Nyfødt og sove på eget rom? Hva synes dere?

[Northernlights]

Helt enig i tankegangen din, Carnivale.

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Hadde aldri klart å ha henne på eget rom fra hun var nyfødt av! I begynnelsen sov hun i vognbag'en rett ved siden av meg, og d endte som oftest m at vi samsov store deler av natten siden jeg ammet ofte..vi sovnet som oftest under ammingen, både jeg og snuppa

Etterhvert flyttet hun over i egen seng, men på vårt rom, og samsovingen sluttet av seg selv, fordi hun sov så mye bedre i sin seng..

Og hun ligger fortsatt på vårt rom, nå 8,5 mnd senere..sovet hele natten har hun gjort siden hun var 4 mnd ca, og hun er grei å legge om kvelden

Skal flytte henne på eget rom i løpet av våren, d skal bli litt deilig, men kommer også til å bli rart! Er jo vant til å ha snuppa mi der!

Er av den meningen at bebiser har godt av å være i nærheten av sine foreldre når de er nyfødte jeg da, masse nærhet og varme har de godt av...Signerer Carnivale (var d vel) og eksempelet hennes m dyrene

Men for all del, dere må gjøre akkurat d som passer dere

[petite fleur]

"Stakkars baby...." herregud. Gutten vår har sovet på eget rom fra han var 12 dager gammel, anbefalt av helsesøster fordi jeg klarte ikke å sove med ham på samme rom. Jeg sover sinnsykt lett, og klarte aldri å sovne pga lydene fra gutten vår. Etter 4 våkenetter sa hs at det var bedre at han lå på rommet ved siden av med dørene åpne, fordi en sliten mamma er ikke noe særlig.

Hører ethvert knyst fra den gutten uansett (men ikke helt oppi ørene mine, derfor kan jeg sove selv), og da jeg ammet sto jeg opp, gikk 3 meter, hentet gutten og ammet ham i vår seng. Kjeeeeempeslitsomt....not.

[temi & keli]

Det første jeg vil si, er at det er viktig dere finner en løsning som passer DERE!

 

Selv fikk jeg nr. 2 for 4 uker siden. I natt (eller i alle fall de forrige 5 timene) var første gang vi fikk Ka til å ligge i egen SENG.. Uansett hva eller hvor mye vi har prøvd, har vi ikke fått henne til å finne roen andre steder enn på våre mager ellrr i våre armkroker.. Med nr. 1 var det bare å pakke inn i teppe og legge ned, så det å få en "annerledes" unge nå, var en ahaopplevelse!

 

...mener bare at uansett hva man planlegger, så er det ikke sikkert husets nye sjef er enig. For meg er det i alle fall helt unaturlig å la babyen ligge og skrike et sted den tydeligvis ikke trives/er trygg.. Hvis dere mener det for dere passer best med eget rom (og faste rutiner) helt fra dag 1, så prøver dere det! Fungerer det for dere, er det jo flott, siden det er dette dere vil, men fungerer det ikke, er det ingen skam å snu!

 

Lykke til!

[Tuffy]

Holder med deg i at du kan prøve for å se hvordan det går, og går det ikke er det jo bare å flytte senga hans inn på deres rom

 

Vi har hatt mini på eget rom fra første natt, og det har fungert suverent for alle tre. Har en lenestol inne på hans rom som jeg har brukt under nattamming, og amme har jeg gjort 1-2 ganger pr natt. De første par mnd var det ikke uvanlig at jeg sovnet i stolen, han brukte jo gjerne litt tid på å spise og kose med puppen, men da var det bare å putte han og meg selv i hver vår seng når jeg våknet.

 

Med barnerommet nært ditt soverom vil du fortsatt høre når babyen trenger deg, men du slipper å våkne for hver lille lyd, som når han skifter stilling

 

Man må så klart se an barnet og dets behov, men dette er iallefall vår erfaring.

[Pysa]

Jeg vill hatt babyen på samme rom som meg. grunnen til at det anbefales å ha dem på samme rom det første halvåret (minst), er at det kan hjelpe på babyens pust å høre morens pust. Helt ubevisst selvfølgelig.

[yasmina]

Det var da litt av noen reaksjoner paa dette...

 

Vi har hatt begge barna vaare inne paa eget rom tidlig. Syns faktisk det har vaert en stor forbedring for oss alle naar vi har flyttet dem og syns virkelig at dere bare skulle proeve hvis dere oensker det og heller ta barnet inn til dere hvis det ikke funker.

 

selv har vi lagt barna paa eget rom, og hatt en madrass paa gulvet der og hvis barnet har oensket naerhet saa har en av oss lagt seg der med babyen istedet.

 

Ogsaa denne gang kommer vi til aa legge minsten paa eget rom fra begynnelsen, men denne gang har vi en seng der inne som vi kan bytte paa aa bruke.

