H J E L P !!!

[asdf]

Hei på dere alle sammen!

 

Jeg sitter her og er veldig trist - fordi vi i går fikk vite at vi venter en gutt til, og ikke jente, som vi (jeg) så veldig gjerne håpet på.

Jeg klarer ikke å glede meg over at alt så bra ut og at vi skal få et barn til. Har allerede tenkt å få det bort på en eller annen måte.

 

Vet overhodet ikke hvorfor jeg tenker slik. Gutten vår på 4 var et absolutt ønskebarn, som vi brukte lang tid på å få. Vi trodde ikke at vi skulle få flere barn og var veldig lykkelig med bare ett.

 

Jeg er veldig redd for at jeg ikke kommer til å bli glad i den nye gutten. Jeg er veldig redd for at jeg kommer til å sammenligne han med storebroren hele tiden, for han er så perfekt for oss. Et mer perfekte barn finns liksom ikke. Jeg er redd for at jeg hele tiden kommer til å savne den jenta vi ikke får, mor-datter-samtaler, som jeg aldri kommer til å oppleve, all de fine kjolene og jenteting som jeg hadde lyst til å oppleve.....jeg er så veldig redd for å få en gutt til.

 

Kan noen av dere - som har 2 gutter - berolige meg at det kommer til å gå bra og at jeg kommer til å bli like glad i begge guttene?

Er det noen av dere som har/har hatt lignende følelser?

 

Veldig takknemlig for synspunkter.

[marien - FØDEKLAR!]

Hei.

 

Jeg har to nydelige gutter og har en følelse av at det er en gutt i magen denne gangen også. Det er så langt ifra noe nederlag å få bare gutter!

Førstemann var også nesten 4 da han ble storebror, og har hele veien vært en utrolig grei og god gutt. Nummer to er også en herlig gutt, men helt forskjellig fra eldstemann. Vi har tatt oss selv o å sammenligne mange ganger, men ikke på en neativ måte.

Det som er så artig er å se hvor forskellig de to er!

 

Begge guttene ( de er nå 7 og 3,5 år) er flinke til å gi mamman sin komplimenter, og kommenterer hvor fin jeg er hvis jeg pynter meg osv, og da føler jeg meg som verdens heldigste. Det er ikke alle forunt å ha ikke bare en voksen mann, men i tillegg to unge menn som passer på og tar godt vare på mamman sin.

 

Så skulle det dukke opp en tredje gutt utpå høsten tenker jeg bare at da har jeg enda en godgutt:)

 

[Myra]

Og tenk på at to gutter gjerne har mer selskap i hverandre. Gutter og jenter har lettere for å krangle (det trenger ikke være slik). Tenk så fint for den lille gutten og ha en storebror å se opp til.

Gutter er jo så mye lettere i forhold til kompiser (de kan godt være tre eller flere i lag) Jenter lager intriger og holder hverandre utenfor og er mye mer kompliserte.

Og for ikke å snakke om tenårene....

 

Vi har en gutt på snart tre og venter en liten som vi ennå ikke vet kjønnet på. Vi blir like glad uansett hvilket kjønn det blir. Tenker som så at det blir stas hvis det blir jente (har alltid ønsket jente), men samtidig blir det lettere med gutt, men tanke på utstyr/klær og leker som allerede har.

 

Sånne tanker som du har tror jeg er typisk når man går gravid, mye hormoner i sving og alt blir glemt når du får gutten i armene dine. Og da blir du sikkert full av dårlig samvittighet for at du har tenkt slik.

 

Men jeg vil råde deg til å lufte dette for jordmor, de har sikkert vært bort i sånne ting før. Tror ikke du er unormal i det hele tatt som har slike tanker.

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Hei!!

 

Først av alt..Gratulerer med en liten gutt i magen...

 

Visst du tenker litt over hva som betyr noe i livet, tror jeg du snart vil oppdage at kjønn er ganske så uvesentlig.. mange gutter har et nært forhold til sin mor..og mange jenter har det ikke..så dette er ikke nødvendigvis kjønnsbetinget..

