

 

 

[___]

Jeg har heller ingen dårlig samvittighet for å bruke noen frm for prevansjon, men jeg er interesert i hvor folk setter grensen. Mange mener jo det er et enten eller. Det er det ikke for meg. Jeg mener det er en utvikkling der det ikke finnes et fast punkt der man blir menneske.

Ut fra denne debatten ser det ut til at mange mener at "overgangstidspunktet" er akkurat ved befruktningen. Om det er tilfelle er det mange som burde sjekke prevansjonsmiddlene sine slik at de ikke sørger for at befruktede egg går unødig til grunne.

[L@boline]

Nei ,Småsporvinj gjeng på tryne, jeg synes et foster på 11 uker er mer enn en celleklump. Jeg synes faktisk det er stor forskjell på en celleklump på noen dager og et foster på 11 uker. Men jeg har ingen religiøs tilnærming til temaet, så for meg er et befruktet egg på noen dager bare en celleklump. Jeg synes ikke abort er en enkel ting som det går an å se svart/hvitt på, men jeg synes ikke det finnes noe alternativ til selvbestemt abort. Mitt poeng var at jeg ser ikke på bruk av kopperspiral som abort.

[Gjest]

Vi er alle strengt tatt celleklumper:)

 

Når går det over fra å være en celleklump til et menneske da?

 

Men sier jp at det er et embryo frem til uke 12, foster frem til uke 23 og så baby. Så menneskestatusen kommer da ved skifte til baby? eller?

[L@boline]

Ja visst er vi celleklumper, men vi er celleklumper som føler, tenker og er bevisste vår eksistens. Det er ikke en celleklump på noen dager. Det er en glidende overgang fra å være bare celleklump til å bli en bevisst celleklump for å si det sånn :-). Akkurat når man får status som menneske har jeg ikke noe svar på, men for meg er man altså ikke det noen få dager etter befruktning, derfor ser jeg ikke noe etisk dilemma i å bruke kopperspiral, som var det jeg kommenterte. Når det gjelder abort er det et mye vanskeligere spørsmål, men jeg mener altså at selvbestemt abort fram til uke 12 er riktig.

[Solskinnsjenta]

Strengt tatt, og medisinsk sett, kalles et ufødt menneske embryo frem til uke 8, og foster frem til fødsel.

Min personlige mening er at idet befruktning har skjedd er alle anleggene tilstedet for at zygoten (som det heter før det befruktede egget har festet seg), skal utvikle seg til å bli et embryo, så et foster og tilslutt en fullvoksen person.

Ikke alle zygoter fester seg og blir embryo, ikke alle embryo utvikler seg og blir foster, og ikke alle foster blir til levendefødte babyer.

Jeg sørger ikke over hver mens, om det kunne vært en potensiell baby, men bruker heller ingen prevensjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg.

Men, jeg sørget faktisk da jeg opplevde en tidlig spontansbort i uke 5. Jeg var gravid, og jeg mistet barnet. Sånn er det med de saken!

 

Jeg kan ikke bestemme over, eller dømme andres valg.

I mitt hode er en abort en abort, uavhengig av uke.

Hva andre mener og velger er de selv ansvarlige for.

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke svar på HIs spørsmål, men jeg fikk likevel lyst til å komme med et lite tankeeksperiment; tenk dere en ansatt ved et sykehus der de driver med assistert befruktning. En dag skal denne personen frakte en beholder med 100 nedfrosne, befruktede egg til et annet sykehus. For å komme dit må h*n kjøre bil, men på veien kommer plutselig et lite barn løpende ut i veien, og h*n må bråbremse for å ikke kjøre på barnet. H*n avverger en stor tragedie, men beholderen med de befruktede eggene blir dessverre ødelagt. Skulle h*n heller kjørt på barnet og reddet de 100 befruktede eggene? Det var utvilsomt kjempeleit for "foreldrene" til eggene, at de ble ødelagt. Men har sjåføren nå stått for drapet av 100 barn, fordi h*n reddet det ene? Er et barn mere "verdt" når det er f.eks. 2.5 år, enn når det er et befruktet egg? Jeg ville helt klart reddet et lyslevende barn, foran en beholder med befruktede egg. Jeg sier IKKE at jeg ville sett på eggene som sjokoladepapir eller bananskall, men jeg ville nok ikke følt at jeg hadde drept 100 barn.

Jeg opplevde engang en SA i uke 8. Jeg var uendelig trist, faktisk i flere år etterpå. Men embryoet forsvant i doen på Ullevål sykehus, og jeg hadde ikke noe som helst behov for å fiske det opp igjen og begrave det, (kan man det?). Kroppen min ville dessverre ikke ha det, jeg visste at det var dødt og jeg fikk kreket meg inn i senga mi igjen...

[Anonym bruker]

Jeg er helt i mot abort,dette fordi jeg mener det er et liv helt fra hjerte begynner å slå og det gjør det rundt uke 5.Mange vet ikke at de er gravide en gang når det begynner å slå.

 

Kobberspiral,eller hormonspiral hindrer et egg i å feste seg,dette kan være et befruktet egg,men da er det ikke mer enn et par dager gammelt og ikke noe liv,i mine øyner. Mange egg som blir befruktet,men som ikke fester seg i livmoren alikevell,en sier ikke da at en har mistet,for en vet det rett og slett ikke selv.