Barn gjør deg ikke lykkelig

[Anonym bruker]

Det var da veldig mange såre stemmer her da - noen ganger lurer jeg litt på hvorfor så mange damer virker blottet for selvironi og med sååå stor grad av selvhøytidelighet?

 

Jeg har nemlig også lest om forskningen HI refererer til - og jeg synes det er et interessant utgpkt for diskusjon - uten å føle behovet for å skyte fra hoften av den grunn. Og just for the record; jeg har 1 barn og lever i et lykkelig ekteskap:) Men; Mange par som i lang tid har kunnet "nyte seg selv og sin kjære" må lære seg til å leve livet på en helt annen måte- og det er jo ingen tvil om at det for mange gir store utfordringer - både i fht kommunikasjon og samarbeid. Det er jo et faktum at skilsmissestatistikken er høy, og jeg mener å ha lest et sted at den er på topp når man har hatt barn i et par år..? (kan ta feil her altså).

 

Kanskje HI formulerte seg litt klomsete, men jeg tror hun har et poeng og at hun altså viser til anerkjent forskning på dette...

[Anonym bruker]

Jeg har også venner som virker som om de har problemer med å tilpasse seg sin nye verden men barn. Ofte har alt vært klart for dette barnet i noen år, og når det kommer så forandrer det ting på en måte som foreldrene ikke er klar over. Kanskje kan barnet føre til at man blir kjent på en annen måte, og grenser blir testet, og det er jo naturlig at ikke alle synes at denne nye måten å bli kjent på er fantastisk. Ting er nok mer balansert enn man kan få inntrykk av i denne tråden, og det er dessuten naturlig at de som er lykkeligst med barn svarer på tråden, og de som har den motsatte erfaringen ikke vil erkjenne det eller snakke om det. Det er tross alt en av de få situasjonene i livet man ikke kommer ut av når man først har satt seg i den. Har man fått barn så har man fått barn, og da hjelper det kanskje ikke å skrive i en tråd at man er mer ulykkelig etter at man fikk barn. Dessuten er det velig lite politisk korrekt.

 

Jeg er en av de lykkelige mødrene her inne selv jeg da. Men, det første året med vårt første barn, var jeg definitivt ikke mer lykkelig enn uten. Men, i den situasjoen var det en meningsløs problemstilling. Man har ikke noe valg, man må jobbe seg gjennom problemene og gjøre det beste ut av det. Vi venter nummer to nå og vi har det bedre enn vi noen gang har hatt det, både oss som par, som individer og som familie. Jeg tror ikke på tesen om at man kan måle lykken slik som i den undersøkelsen. Lykke er ikke konstant, den er ikke knyttet så direkte til barn på den måten, og jeg tror ikke det er en så distinkt forskjell på perioden med og uten barn i huset.

 

Det er min mening om det. Og ja jeg har skrevet et innlegg lenger opp om hvor mye mer lykke jeg finner i mitt liv etter at jeg fikk barn, og det står jeg ved. Men hvordan jeg hadde følt det uten pr idan vet jeg jo ikke. Og hvor lenge det varer vet jeg heller ikke. Men, jeg vet hva jeg føler er annerledes etter at mine barn kom til verden, og at jeg har fått et flere dimensjoner på livet som tilfører noe fantastisk er jeg ikke i tvil om et sekund. Andre erfaring hadde tilført andre ting. Mer eller mindre lykke er umulig å si!

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva som egentlig ligger i denne undersøkelsen, altså utfra hvilke kritererier sier en at lykkenivået er mindre mens man har hjemmeboende barn. Er det selve lykkefølelsen en ser på, eller er det faktorer som bekymring, økonomi, frihet, tid til seg selv etc. Som foreldre til små barn har en jo ofte større bekymringer, dårligere økonomi og mindre tid til seg selv. Samtidig har en gjerne også flere gleder. Så her er selve lykkefølelsen med barn høyere enn uten, men om det ville sett slik ut hvis jeg var en del av denne forskningen er en helt annen sak. Det kommer som sagt an på hvilke spørsmål som stilles for å finne lykkenivået.

[maria isabell]

TULL.. har en nydelig datter og venter nr 2..er sliten,men aldri vert så ykkelig som nå

[Anonym bruker]

He he he....jeg vet hvertfall at jeg er mer lykkelig nå enn før jeg fikk barn

 

[linepetrine]

Som flere har nevnt kommer det an på hva man definerer som lykke. Min mening er at livet etter man har fått barn forandrer seg. Det finnes to måter å takle dette på:

 

1) Man kan fokusere på alle de områdene barna er til hinder

2) Man kan fokusere på alle de områdene barna er til berikelse

 

Jeg valgte det siste, og er lykkelig.

[Anonym bruker]

Barn gjør de fleste glade. I mitt liv er det et tilfelle der jeg ser mor angrer på barna (slevopptatt heksekjerring)

Barn smitter gleder og deler gode minner og historier.

Jeg gleder meg som en unge til og få unge!!!!

[gamla41]

Så utrolig godt sagt.

[Sjefsmegga]

Jeg tror i hvertfall man ikke blir særlig lykkelig den dagen man sitter der alene i en aldersbolig/ på, et sykehjem og ikke har noen til å tale sin sak eller til selskap og glede..

 

Noen dager renner det over med lykke, andre dager er jeg drittlei og vil ha en dag for meg selv....det hører med til det som heter livet.... UNgene mine og den vanvittige lykkefølelsen de gir meg er det beste som har skjedd meg og det som har formet meg aller mest som menneske. Det er sunt og godt å ha noen andre enn seg selv og sitt ego å pleie og ha omsorg for. Jeg tror at for de FLESTE så hadde livet blitt fattigere uten barn, selv med alle våkenettene og ansvaret...

[Anonym bruker]

Vil helt klart si jeg er lykkligere nå etter at datteren min er født. Men det er også mye mer å bekymmre seg over da.