 

Venter selv gutt nr to og er overlykkelig.. Eldstemann er som din sønn 4 år gammel og en fantastisk gutt.. Kunne aldri tenkt tanken å ta bort hans sjanse til å bli storebror, bare fordi den lille i magen har " feil kjønn"

 

Sorry ass, men syntes det blir for dumt og utakknemlig.. .Om det er slik at du tror du ikke kan bli gla i nestemann fordi det er en gutt, bør du kanskje snakke med lege/ jordmor om sterilisering...Begynner å bli litt Kina her om en skal kunne velge bort barn pga kjønn...

 

Og som overskriften sier...Ja, du trenger hjelp...til å innse de virkelige verdier i livet.....

[Gjest stockholms tjej]

jeg syns de er litt umodent av deg å tenka sånn...

beklager de er bare min mening da...

hvorfor er denne gutte i din mage mindre vert en den du har fra før?

jeg skjønner jo at du vil ha en jente for du har en gutt fra før,

men jeg skjønner ikke hvordan du ikke kan ønske deg barnet som ligger i din mage nå bare pga. at de er en gutt de låter forferdligt.

 

Jeg venter min andre gutt nå, min første gutt døde i uke 24+3 jeg måtte føde han,

jeg lover deg at de spelar meg ikke noen rolle vad jeg skulle fått for jeg er bare takknemlig om min gutt overlever denne gangen.

 

tenk litt....

viss du skulle miste den underebare lille gutten i din mage...

hvordan du hadde følt de då?

Jeg håper inderligt at du endrer dine tanker annars fortjener du faktiskt ikke å ha eller få barn.

[Gull-i-magen♥]

Jeg er enig med stockholms tjej. Vi mistet jenta vår bare noen timer etter at hun var født 4 dager over termin.. Nå som jeg er gravid igjen er det eneste som betyr noe at barnet vårt skal klare seg gjennom fødselen, uten å pådra seg livstruende skader.. Kjønn spiller virkelig ingen rolle, hverken første gang eller denne gang. Et barn er et liv, like fantastisk om det er gutt eller jente!!

 

 

[cabe- fått gutt nr fire :)]

Hei på deg!

Selvføgelig kommer du til å bli like glad i begge guttene, det kan jeg love deg : ) I motsetning til noen over her som stiller seg uforstående så har jeg følt på noe av det samme som du gjør nå. Hadde to gutter og var gravid med nr tre og fikk på første UL vite at det mest sannsynlig var ei jente. Vi var i himmelen! Men ved neste UL var det ikke tvil om at det var en gutt, med skikkelig tut : ) Jeg ble forferdelig skuffet, er nesten fælt å innrømme det nå, men sånn var det. Men; det gikk over! Og idag kunne jeg ikke elsket småguttene mine mer. Venter nr. fire nå og kjenner at kjønn er mye mer uviktig denne gangen, det er fordi hvert enkelt barn har sånn egenverdi i seg selv. En gutt er ikke en gutt liksom! Det tror jeg du også vil innse etterhvert.

 

Lykke til med gutt nr.2!

[Gjest stockholms tjej]

unskyld meg men blir litt irritert at du kan støtte henne når hon skriver "Har allerede tenkt å få det bort på en eller annen måte."

då er man litt syk i hodet tror jeg, hon trenger jo definitivt hjelp.

og du kan jo ikke vara helt go viss du støtter det...

[asdf]

Vil takke alle dere som har svart så langt.

Skjønner at noen kan irritere seg over tankene mine. Jeg liker dem jo ikke heller. Skulle ønske jeg bare kunne slått av bryteren og gledet meg over gutten i magen. Men det kan jeg ikke. Håper virkelig at det bare er første "sjokket" og at jeg kommer til å glede meg og bli like glad i gutten i magen som i min 1. gutt.

