litakine og Theodor Skrevet 18. april 2008 #26 Skrevet 18. april 2008 kan bare svare for meg selv, men jeg ville flyttet til min hjembygd, hvor ungen har like mye familie, og familie som stiller mer opp enn den han har her. Nå har jeg jo ikke tenkt til å flytte fra samboeren min da, men hvis det skjer, så flytter jeg "hjem"... og jeg sier ikke at det er automatisk jeg som får daglig omsorg
dagni Skrevet 18. april 2008 #27 Skrevet 18. april 2008 .... så du sier at mor da må bare finne seg i og evt ikke få seg en utdanning? - Fordi hun valgte å ta i mot barnet i magen? Skal mor være den som ofrer seg hele veien, og ikke få mulighet til å realisere seg selv, fordi hun fikk barn? Hvilket århundre lever vi i? selvrealisering er du utrolig viktig for trivsel..og som kjent vil dette videreføres til barna? ...hele sitt liv? Har barn som et under 3 år sterke røtter mener du? Jeg har snakket med barnepsykolog som kunne fortelle meg at barn har ikke tilhørighet til hverken hus eller sted når de er så små... der omsorgspersonene er, der er barnets trygghet de førsteleveårene.. Det finnes nok av fedre som tar godt vare på barne sine...- men det finnes også dem som ikke gjør det...- som setter bort barnet, så fort det er noe de vil være med på selv. Barnevakter i tide og utide, lite grensesetting osv... Hva med far som røyker hasj hver helg? Har barnet det best under slike forhold? Nei, du må innse at ikke alt er svart/ hvitt! Hvorfor stoler du ikke nok på at mødre også har samvittighet..det er vel ikke slik at de bare flytter med arne sine fordi det passer best? Det er ofte grunner til at man flytter... og slike avgjørelser krever tid, nø vurdering..og jeg tror helt bestemt at de fleste er i stand til å ta denne avgjøresen helt selv! Hva med å rettsaker? Er ikke det en belasting på barnet? For ikke å snakke om mor og far? Det tar tid, penger og masse energi.. og det vil bli skittentøyvask uten like... hvem er tjent på det?
Gjest Skrevet 18. april 2008 #28 Skrevet 18. april 2008 I og for seg er tanken god, men hva om dette blir ett pressmiddel hvor ex nekter mor å flytte bare på pur faen? Det finnes nok av menn som gir katta i samvær med barnet men som ville nektet mor å flytte bare for å være jævlig feks.
dagni Skrevet 18. april 2008 #29 Skrevet 18. april 2008 Det er vel ikke alltid snakk om å bare bestemme seg for at nå vil jeg ta utdanning.. har man først fått barn, og gjerne en bolig, så må man vel diskutere dette med familien, om mor kan bruke noen år på utdanning? Og tro meg...- dette er det ikke alle mannfolk som går med på..jeg har selv 2 venninner, hvor dette er helt uaktuellet.. hun ene jobber nå i butikk, og den andre om servitør.. javel? men, hva om de skulle blitt alene? De har gått noen runder med dette ang utdanningen, men når mannen setter seg på bakbeina, hva da? Jeg bare sier at alt er ikke så enkelt... derfor synes jeg å lage en generell regel på dette er helt på trynet... spesiellt når det finnes så ufattelig mangen situasjoner!!
dagni Skrevet 18. april 2008 #30 Skrevet 18. april 2008 Nei, jeg må ikke det... men jeg har venninner som retter seg etter det... synd, men slik velger de det. Min situasjon: Jeg flyttet med min samboer hjem til hans hjembygd, da jeg gikk i permisjon. Jeg studerte, så hadde permisjon fra skolen denne tiden. Noen mnd senere fikk jeg løgn og bedrageri slengt i fjeset.. han hadde vært utro, og jeg flyttet ut... så da tok jeg med meg barnet, og flyttet for å fullføre min utdanning. Hadde syntes det var blodig urettferdig dersom han som ødla forholdet, kunne nektet meg å flytte tilbake for å ta ferdig min utdanning..
dagni Skrevet 18. april 2008 #31 Skrevet 18. april 2008 Nå valgte jeg å ha permisjon i 2 år... så barnet vårt var nesten 1 år da vi flyttet..men, han fikk et unikt tilbud om jobb, så da gikk jeg med på å ta et års perm til, men sa den gang fra at dersom ting ikke fungerte, ville jeg tilbake..
LilleVilleVilja Skrevet 18. april 2008 #32 Skrevet 18. april 2008 Helt enig med sol_inne jeg! Og etter ferdig utdanning, må hun selvsagt få flytte der det er jobb innen fagfeltet hennes!
dagni Skrevet 18. april 2008 #33 Skrevet 18. april 2008 Takk Kajsa!! Joda, det var en midlertidig situasjon... men tror du han ville høre på det øret da det ble slutt mellom oss??? Ting forandrer seg!! Han ville absolutt ikke gå med på at jeg skulle flytte tilbake..men til slutt kom vi til en enighet...- og dette endte i at han ikke har endret samværet med barnet..Har akkurat like mange dager som før!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå