Jeg blir rasende av begrepet "alenemor"

[Anonym bruker]

De fleste barn har fedre som mer enn gjerne er sammen med dem, og ikke minst betaler bidrag.

 

Ja - jeg vet det er unntak, men det er ikke de jeg snakker om her.

 

Mange har et nettverk og en barnefar som stiller opp, slik jeg har det. Jeg greier bare ikke å kalle meg alenemor - ei heller hovedforsørger - for barnefaren både stiller opp og betaler, til tross for at han og jeg ikke er verdens beste venner. Han er jo like glad i ungene sine som meg!

 

Tenk litt på det.

[Gjest]

Kall deg singelmor eller noe da? Ingen som tvinger deg til å kalles alenemor?

[Gjest]

Men man er en mor som bor alene med barnet.

 

Jeg ser poenget ditt, men jeg blir mer forbannet av at alenemor er blitt synonymt med fattig og lat.

(selv om jeg liker å utnytte den delen litt).

[Anonym bruker]

Dette har eg egentlig aldri tenkt over. Eg ser meg sjølv som einsleg forsørgar, fordi eg ikkje har ein annan voksen her i huset.

 

Hadde en nekta på at eg var aleinemor på nav, så hadde eg sete her utan pengane derifrå

 

Og hovedforsørgar, er jo den som står for hovedtyngda,OGSÅ der det er ein far også i huset. Det er den som bringer mest inn av inntekt, meiner eg. Så sjølv om far betaler bidrag, er det eg som bringer inn mest her i huset:) Ergo er eg hovedforsørgaren her:) Vi kunne jo ikkje levd på det far betaler i bidrag åleine....

 

Det nettverket du snakkar om har jo ikkje forsørgarplikt overfor dine barn... Det er det mor og far som har....

 

Og så meiner eg det er meir i det å forsørge enn å bringe inn pengar, og også der har eg hovedansvaret....

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er mamman til x og x jeg. Min sivilstand er ganske ubetydelig.

 

At alenemor er synonymt med fattig og lat er ikke noe jeg tenker på - men du verden så mange sytete "alenemødre" det er.

 

Jeg har barna mine mest akkurat nå - faren har en jobb som gjør det komplisert for ham akkurat nå å ha dem mer. Men den jobben hadde han da vi bodde sammen også, så jeg kan ikke være sint og bitter for det.

Han ser seg om etter en ny jobb, og vil da ha barna mer. Forståelig nok.

 

Ja da mister jeg stønader og så videre, men det er viktigere for meg at barna mine har det bra og har like god kontakt med begge foreldrene sine.

Jeg ser veldig få på dette forumet som tenker likt! I tillegg så er det mange som setter seg i en økonomisk situasjon ved å være hjemme med barn og tror at det er viktigere at barna er sammen med dem enn med faren. En sånn mor har jeg aldri ønsket å bli. Så når far da ønsker å få mer kontakt med barnet sitt blir de beskyldt for å ville redusere bidraget. Simpelt!

[Anonym bruker]

Men hva med de tilfellene hvor far ønsker mer omsorg, da?

 

Nettverket mitt har ikke forsørgerplikt - men uansett så har en da forsørgerplikt over barna uansett om man bor sammen eller ikke. Der far betaler bidrag er begge hovedforsørgere. Forskjellen er at den ene foreldrene er mer sammen med barna enn den andre.

Men trenger barna mine noe jeg ikke kan ta meg råd til, så spør jeg selvsagt pappan! Jeg har ingen prestisje i det.

 

Helt enig i at det er mer enn penger i begrepet forsørging. Men ikke at den ene har mer ansvar enn den andre. Oftere, kanskje, der det er ujevn fordeling på samværet.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, ujamn fordeling av samvær er jo det mest vanlige, då.

 

Men begge er IKKJE hovedforsørgarar, det går ikkje ved ujamn fordeling av samvær. Ei mor eller ein far som har hovedomsorga, har automatisk meir utgifter og meir "arbeid" med barna pga det enn om ein ikkje har hovedomsorga.