Det er bare det at det føles så håpløst akkurat nå, bare sitter og gråter og er trist. Det kommer i tillegg at det ikke var planlagt å få et barn til, det var liksom et "uhell", som rent medisinsk ikke kan skje, men som skjedde.

Føler meg så alene, har ingen å prate med, ingen å dele sorger/erfaringer med, ingen som kan trøste meg, alt ser så håpløst ut...

[Gjest stockholms tjej]

ja men mener du alvar når du skrev "Har allerede tenkt å få det bort på en eller annen måte." for då trenger du virkeligen å snakke med noen...

[asdf]

Ja jeg mente og forsatt mener det. Akkurat nå ville jeg helst få det bort, føles at det er den eneste løsningen. Tror ikke jeg blir en god 2 gutter mor.

[Gjest stockholms tjej]

vet du va, då trenger du virkeligen hjelp....det virker ikke handla om at du er redd for at du ikke kan bli en god mor...det handlar om att de er en gutt i din mage og ikke en jente.

Men uansett så er du så langt gånget at du ikke kan ta bort den fantastiske gutten i magen din. hvor gammal er du egentligen?

Du trenger i vert fall hjelp og jeg håper for gutten din`s skyll att du søker hjelp

[Trulte76]

Litt mottsatt med meg da..jeg har to jenter. Og jente nr 2 var like velkommen som jente nr 1. Og jeg er like glad i de begge.

 

Men, det er lov å ønske seg det andre kjønn, men jeg synes ikke man bør være skuffet over at det ble det mottsatte av hva man ønsker.

 

Du skriver at du er redd du ikke blir like glad i gutt nr 2 fordi nr 1 er så perfekt i dine øyne. Hvordan kan du da være sikker på at jenta hadde blitt like perfekt i dine øyne som gutt nr1?

 

Mi første jente hun er veldig guttejente. Hun hatet å gå i kjole og skjørt og rosa og dill dall. Hun liker fremdeles ikke dill dall. Så det er når hun ble litt eldre hun liker å ha på seg kjole hun også, men noe jåledukke er hun overhodet ikke.

 

Hun var vel 6-7 år før jeg fikk på henne en fin kjole.

Så er ingen garanti du får en jente du kan jåle opp. er ikke alle jenter som er slik

 

Jente nr 2 hun er sikkelig rosa/lilla jente og kjoler og skjørt er favoritt klærne. Så så ulike kan jentene være.

 

Trur nok gutt nr 2 blir like perfekt i dine øyne som gutt nr 1.

 

Hadde jo vel vært bedre å fått en frisk gutt som nr 2 enn f.eks ei syk jente? Det viktigste er jo at man får friske bran.

 

Når man får vite ungen ikke er frisk, da kan man få lov å være lei seg synes jeg, ikke over hviket kjønn det har.

 

Og ikke misforstå meg. Unger som ikke er friske er like mye verdt som unger som er friske. Mente bare man ønsker jo det beste for barnet sitt, at det er friskt, og man bør være like glad i det uansett kjønn det har.

 

Alt så bra ut på UL, å da synes jeg du skal glede deg over det. Ikke alle får den beskjeden at alt ser bra ut desverre, å da synes jeg det blir

utakknemmelig å bli lei seg og skuffet og t.o.m ønske å ta vekk barnet bare pga feil kjønn.

 

Håper virkelig det er en reakjson du fikk her og nå, at den vil gå over og du vil glede deg over den velskapte gutten du venter.

 

 

 

 

 

[Barnimagen2008]

Det er mange tanker man har generelt

og det blir ikke mindre av de når man går gravid.

jeg ville tenkt følgende

Se på de som har barn av samme kjønn.

Enten det er gutter eller jenter

De leker jo bare så mye bdre sammen og har mer felles, dessuten kan de låne, arve ting fra hverandre

Praktisk:-)

Tenker ikke alle litt slik når man tenker på barn..man ønsker det ene eller det andre.

