Snakk om å bli satt ut....

[Christoffer i magen]

Tok opp med mannen min idag at han har sluttet å si at han elsker meg når jeg sier det til han. Dette er noe som har pågått nå i 2-3 uker.

 

Det svaret jeg fikk var at det var da vel ikke så rart for han hadde ikke elsket meg på flere år!!!!

 

Jeg ble så paff at jeg ikke kom på noe å svare en gang. Hva som skjer i hodet hans det vet jeg ikke for han har da sagt dette regelmessig ellers og han har også fortalt meg mange ganger at han elsker meg mer enn noe annet og at han aldri kom til å få de følelsene for noen annen hvis det skulle bli slutt noen gang og så er han bare såååå glad for at vi nå venter vårt 3 barn.

 

Men tydelig så har jeg jo vært ført bak lyset i noen år nå uten å ha tenkt i de banene engang.

 

Så nå sitter jeg i grunn her å lurer på hvordan jeg skal håndtere dette....

[Gjest]

hallo..hva svarte du han da? dere skal vel ikke forsette og være sammen da vel?! har du fått noe "forklaring"??

[Christoffer i magen]

Ble så satt ut at jeg ikke sa noe. Fortsatte med å stelle meg og unger og dro på jobb. Har ikke snakket med han siden. Ser han vel ikke før i kveld så jeg må ta meg en prat med ahn da for å høre hva f... som skjer.

[Gjest]

uff...hadde vært helt nervevrak jeg..Lykke til! Håper han bare "tullet"..

[*tybber*]

Jøss, det var jo også noe å si! :S

Huff, håper du får snakket med han, og at han ikke mente det så ille!

[>>>>>>m<<<<<<]

Vet du? Dette er min verste skrekk! Det er en verre ting og si enn å være utro!

Det er jo bare toppen av slemhet! Han må jo ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket -man sier da ikke sånt!

Jeg er helt stum, jeg...

[nr2påvei!]

Det er det værste jeg har hørt, her i huset er vi også flinke til å si at vi elsker hverandre. Så nå blei jeg nesten litt bekymret her, man sier vel ikke det uten og mene det? Håper det går bra med deg og at du får snakka ut med mannen din.

[lille er født:)]

Kanskje han mente forelsket?! han må jo ha misforstått deg på en eller anna måte..!

[Mamma`n til Trym]

Ja det kan jo bli festlig å høre hvordan han ror denne i land. Han kan ikke bare si at han ikke har elsket deg på mange år. Det kan være mulig at han har mistet lidenskapen og forelskelsen men å slutte å elske deg....det er vel litt å ta i??

[Mamma mjaua]

kanskje han var morgengretten og sa det for at du ikke ksulle mase om det, men for å gjøre deg stum.

hmm... var veldig slemt sagt. stakkar deg:( hadde blitt helt knust jeg. huff og huff..

[Grateful mom]

Det kan jo faktisk være at det er tilfelle da, at det kostet mannen din ganske mye å si dette.

MEN, det behøver ikke å bety at det kommer til å være sånn for alltid! Dere må jobbe for å komme tilbake til hverandre igjen.

Det kan også være at han legger noe annet i det å "elske" noen da. Mange av mine venner og jeg ser forskjellig på dette, hvem vet, kanskje han også gjør det?

Syns dere bør ta en skikkelig prat og spørre han hva han egentlig mener, hva han ønsker å gjøre med det, og om han evt er villig til å jobbe med saken.

[Underveis -->]

Hvordan går det med deg i dag?

[21 JULI =)]

oy.... Skjønner godt att du ble stum! Håper da inderlig att du får snakket med han og att du får klarhet i tingene. Maaaange klemmer til deg....

[Noramor+Sara kommer i april]

Oi,da må jeg si..da hadde jeg blitt rimlig satt ut også...Håper det finnes en forklaring på det han sa,at han kanskje misforsto på et vis..Lykke til iallefall:-)

[Edelweis]

det var ikke noe fint sagt av mannen din. vertfall ikke å si det på den måten. håper dere får snakket sammen om det å at dere får det bedre. vil gjerne høre hvordan det går med deg. hadde vært hellt fortvila å hatt helt ondt i magen om jeg var deg. lykke til. =)

[Gjest]

Uff, det var ikke fint sagt! Om han virkelig mener det, kunne han ha sagt det på en helt annen måte! Så fælt....

 

Har du fått snakket med han nå?

Hva sier han?

[Gulp]

Jøss, fikk nesten litt bakoversveis her...! Sa han virkelig det?

 

Men fortell oss hvordan det går/gikk, da. Er litt spent, håper han bare misforsto på et eller annet vis......

[gep68 har fått jenta:-)]

Hvordan går det med deg?

[enik<3M06&L08<3]

oi.. hadde samboeren sagt det, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. uff:( trøste klem!

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg kan godt forstå at du ble satt ut,hadde min kjære sagt noe slik,vel jeg tror ikke at det hadde vært noe igjen å redde da av forholde. Hadde vi jobbet oss igjenom det,så hadde jeg nok hele tiden gått rundt å tenkt på om han virkelig mente det når han sier at han elsker meg. Dette er noe vi sier til hverandre flere ganger til dagen og hvis han bare hadde slengt det ut av seg i flere år og ikke ment det,ja da hadde jeg ikke klart å stole på ham igjen.

 

Håper han har en veldig god forklaring til deg.

 

Masse lykke til videre i svangerskapet og livet ellers.

[Christoffer i magen]

Her kommer oppdatering....

 

Han mente tydeligvis ikke å si det sånn. Han var frustrert over en rekke ting som har med meg å gjøre som jeg mener han burde ha forståelse for. (Lite sex, vond rygg, konstant trøtt) Han mener at disse tingene gjør at jeg ikke er like glad som før og hvis han ikke får sex 3-4ggr så er det MEGAKRISE.

Derfor har han liksom ikke noe særlig med følelser for meg sier han.

 

Men han burde tenke seg om 2 ganger fordi jeg sliter med bekkenløsning, jobber,vi har 2 barn fra før av og jeg må gjøre absolutt alt hjemme selv. Får ikke hjelp til en dritt av han og dette gjør jo ikke akkurat at jeg blir noe bedre. Så da får han bare gå rundt å være gretten og sur så får jo tiden vise om det går over.

 

Kan ikke kaste 10 år ut av vinduet så fort så jeg satser på at han våkner snart. Litt tid må jeg gi oss.

 

 

 

[Gjest]

Håper det finner ut av ting, å at det går seg til

Sikkert vanskelig for mannfolka å sette seg inn i hvordan det er å gå gravid, å vanskelig for oss damene å forstå hvordan det er å være 'på utsiden' av alt...

Prøv å få snakket ordentlig, der du kan forsøke å forklare han hvordan du har det, at du trenger litt hjelp hjemme.

Så kanskje han kan forstå, å også han få fortalt hvordan han føler seg oppi det hele.

 

Lykke til!

[Gjest]

jeg er litt enig her, er nok ikke lett å være mann oppi alt det her heller. Jeg merker jo også selv av jeg er annerledes når jeg er gravid, blir fortere siten og da er man jo ikke alltid like glad...

Blir sikkert bedre nåd du har født og blir i bedre form igjen. Inntil det får dere prøve å gi hverandre litt "slakk", tror også det er viktig å si ofte unnskyld og takk til hverandre... Dette kommer dere igjennom veit du!

[lillefot]

Dette er det mange som går gjennom i svangerskapet. Har han vært med til jordmor/lege? Sorry, men han er jo en superegoist i mine øyne. Her sliter du med deres 3.je barn, og hva gjør han, jo HAN klager over sine egne primitive behov. Hva med en time hos en familieterapeut? Det kan gjøre ting mye lettere for dere begge, og det er ikke flaut. Kjenner mange som har gjort det, inkl oss, og det hjalp. Bare det å få noen objektive til å se deres situasjon, gi råd og veiledning. Tror de fleste terapeuter ( også menn ) ville gitt mannen din relativt dårlig samvittighet ved at han kun tenker sine egne behov. Og de har utdannelse i å snakke med folk. Prøv! Det kan ikke bli verre enn du har det nå! Lykke til!

[Underveis -->]

Enig i at man ikke skal kaste 10 år ut av vinduet. Alikevel må det være lov å ta opp hvor slitsomt det er for deg og faktisk kreve at han hjelper til med husarbeid og slikt dersom han er en av de som kommer hjem og slenger beina på bordet mens han venter på middag.

 

Han graver på en måte sine egen grav når han ikke gjør livet enklere for deg, men fortsatt forventer at ting skal være som det alltid er. Det kan vel kalles egoisme, men det er også bortskjemt. Han hadde jo unektelig hatt en blidere kone, og sikkert fått mer sex også, dersom han hadde vasket gulvet av og til ;-)

 

Jeg ville forsøkt å sette meg ned å prate med ham om det, en gang du ikke er hissig fra før, slik at krangler kan unngås. Vet at det krever en del energi. Blir kvalm av tanken hver gang selv, for her er det jeg som tar opp alle slike ting, og er sånn sett ansvarlig for at dette forholdet holder seg. Utrolig slitsomt, men etter nå snart ti år (!), så ser jeg at han faktisk anstrenger seg på enkelte områder når det kommer til kommunikasjon.

 

Jeg ville ikke satset på at våren kom av seg selv. Det gjorde samboer med meg da jeg studerte 24/7 en periode og overhode ikke hadde energi til å ta mitt vanlige ansvar med å ta opp ting som skurret. Slikt går nemlig ikke over av seg selv. Det må faktisk opp til debatt! Med mindre du gjør det, så er det faktisk ikke sikkert han vet hva bekkenløsning egentlig er. Når du gjør alt det du pleier å gjøre, og ikke egentlig forteller hvor sliten du er og at du faktisk går rundt med smerter, så er det ikke sikkert han reflekterer over det i det hele tatt, og bare blir gretten fordi du er gretten.

 

Jeg er en meget sta person, og på dette punktet har jeg virkelig møtt meg selv i døra. Vi har vært på kanten av stupet flere ganger, og når jeg har vært virkelig vrang, så har jeg hatt gjettekonkurranser med meg selv om hvor lenge det tar før han tar opp problemet. Det vet jeg jo at han ikke gjør. Han begynner faktisk å plystre og late som om at er i sin SKJØNNESTE orden *hihi*. Jeg ler, for ellers hadde jeg grått. Nå er det heldigvis lenge siden sist, for vi har ordnet opp i masse, men det tar jævlig lang tid, og jeg tviler på at slikt noen gang tar slutt, egentlig. Nå skal det sies at han nok ikke er klar over at han plystrer og oppfører seg toskete, for han vil bare at det skal gå over og at jeg skal bli mitt blide meg igjen. Jeg sa det til ham en gang at det mange ganger er utrolig ensomt å være samboer med ham, og DEN setningen husker han godt. Skulle bare mangle, egentlig.

 

Poenget mitt er vel det at dette er ikke noe som blåser over. Vel, det blåser over i det forstand at det går over i den samme gamle tralten, men egentlig har man ikke løst ett eneste problem. Nå tenker ikke jeg først og fremst på at han må gjøre så veldig mye mer i hjemmet, men at han må forstå hvorfor det sliter mer på deg å gjøre det nå. Da kan det faktisk hende at han gjør det helt av seg selv. Det er viktig å unngå beskyldninger når man sitter å prater sammen, da blir det bare verre.

 

Og for guds skyld: Ikke krangle forran barna! Selv om de er veldig små, så skjønner de det.