Anonym bruker Skrevet 14. april 2008 #1 Skrevet 14. april 2008 Leste dette i foreldre og barn magasinet. Man er lykkeligst før man får barn, og så må man vente til barna har flyttet ut for å nå samme lykkenivå som før man fikk barn. Så hvorfor får man barn da? Fordi alle andre får? Fordi man vil ha en liten en å kle ut i små nusselige klær? Hilsen en som virkelig skulle ønske at jeg hadde lyst på barn, men ikke "får det til"
Anonym bruker Skrevet 14. april 2008 #2 Skrevet 14. april 2008 Haha, for noe tull! Du skal ikke tro ALT du leser. Har ALDRI vært så lykkelig som jeg er nå.
☆twinkle twinkle Skrevet 14. april 2008 #3 Skrevet 14. april 2008 dummeste jeg har hørt! Jeg er lykkligere enn noen gang! det beste som har skjedd meg å få barn!
Anonym bruker Skrevet 14. april 2008 #5 Skrevet 14. april 2008 Nå ville ikke jeg trodd på alt jeg leser... For meg blir den teorien feil,har aldri hatt det bedre enn etter at jeg fikk barn..så det så!
linepetrine Skrevet 14. april 2008 #7 Skrevet 14. april 2008 For meg begynte livet da jeg ble mamma. Jeg ler av slike artikler, for det er ingen ting som er så fantastisk som å sette barn til verden og ta vare på dem. Men det skal være ønsket. Dersom man ikke ønsker å bli foreldre, skal man heller ikke bli det. Er man en slik person kan man sikkert leve et godt liv som frivillig barnløs. Saken er at frie, selvstendige valg er det som gjør oss lykkelige. Jeg ønsket å bli mor, og ble det, og det var for meg den største lykke på jord. Trenger ikke engang å være anonym for å si det
Anonym bruker Skrevet 14. april 2008 #8 Skrevet 14. april 2008 Om barn gjør en lykkelig eller ikke kommer helt an på hva en person definerer som lykke.
Anonym bruker Skrevet 14. april 2008 #9 Skrevet 14. april 2008 Jeg hadde heldigvis et liv før jeg ble mamma, og var faktisk lykkelig da også.....Kjedelig om jeg skulle følt at jeg hadde kasta bort de første 30 årene av llivet mitt. Men å bli mamma ga meg en annen type lykkefølelse, noe dypere, mer intenst og ufattelig skremmende... Av og til, når jeg tenker på den fantastiske ungen min, begynner jeg å gråte av lykke. Så den artikkelen der ville jeg nok brukt som dopapir framfor å lese.
Trulte76 Skrevet 14. april 2008 #11 Skrevet 14. april 2008 Jeg er lykkligst etter jeg fikk barn jeg ) Livet mitt er mye mere rikt nå enn før jeg fikk barn. Når jeg har ungefri så blir jeg rastløs..å tenker hva gjorde jeg på før jeg fikk barn? Hva fordrev jeg tiden med da..liker å ha barna mine rundt meg.. Å fy så trist det blir når alle flytter ut..men da blir vel livet mit beriket med barnebarn etterhvert håper jeg Som jeg da vil passe masse
Trulte76 Skrevet 14. april 2008 #12 Skrevet 14. april 2008 jeg var lykkelig før også..men lykligere med barn
86frøken & lille krapyl Skrevet 14. april 2008 #13 Skrevet 14. april 2008 Det er en helt annen type lykke nå. Jeg vet ikke om jeg var lykkeligere før enn jeg er nå eller motsatt, men nå ser jeg lykken i de små tingene. Det har aldri vært så deilig med en time på sofaen, og hele dagen min kan gå fra shit til strålende bare av å se det lure smilet fra den lille snuppa.. Rart det der... Og det er absolutt ikke sånn at jeg gleder meg til hun blir stor og skal flytte ut!
Anonym bruker Skrevet 15. april 2008 #14 Skrevet 15. april 2008 Mitt barn gjør meg mer enn lykkelig. Er en helt annen kjærlighet til ett barn enn noen andre! Jeg var bare 21 da jeg fikk henne, men jeg er så glad, så glad for å ha henne her. Livet har en mening. Før hun kom så var det bare meg, meg , meg.. nå ofrer jeg alt for henne. Hun er 7 år. Og hun har lovet mamman din at hun aldri vil gifte seg og flytte. hehe.
Chezka Skrevet 15. april 2008 #15 Skrevet 15. april 2008 Jeg har en voksen datter som flyttet ut for over 1 år siden. Og er gravid igjen. Jeg kan med hånden på hjertet si at årene som småbarnsmor, og senere tenåringsmor, var de lykkeligste i mitt liv. Da min datter flyttet ut ble det en veldig tomhet i huset - vi var ikke "familie" lenger, bare mannen min og meg. Og jeg gleder meg ENORMT til lillegutt blir født sånn at vi får samme lykken i hus igjen! Mennesker uten barn lever (i mine øyne vel og merke) et tommere liv, jul, 17. mai, barne-tv tid.....rutiner og gleder :-) Livet mitt etter at min datter ble voksen mangler alle gledene som et barn bringer med seg. Så jeg er helt uenig i at man er lykkeligere uten barn enn med!