For oss er det et par ting som vi bryr oss om, det er at barna er friske og velskapte og at vi har det bra sammen(mor og far)

 

[Gjest stockholms tjej]

jeg syns bare de går for langt når hon faktiskt skriver

"Har allerede tenkt å få det bort på en eller annen måte."

hon trenger jo hjelp....

[maria isabell]

vi trudde vi skulle få jente men ul vist gutt:) vi fekk sjokk,tok noen dager å venne seg til tanken..min kjære har 5 jenter fra før...så vi forventet jente denne gangen også eg er overbevist om at du kommer til å bli veldig glad i denne gutten også og det viktigeste er jo at du er så heldig å ha blitt gravid og at gutten har det fint..men når det er sagt har gutte mammer dobbelt så stor sjangse for å være deppa i forbindelse med fødsel og graviditet..trur det er hormonene dine som prater:) dette ordner seg:) vet om en som ønsket seg jente og ville ikke stoppe for jenta kom...alle vart lettet da nr 5 var en jente:) hihi:) vi glerer oss iallefall veldig til gutten kommer:)

[Mamma`n til Trym]

Men det er ikke så lett å bare kvitte seg med en baby, så jeg synes du heller skal tenke på at de ukene du har igjen foran deg skal forberede deg på å få en liten gutt som trenger all verdens kjærlighet når han kommer.

Jeg har en sønn og en datter fra før og venter nå enda en gutt. Datteren min synes pappa er best, så det at jenter automatisk får et bundet forhold til mammaen er feil. Så hvis du hadde fått en datter og hun ikke fikk det forholdet til deg som du forventer....hadde du da skyvd henne vekk? Barn er forskjellige og den gutten kan like gjerne ha dype samtaler med deg og dere kan shoppe sammen. Det er mye som er stas med gutter også, så det er vel mest skuffelsen av å ikke få ei jente du sitter igjen med. Men ikke la det gå utover den lille gutten i magen din. Dette vil gå over og snart begynner du å kjenne glede. Ikke finn på noe drastisk men ta dagene til hjelp så skal du se at alt blir bedre

 

 

Jeg er feil kjønn ifølge min pappa. Han ønsket seg en sønn og ble skuffet da jeg ble født. Han endte forholdet sitt med moren min og fikk en sønn med sin nye samboer. Jeg har aldri vært bra nok for faren min. Jeg har alltid blitt skøvet unna og det passet aldri at jeg kom på besøk. Broren min ble alltid favorisert og gav f.. i hva jeg gjorde. Da jeg var 10år fikk jeg beskjed om at nå fikk jeg ikke noe flere gaver til bursdager eller jul. Det var ikke nødvendig og det var mye viktigere at broren min fikk alt det han ønsket seg. Dette er ikke inntrykk jeg sitter igjen med men faktisk noe pappaen min sa direkte til meg.

Da jeg var 12år var jeg helt utslitt av å være den jenta som aldri skulle vært født så jeg brøt kontakten med faren min og har fortsatt ikke god kontakt med faren min 15år etter.

 

Så jeg håper du forstår hvilke konsekvenser og hvor mange tårer du kan utsette ditt eget barn for. Selv om du tror at det ikke skjønner noe. Men når man aldri får sitte på fanget eller får den kjærligheten man trenger som barn så gjør dette noe med selvfølelsen. Ikke gi barnet ditt følelsen av å være uønsket, fordi det er ikke noe godt å være liten i en så stor verden uten mamma`s kjærlighet. Alle barn er perfekte!!!

 

Hilsen ei som var feil kjønn for pappaen sin.

[270708]

Hei hei:)

Først vil jeg gjerne si Gratulerer!