 

Jeg sover utrolig daar lig med en baby inne paa rommet mitt og foretrekker aa springe frem og tilbake mellom rommene faktisk

 

Naar ungene har vaert rundt 8 - 10 uker har de begynt aa sove greit i egne senger og vi har sluttet aa bruke madassene inne paa rommet deres.

 

Men selv da har vi med minsten vaert inne paa rommet hans mellom 5 - 10 ganger hver natt, men da sover jeg iallefall mellom slagene

[Mrs Smutt & Smilende]

Du trenger ikke bestemme deg for noe før du har babyen i armene:o)

 

Vi bestemte oss ikke for hvordan dette skulle løses før mini var i hus.

Det viste seg at både han og vi sov bedre så fort vi fikk han inn på eget rom (dør mellom soverommene våre så vi lå 3 meter fra hverandre, men med en vegg og åpen dør mellom).

 

Det er ikke verken "synd" på ham eller vi har vært egoistiske og ikke gitt ham nok nærhet. *ler*

Vi har kun funnet ut hva han har villet. Resultatet var at han begynte å sove hele natten igjennom fra 3 mnd alder. Han har styrt søvn og mat helt selv hele tiden.

 

Irriterer meg litt over de som sier at det er synd på babyer som er annerledes enn deres egne barn.

De er alle forskjellige!!!

[hund&barn@fullrulle]

Førstemann her hadde eget rom fra første dag. Erfaring er at det fungerer utmerket. Babyen sover bedre, mor og far får mindre hensyn og ta og sover bedre, man slipper bytte rom etterhvert og jeg er udelt positiv

[hamsterdansen]

Herregud! For noen svar noen av kommer med! Så jævlig typisk dib!! Stakkars unge bla bla.. Det er da ikke synd i ungen om den legges på eget rom!

 

Vi la vår på eget rom første dag hjemme, først og fremst fordi soverommet vårt var så lite at vi ikke hadde plass til barneseng, og jeg sov dårlig med ungen, ble så anspent og støl av det.

Jeg måtte heldigvis ikke opp å amme mer enn 1-3 ganger hver natt, og det var fort unnagjort.

Men hadde det virket som om babyen var utrygg eller noe hade jeg selvfølgelig tatt en madrass inn på rommet til den.

Vi innførte rutiner fra første dag, "laget" kveld med sterinlys, ingen tv, litt massasje og mye kroppskontakt fra første stund, i begynnelsen sov hun fra ca 22 til 7 som da var "babynatt", spiste selvfølgelig om natta da.

Vi har hatt faste rutiner fra første stund og jeg har hatt 5 våkennetter på 1,5 år! 3 av de var etter 11 mnd da hun begynte i bhg og var litt syk.

PS. ungen har tilsynelatende IKKE tatt skade av å sove på eget rom. Så rull inn, snurpekjærringer.!

 

Hl, hvis du vil prøve å ha barnet på eget rom så gjør det. Det kan godt gå bra, men det kan også gå skeis. Men går det ikke er det jo bare å flytte sengen inn til dere eller noe. Lykke til.

 

[Gjest]

ja me la vår gutt på 4 mnd å eget rom fra han va bitte liten, kjmepe godt for oss og han. ammer om natta, men henter han bare inn i vår seng. skal evt ha en til , så ska den også på eget rom...

[Gjest]

Jeg ville aldri gjort det selv, for å si det sånn. Har samsovet med begge de første 3-4 mnd. Kanskje ting ikke blir helt som du tror...

[Gjest]

Ser ikke ut som om du vet så mye om krybbedød...

[Sessa ruger igjen...]

Frøkna mi på 20 mnd våkner fortsatt om nettene, men jeg ammer ikke. Hun ligger på rommet vegg i vegg med vårt, likevel føles turen inn dit midt på natten som verdens lengste tur... JEG ER SÅÅÅÅ TRØTT! AV den enkle grunn ville jeg ikke hatt en nyfødt på eget rom (Jeg nattammet annen hver time en periode). Frøkna fikk først eget rom da hun var 10 mnd, men hun kunne godt fått det fra hun sluttet med nattmat ved 8 mnd alder.

 

Det viktigste er at du føler deg trygg. Dersom det betyr at ungen ligger på eget rom så la han ligge der. Det kan godt hende det funker veldig greit for deg. Husker jeg satt og ammet i sengen for om jeg la meg ned så sovnet jeg med en gang... etter hvert lot jeg bare frøkna sovne ved puppen og sovnet selv.... Ble mindre mas om mat da, for da kjente hun lukten min enda bedre.

[Eve Dallas]

Soverommet mitt er hellig!!

Datteren vår lå på eget rom fra første dag hjemme og det var null problem. Vi har en god stol der inne, så det er godt å sitte. Jeg ammet ikke da, så vi byttet på å gå inn.

Det er absolutt ikke synd på barnet om det ligger i egen seng på eget rom!

Kjøp dere en babycall, så hører dere babyen.

Lykke til!

[sjokolademams]

Kanskje best å vente til barnet er født før man bestemmer at barnet ikke skal sove på samme rom som foreldrene?

De gangene jeg har født, har jeg nesten ikke klart å være fra barnet mitt i det hele tatt. Måtte ligge og se på babyen og sjekke at den pustet osv. Hadde ikke orket å ha babyen på et annet rom.

[Gjest]

Det øker risikoen for krybbedød å ha babyen på eget rom fordi babyen kan sovne for tungt og om ikke den hører lydene til foreldrene som får den til å kveppe litt til igjen og trekke pusten, kan den rett og slett sovne inn for godt dersom babyen er utsatt for krybbedød (og om en baby er det vet man jo aldri!). Du bestememr selv, men forsking tyder på at å ha babyer på eget rom øker risikoen for krybbedød litt. Det mest ideelle i forhold til krybbedød er å ha babyen på deres rom, men i egen seng.

[Bergene]

Jeg hadde ikke gjort det! Det er fordi jeg er lat og orker ikke å stå opp for å amme om natten. Nei jeg vil ha babyen oppi sengen vår eller i en seng rett inntil vår seng for å slippe å måtte reise meg om natten. Da kan jeg amme i halvsøvne ;-). Dessuten tror jeg nærhet er viktig for nyfødte!

[prekæs]

Jeg synes ikke noe om det. Liker å ha minsten inne hos meg og har hatt de to andre i samme rom som oss like lenge. Han har fyllt to og har eget rom på vent. Som de to andre hadde. Koselig og greit å høre når barnet vil ha trøst og kos. Understreker at det er min personlige mening. Andre gjør som de vil.

[Gjest]

oktobernurket: Cill out! Du gjør jo akkurat som du vil, det skal ikke jeg legge meg opp i. Men min mening er at jeg synes synd på de babyene som må ligge på eget rom så tidlig. Du trenger jo ikke å bry deg om min mening.

[Mamma til snart 4]

Går nok kjempe bra;) her var hun 12 uker, ett vennepar hadde fra fødsel av, jeg synes hun sov mye bedre på eget rom, ble ikke vekket av alle lyder ol.

[Sjefsmegga]

Nei, det synes jeg faktisk ingenting om, synes at første ukene i hvertfall bør være enten i samme seng med mor eller tett inntil mors seng, husk de har tross alt ligget i magen i mnd og trenger en myk overgang, dette er det de anbefaler også, at de små bør dele rom med foreldrene i hvertfall første 3 mnd, helst første leveår. Om rommet er veg i vegg spiler ingen rolle.

Barnet trenger å høre lyden av mors pust mors lukt og mor trenger det selv også, i hvertfall de fleste mødre. Vet ikke om noen jeg so har lagt nyfødte på eget rom fra dag en av.

T.o.m bestemødrene mine hadde de minste på rommet første månedene.

 

 

[ALIICE]

He-he.. Ugla, det er jo absolutt ikke anbefalt å ha barnet i sin egen seng, pga fare for overoppheting og kvelning!

 

Da vil jeg tro det er tryggere at barnet ligger på eget rom, i forhold til det altså.

 

Kjenner flere som har hatt ungene på eget rom fra starten av, og for de har det fungert utmerket!

 

Synes de er tøffe jeg! Selv er jeg sånn innmari hønemor at jeg aldri ville klart det.

[lifa og Eline]

Anbefaler at du kun stoler på dine egne instinkter og hvis du/dere føler for at babyen skal på eget rom så legg den der.

 

Vi har hatt datteren vår på eget rom fra fødselen av og ettersom ejg kun var oppe og ammet 1 gang om natten fungerte det bra for oss.

hadde ordnet meg med en gamel stressles på rommet hennes slik at jeg slapp og gå ett annet sted for å amme.

Hun har alltid vært fortrolig meddet å ligge alene på rommet sitt.

 

Eneste "ulempen" er at det nytter ikke å ta henne i vår seng når hun våkner om morgenen, ettersom jeg omtrent aldri ammet i senga er hun ikke vant til å være der, men det hadde vært deilig og lagt henne i vår seng 30-40 min av og til om morgenen.

[Sjefsmegga]

ZikkZAkk, hvor har du den informasjonen fra? Jeg ble rdet til samsoving av jordmor, barnepleiere og helsesøster. Så lenge man selv er normalvektig, ikke røyker, ikke har søvnsykdom så var det ingenting i veien for samsoving, men babyen hadde egen dyne vel og merke og lå oppe i et eget hjørne i senga ( dyttet senga i hjørnet).

Samsoving er det mest naturlige fra naturens side. Det er flere som dør i krybbedød alene i egen seng, enn i samme seng som foreldrene etter det jeg har lest og hørt.

Uansett så trr jeg de fleste vil fraråde at nyfødte sover alene på natta. Vel og merke hvis foreldrene ikke er røykere,. hvis mor eller far røyker så er nok det beste å ikke sove sammen med barnet.