 

Har ein 50/50, så blir vel både mor og far rekna som einslege? Utan at det gjev rett til særleg økonomisk støtte, men likevel... Dei er jo ikkje eit par, for då hadde dei vel mest sannsynlig budd ilag.....

 

Det du beskriv er ei av gruppene. der er også dei som har lite(vanlig) til ingenting av samvær. og den gruppa er jo stor. Og mange av dei har foreldreansvaret aleine, menst resten har det delt. Og då er dei einslege forsørgarar... samme kor lite ein likar ordet "aleinemor".

 

At du ikkje vil bli kalt det, betyr ikkje at det gjeld alle:) Eg er stolt av det eg har klart heilt aleine. Her er ikkje far i bildet..... Eg er heilt og totalt eineforsørgar for mine barn, sjølv om far betaler bidraget han skal(sånn innimellom). For far her er det vel tvungen forsørging, tenker eg;)

[To tette + snart ei med flette]

Kjenner jeg blir litt provosert av det du sier HI.

 

Av alle de jeg kjenner med foreldre som ikke bor sammen, er det kun en pappa som stiller opp mer enn han må. Så det at de fleste barn har en pappa som mer enn gjerne stiller opp er tull!!!

 

I mitt tilfelle har bf guttene annenhver helg, og så lite som han klarer å få det ned til i ferier. Må krangle med han for at han skal ha guttene to uker om sommeren f.eks, og han gidder ikke ta seg ett par dager fri i påske etc for å være litt mer sammen med guttene. (guttene er forøvrig stort sett hos foreldrene til bf, så bf kan feste mens han har "pappahelg")

Selv bidraget sutrer han over.

 

Jeg hadde mer enn gjerne byttet ut noe av bidraget om jeg hadde visst at bf stilte opp mer, og faktisk brukte den tiden har har guttene på de, og ikke festing.

Tror han er glad i guttene, men tror det er mye bitterhet som overskygger det...dessverre...

 

Jeg har et godt nettverk rundt meg, men jeg er da alene alikevel, setter ikke bort guttene i tide og utide!!

De går i bhg, jeg venter på å begynne på skole til høsten, men har de ofte hjemme fra bhg rett og slett fordi jeg liker å være sammen med de.

 

Ansvar for guttene er det jeg som har, jeg som har omsorgen og ansvaret, pappaen har ikke engang villet ha det, altså foreldreansavr for guttene!!

 

Jeg er alenemor, og er faktisk ganske stolt av det jeg, syns jeg får til mer enn mange som er to, har flinke, oppvakte, smarte gutter som elsker å være ute i all slags vær.

 

 

Nei, du får kalle deg hva du vil, jeg er ihvertfall ALENEMOR!!!

[mai_med_gulljenta!]

Jeg er alenemamma jeg,, her har vi ikke sett bf på 16mnd!

[Gjest]

Eh unnskyld meg men kom søren ikke her å kall oss damer simple! Hva du mener og tror og vil i forhold til din situasjon er fullstendig opp til deg, men de fleste her inne har sine grunner til hvorfor deres situasjon er annerledes! Barnet mitt er hos pappan en dag i uka og annahver helg etter pappans ønske, pluss at pappan kan komme hit så mye han vil og det må da være mer enn nok til å begynne med når ungen bare er en baby enda. Og uansett hvordan du snur å vender på det er jeg alenemor, som bor alene med ungen min, forsørger han alene (pappan betaler ikke bidrag) og er singel... dermed ALENEmor.

[Anonym bruker]

nå er det vel strengt tatt staten som forsørger både deg og barnet ditt da.

[Anonym bruker]

Hva vet du om det egentlig??

[Gjest]

Ja beklager at jeg har uføretrygd fordi en satan fant det for godt å rasere meg når jeg var liten, enn at jeg glemte å opplyse om det, skamme meg skulle jeg som mottar penger av staten...