Jeg venter selv en gutt, og samboer har en gutt fra før.Dette barnet her var absolutt ikke planlagt,og vi beskyttet oss og alt som var.Men det skjedde allikevel.Vi hadde også samtaler helt i starten ang.hva vi egentlig ville.Snakket både for og imot.Så jeg innrømmer at jeg hadde også tvil.Lurte på om jeg kom til å bli en god morog d ene m d andre.Men vi fant ut at det måtte være en grunn til at vi ble gravide nå,uten at vi prøvde,og vi ville gi det en sjanse.Følte oss jo også heldige siden det er langt fra alle som kan bli gravide.

Syns det er trist at noen folk her inne er så negativ til tankene dine.Ikke alle er like,og man reagerer forskjellig.Jeg er nå i min 29 uke,og først NÅ begynner jeg OG samboer å venne oss til tanken,nå som det sakte men sikkert nærmer seg..

Et tips til deg er å tenke på det POSITIVE..at dere tross alt er heldige.Tenk så deilig når man kjenner liv i magen, og at man har lagd et LIV til et menneske som ALLTID kommer til å være glad i dere:)

Jeg drømte masse om å få jente tidligere,men det er både mye gøy å finne på,og kjøpe til gutter også

Ønsker deg/dere kjempemasse til!!

Klemmer fra Bergen c",)

[Trulte76]

det jeg er negativ til er skuffelsen over det er gutt og om den blir like perfekt i hennes øyne som gutt nr 1.

Men hadde det blitt ei jente så hadde det ikke vært noe problem.

Synes det blir feil å tenke sånn jeg da.

 

Og det at hun har allerede tenkt å ta det vekk på en eller anna måte. Bare fordi det er feil kjønn? Derfor reagerte jeg på hennes tanker ja..

[Gjest stockholms tjej]

ja samma her,

jeg syns de er rart at dere syns de er normalt at hon vil forsøke ta bort sitt barn for de er en gutt...

uansett va dere syns så er de ikke helt normalt att gjøre alt for at ta bort ett barn pga. kjønn.

 

jeg hadde kunnat skjønna det om de bare var at hon var litt besviken i begynnelsen men når hon faktiskt vil gjøre alt for at ta bort barnet så begynner de litt for mye syns jeg...

og hon trenger nok og snakke med noen om dette.

[doffine]

Jeg har ikke noe empati for deg!

Du burde prise deg lykkelig over det miraklet du venter. Skaff deg psykolog å få kyndig hjelp til følelsene dine.

[lanoforliten]

Huff, jeg blir trist av lese slikt. Det lille barnet inni deg har da vel ikke bedt om å komme til verden. Tenk på alle ufrivillige barnløse det er i denne verden, du er så utrolig heldig som kan få barn. Det er nemlig ingen selvfølge.

 

Du trenger vel egentlig hjelp, som mange her skriver, men jeg er fristet til å si at du burde skamme deg som tenker slike tanker. Du har et MIRAKEL i magen.

[asdf]

Takk alle som gadd å svare.

 

Jeg kommer nok til å finne en klinikk som kan ta senabort. Jeg klarer ikke å ta meg av den gutten. For han er det nok best han ikke blir født. Å gi bort til adopsjon tror jeg ikke jeg klarer.

Jeg er helt fortvilet, og mannen min bare ler av meg.

Har egentlig bare 2 valg, enten ta mit eget liv, noe jeg ikke vil p.g.a. sønnen min, eller ta livet i magen, noe som er det beste for alle.

 

Trist at det ble slik, men jeg klarer bare ikke å glede meg over en gutt til.

 

Ha det alle sammen

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Hvor langt er du på vei?

[Gjest]

Beklager, men dette innlegget klarer jeg bare ikke ta seriøst.

Om dette virkelig er reelle tanker bør du ta kontakt med en lege som kan hjelpe deg eller rett og slett bare ta deg sammen!

Denne lille babyen er ikke en gjenstand du kan kvitte deg med eller en valp som ikke falt helt i smak likevel, gutten er ditt kjøtt og blod, en fantastisk gave som du burde gå gjennom ild og vann for å beskytte!

 

NULL sympati fra meg!

 

Og senabort pga feil kjønn vil du ikke få i Norge hvertfall..