uff og uff, jeg trenger råd:(

[SOMMER :)]

Ang det med blåmerker så vet jo du best om din datter lett får det. Jeg har en liten sønn som får utrolig lett merker. Jeg mener ikke å unnskylde samboer, men syns kanskje enkelte er litt drøye her. Du kjenner hele bildet. Selvfølgelig skal man ikke feie det bort. Men ut fra det du skriver så vil du ikke det. Kanskje han eller dere trenger familieterapi hvis han har et kraftig temperement?

[☆Gudlo☆]

By the way, du burde lese barneloven...

[stolt mor til to:)]

beklager altså, men vist pappan til mine to små søte barn hadde vært hjemme med pappan å dattera mi har vært på soverommet å skreke å hatt blåmerker når jeg hadde kommet hjem etter en time så hadde jeg kastet han på dør... fysisk straffelse syns jeg ikke noe om... hør va pappan til lille jenta har å si om saken:) vist han er i bilde, han har noe med det når det er hannes jente som får blåmerker av en annen mann.

det er ikke rett at noen barn skal få blåmerker eller noen annen form for merker bare for at hun ikke hørte etter han... det mener iallefall jeg..

 

han mente sikkert ikke å gjøre henne vondt å gi henne merker, men han har tatt litt hardt siden hun fikk blåmerker, å siden du sier at han har litt tempramang, kanksje han snapper litt mer nesten gang.. da kan det fort bli mye verre...

 

 

[Sjefsmegga]

Oiiii, jeg veit godt hva jeg hadde gjort, jeg hadde tatt fyren i ræva og nakken og kasta ham på dør, så hadde jeg anmelt ham også tror jeg...det der er alvorlig!

 

[minsta]

Huff, dette var en ekkel situasjon!

Snakk med jenta di, og hør hele hennes versjon av hendelsen. Det er iallefall viktig at hun føler at du er der for henne og lytter til det hun har og si! Nå kan det jo hende at det er sånn som en over her sier, at hun "overdriver" hendelsen for å få hevn over stefaren sin. Men uansett må hun bli lyttet til. OIg si at du skal snakke med stefar og si at sånn er ikke ok å oppføre seg. Hun må ikke få følelsen av at du overser fysisk avstraffelse for ulydighet!

Snakk så med stefar og hør hans versjon. De bør jo stemme sånn litt overens.

 

Det er en ting i historien som bekymrer meg: Han skal ha kastet henne i sofaen og i sengen. Da er det ikke en enkelt "blackout" i sinne, han har jo faktisk gjort det to ganger. Var det ikke meningen, så burde han vel ha "kommet til seg sjøl" etter første angrep...?

 

Og han bør absolutt be ungen om unnskyldning for det han har gjort og snakke skikkelig med henne!

 

Hva du gjør med saken etterpå, trenger du kanskje litt tid på å tenke på. Men uansett;gjør noe! Ikke vær naiv og lukke øynene for hvordan datteren din har det. Du skylder henne å være der for henne som hennes beskytter mot en omsorgsperson som ikke takler sinnet sitt.

Hun kommer jo garantert til å "ikke høre på ham" igjen, det er sånn barn er.. Hvis hun ikke skremmes til å bli lydig som en hund.

 

[Tommage♀♂]

Om DU ikke gjør noe i forhold tildatteren din så håper jeg faren hennes, skolen eller andre i familien tar grep. Dette er helt uakseptabel oppførsel, og du må stå på dine barns side i denne saken! Har det skjedd en gang og du lar det gli forbi så skjer det garantert igjen.

 

Om du tar ham med til helsesøster så håper jeg hun har vett til å anmelde ham.

[Gjest]

Hva sa helsesøster da?

Fikk du noen svar som passet deg bedre?