[Anonym bruker]

den var mynta på tigern. hun forsørger barnet med penger utelukkende av statlige trygdeordninger og da blir det etter mitt syn feil å si man forsørger sine egne unger da det staten som sitter igjen med regninga.

[Gjest]

My bad STATEN forsørger barnet mitt.. men det er faen ikke faren som forsørger det i allefall og når jeg forhåpentligvis kan jobbe en vakker dag er det JEG som forsørger barnet. Der, føler du deg bedre nå når det er på det rene??? eller har du lyst til å gni det litt mere inn at jeg er ufør??

[Anonym bruker]

Den regninga hadde vore mange gangar større om staten skulle tatt heile ansvaret for ungane!!!

 

Det var et dritdårlig argument.

 

Kva med permisjonslønn for alle som jobbar då? kven betaler det? Og ikkje sei at det har du betalt inn i skatt, for faktisk så er både overgangsstønad og uføretrygd skattepliktig! Du må ha eit betre argument enn det!

 

Og å forsørge barn, er mykje meir enn pengar!!!!

 

Barnetrygd, kontantstøtte osv får jo alle, uansett om en er aleine eller i forhold! Og i et forhold må jo begge delta i omsorga, men dei som er aleine, er også aleine om dette i største delar av tida.

[Anonym bruker]

overgangsstønaden er i praksis skattefritt da du ved full os får igjen alt det du har betalt inn + litt til ( var ihvertfall sånn da jeg mottok os) tilbake på skatten neste år.

[Anonym bruker]

Går det an å være så idiot???? Den er skattepliktig, men siden den er så liten, så blir det som regel at en får igjen det en har betalt. Dette gjelder faktisk også ved så lita lønn!!!!!!!!!!! OG det gjelder i forhold, kor inntekta er så lita!!!!!

 

Det er IKKJE spesielt for overgangsstønad!!!!

[Gjest]

Jeg betaler skatt av os jeg, har redusert os, jeg betaler også skatt av uføretrygden og før jeg ble midlertidig ufør betalte jeg også skatt, så jeg tørr påstå at jeg har betalt min del av den skatten som "finansierer" oss.

Dessuten handler ikke denne tråden om min evne til å arbeide eller forsørge, den handlet om begrepet alenemor, og ja jeg er alenemor slik jeg ser det, for jeg er nettop alene om den daglige omsorgen.

[To tette + snart ei med flette]

Kjære tigern, håper ikke du tar deg nær av anonym her altså.....

[Gjest]

Neida jeg tar meg ikke nær;) det er slettes ikke min feil at jeg må leve på trygd, jeg bare påpeker for anonym at det er en grunn til at jeg må leve på det, det er ikke fordi jeg synes det er kjempegøy å være hjemme hver dag og grunnen til at jeg følte for å påpeke det er fordi jeg er i den fine tiden av måneden der jeg lettere lar meg provosere litt hehe.

[Gjest]

Nå brukes begrepet alenemor på lik linje med eneforsørger, enslig forelder der hvor barnet bor mest hos en av foreldrene, eller som i mitt tilfelle hvor jeg er eneste gjenlevende forelder. Skjønner ikke helt problemet ditt HI.

[To tette + snart ei med flette]

Det er bra

 

Utrolig dårlig gjort av denne anonym å si sånt, h*n er jo tydeligvis klar over at du er uføretrygdet... Irriterende med sånne folk altså!!

 

[Gjest]

Ja er dårlig gjort, men noen må vel bare fråtse i andre menneskers ulykke antar jeg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva du mener skal til for og kalde seg alenemor er i grunn et fett. for hi er jo en som er så feig at hun ikke tør og stå for det hun sier med nick en gang.

 

jeg kalder meg alenemor med stolthet, for jeg er alene og jeg er mor og jeg har barnet mer en 90% av tiden.