hva om far flytter da?

[Gjest]

Eh.. Hallo 3småkrapyl! Jeg er alenmor og jeg VET at ikke alle fedre driter i barna sine når bruddet er et faktum. Min erfaring er det stikk motsatte faktisk. Ikke skjær alle over en kam, det er så usaklig

[mamma-til-4]

Jeg har barn fra tidligere samboerforhold.

Far er såååååå opptatt av å skulle ha alt han kan av rettigheter.

Javel,så er det veeeeldig flott osv.

Så kommer hverdagen:

samvær 1 gang midt i uken:hvorpå det skjer 3 ganger etterhverandre,men brått så uteblir han.Jeg gidder ikke mase på det.

Orker ikke ta den diskusjonen med hvorfor det er viktig at han holder avtaler som unga vet om.Så nå er det 4 år siden sist DET var gjennomført.

Helligdager:DET er viktig å ha samvær på.Men å følge det som står i samværsavtalen,nei det er ikke SÅ viktig.Han får da gjøre som han vil og la mor vente,og vente i mange timer.

Samværshelger som det er bursdager og andre fester på,nei da må nok unga være hjemme hos meg,for å flytte på festdagene (som han selv har),nei det er så vanskelig.

Foreldremøter,skoletilstelninger,nei det blir "glemt".

Den eldste guttungen har ikke lenger lyst til å dra til pappan sin,for han synes pappan bare er rar (som han sier det)og kjøper bare nye ting han skal leke med hele tiden.

Og DA blir jo far lei seg når han vil hjem til mamman sin.Og sier self det til ungen som tar til seg så mye at han til stadighet har vondt i magen når det nærmer seg samværshelg.

Og når far skulle kjøpe nytt sted å bo i så flyttet han ikke akkurat nærmere unga,så kanskje samværet kunne bli lettere for unga,neida.Flyttet til en annen kommune.

Unga kan tydeligvis ikke være så forbannet viktig for mange.

Men rettigheter og krav stiller de,for det skal de ha.

Ja,jøss!

Vet jeg ikke er den eneste her som har det slik.

Men jeg skal sitte her.Nikke,bukke og samtykke.Ikke flytte på meg og ungene til en billigere og bedre plass og bo.

Nei,vet du hva!Det synes jeg fint jeg kan gjøre så lenge jeg tar ungen med på råd og vi blir enige om noen ting.

Kan han ,så kan jeg.

[ana baroma]

Det er trist å høre om disse tilfellene. Her i huset er det den rake motsetningen, og det tror jeg (og håper) er det vanligste. Far vil ha gutten sin så mye som mulig, han har eget rom her, han trives her - liksåvel som hos mor. Han har ALDRI blitt stående i døra og kikke etter far som aldri kommer. Tenk deg da dersom mor skulle flyttet langt unna (som hun truet med for et par år tilbake) og ødelagt alt det de to har sammen...

Jeg tror på tvungen mekling når den ene parten skal flytte, være seg mor eller far. Og jeg skulle ønske at man fikk ansvar og rettigheter i begge hjem:)

[Sjokoladekaka]

Hadde det vore slik at alle fedre stilte opp, og alle foreldre kunne samarbeide, så hadde det ikkje vore behov for regelverk. Då hadde nok foreldre klart å tenke på dette på eiga hand:)

 

Eg syns det er tåpelig at ein skal tvinge mor(BF) til å bli verande der faren(SF) til ungen er. Og at ein må mekle for at ein KANSKJE skal kunne flytte. I utgangspunktet er vel slike tilfeller ofte fulle av konfliktar i frå før, og SF har då også ein tendens til å bruke den makta han har for å lage det vanskelig for BF. Får han denne makta her i tillegg, så blir ingenting betre.

 

Skal denne regelen tre i kraft, må den gjelde begge vegar. Og der må vere nokre grunnar som uansett gjer det gyldig å flytte utan samtykke frå den andre. Som jobb; er du meldt arbeidsledig og mottar trygd og der kjem eit tilbod ein annan plass, så må du ta det ellers mistar du trygda...... Kva då?

 

Her var det faren som flytta, skulle eg kunne nekte han? Det hadde ikkje falt meg inn, for han stiller ikkje opp om han er i samme hus eingang....

 

Eg er også einig med mor til gunnar; samværsforelderen burde få meir plikter. Han har jo berre rettighetar og goder. Vi kan få bøter for å sabortere samvær, mens far kan gjere som han vil... For ein kan jo ikkje tvinge ein som ikkje vil ha barna, det er ikkje bra for ungane....