Anonym bruker Skrevet 15. april 2008 #16 Skrevet 15. april 2008 hvorfor skrev du dette HI? som et plaster på såret for at du ikke får det til? ikke særlig kult å skrive slik på en side hvor det er mange gravide 1. gangsfødene..for å gjøre dem nervøse og dra dem ned i møkka "nå kan du angre at du skal få barn. når ikke jeg får være lykkelig, lar jeg ikke andre være det heller".. ganske ego... du MÅ ikke ta alt du leser seriøst. er en grunn til at man elsker barna sine over ALT på jord?
<3 lykkeliten <3 Skrevet 15. april 2008 #17 Skrevet 15. april 2008 Noen vil ha barn og noen ikke. Slik er det bare. Jeg respekterer begge deler. Men hvorfor leser ei dame (HI) som ikke vil ha barn blader om det og hvorfor melder en slik pers seg inn her på dette forumet? Det hadde da ikke jeg gjort hvis jeg ikke hadde interessert meg for det. Lykken for meg er barna mine. Kunne ikke tenkt meg et liv uten dem.
Anonym bruker Skrevet 15. april 2008 #18 Skrevet 15. april 2008 Jeg er ikke bare lykkeligere (jeg hadde det veldig fint før jeg fikk barn også), men jeg er uendelig mye rikere. Jeg føler livet mitt har fått så mange flere dimensjoner, at jeg ser det fantastiske i ting som også ikke har noe direkte med barna å gjøre. I tillegg setter jeg utrolig mye større pris på livet, og har enda større lyst til å være med å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har mer tro på gode verdier, og er mye mer motivert for å leve et liv som kan gi noe tilbake til samfunnet!
Anonym bruker Skrevet 15. april 2008 #19 Skrevet 15. april 2008 Jeg er ikke bare lykkeligere (jeg hadde det veldig fint før jeg fikk barn også), men jeg er uendelig mye rikere. Jeg føler livet mitt har fått så mange flere dimensjoner, at jeg ser det fantastiske i ting som også ikke har noe direkte med barna å gjøre. I tillegg setter jeg utrolig mye større pris på livet, og har enda større lyst til å være med å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har mer tro på gode verdier, og er mye mer motivert for å leve et liv som kan gi noe tilbake til samfunnet! Samboeren føler det på samme måten, og vi har fått en ny felles plattform som gjør at vi setter pris på hverandre og elsker hverandre på enda flere nivåer ;-) For oss-er barn en fantastisk gave!
Anonym bruker Skrevet 15. april 2008 #20 Skrevet 15. april 2008 Det er tull. JEG har lest en annen undersøkelse som konkluderer med det motsatte: Nemlig at man er lykkeligst i de årene man har ganske små barn.
Fire småtroll Skrevet 15. april 2008 #21 Skrevet 15. april 2008 Heldigvis har livet flere faser vi skal gjennom, og i de forskjellige fasene er det forskjellige ting som gjør oss lykkelige. Mange faktorer som spiller inn også, om vi er mest lykkelig som unge gale studenter, dobbeltarbeidende småbarnsmødre, tenåringsmødre eller bestemødre kommer ann på flere ting ellers i livet også... Eneste jeg med sikkerhelt kan si er at jeg, som småbarnmor til tre, har et liv jeg trives utrolig godt med, og de rareste små ting i hverdagen kan gi meg den største lykkefølelse. Og at livet skal bli bedre når ungene flytter ut tror jeg ingenting på, det har jeg allerede begynt å grue meg til, jeg elsker at det er mennesker og liv i huset vårt.. Jeg hadde et godt liv før jeg fikk barn, og barna har tilført det livet mer glede og lykke enn jeg kunne drømme om på forhånd, så den undersøkelsen stemmer ikke med meg og mitt liv ihvertfall.
Anne-B. Skrevet 15. april 2008 #22 Skrevet 15. april 2008 Tja, jeg veit ikke, det spørs vel hvordan man ser på det? Jeg har aldri vært så frustert / sint / oppgitt / deppa som etter at jeg fikk barn, og det er fordi at nå har jeg ikke bare meg selv å tenke på. Men lykken for meg er blant annet et par barnearmer rundt halsen og en barnemunn som sier: "Mamma, du e så god.."
Gjest Skrevet 15. april 2008 #23 Skrevet 15. april 2008 Mine barn har gjort meg extremt lykkelig, så den teorien der støtter jeg ikke =)
*bolla pinnsvin* Skrevet 15. april 2008 #24 Skrevet 15. april 2008 Det kommer jo helt an på hvordan man definerer lykke. Hvis lykken er å ha frihet til å kunne gjøre hva man vil hele tiden, være uavhengig og ikke ha noen som er avhengig av deg, kunne feste og reise så mye man vil og ha muligheten til å dumpe ned i sofaen foran tv'en når man kommer fra jobb - da blir man nok ikke så lykkelig av å ha barn. Hvis lykken er å kjenne at det sparker i magen din, å bringe liv til verden, å se det første smilet, kjenne grepet rundt fingeren din, se de første skrittene, høre det første ordet, se at h*n utvikler seg fra dag til dag, kjenne en myk barnehånd på kinnet, høre verdens herligste latter - da ville man ikke ha byttet det å ha barn med all frihet i verden. Hilsen ei som er lykkelig - med barn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå