Gå til innhold

uff og uff, jeg trenger råd:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sambo passet dattern min en time i stad( vi har også et barn sammen som sov).Dattern min er 8 år og ja hun er ganske frekk og kan ha litt vansklig for å høre.

Jeg kommer hjem og hun ligger å griner i senga si. Sambo kommer med en forklaring om at han sendte hu på rommet sitt fordi hun ikke hørte på ham. Greit nok. Men så sier hun til meg at han har slengt hu i sofaen og i senga. Deretter finner jeg blåmerker på armene hennes etter hendene hans:( Fikk helt vondt i magen jeg. Vet han har et kraftig temperement men at han skal miste besinnelsen såpass da.

Hva i alle dager gjør jeg nå da?De har liksom ikke det beste forholdet fra før heller. Bør jeg foreslå at han oppsøker helsesøster for hjelp til barneoppdragelse eller what? Kan jo ikke ha det sånn:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Foreslå?

 

Om du faktisk er sikker på at han har vært voldelig mot ungen, bør du gjøre langt mer enn det. Du bør forlange at han beklager overfor henne med deg som tilhører og lover at det ikke skal gjenta seg, du bør forlange at han går i terapi og du bør gjøre det klinkende fordømt klart at skulle det noensinne gjenta seg er forholdet deres over. Og det er det absolutte minimum.

 

Selv hadde jeg nok gått fra noen som utøvde vold mot ungene mine og anmeldt vedkommende, men det høres ikke ut som du er helt der.

Skrevet

Jeg hadde begynt å revurdert forholdet mitt hadde det vært meg.....

Skrevet

Din viktigste jobb er å beskytte og ta vare på dine barn...trenger du egentlig å tenke på det?

Skrevet

Jeg hadde gjort det veldig klart for ham at slik oppførsel blir ikke akseptert. Han måtte self beklagt til henne. Hadde han lagt så mye som en hånd på henne igjen hadde jeg flyttet på flekken.

 

Har en sambo selv som ikke helt har forstått at de bare er uskyldige små.

Skrevet

ta det opp med han med èn gang! det er jo uhørt å miste besinnelsen ovenfor små barn, han bør beklage seg både ovenfor deg og dattera di.

(kanskje de kan jobbe med forholdet på dagtid, når det ikke er "leggetid"?er jo synd om dette ødelegger helt for dem.. )

Skrevet

Du MÅ stå på ungen si side. Du er den einaste voksne som kan beskytte ho.

Hadde eg oppdaga noke slikt, så hadde mannen vore på hovet ut døra!

 

Det minste han skal gjere er å skikkelig be jenta om unnskyldning, og MEINE det. Du bør vere til stades for jenta. Han SKAL også love å aldri la det skje igjen, og MEINE det.

Du bør gje han ultimatum: skjer det igjen, er det på gata med han, utan diskusjon.

 

 

Skrevet

Jeg hadde tatt med det aller mest nødvendige, barna mine og flyttet ut. Samtidig hadde jeg anmeldt fyren, og aldri latt han være alene med barna mine igjen, såfremt jeg hadde kunnet unngå det. Ikke akseptabelt overhodet.

Skrevet

Hva du skal gjøre? Aldri i livet om jeg hadde funnet meg i dette. Jeg hadde forlatt han! Ingen får gjøre mine barn noe vondt! Det hele blir jo mere komplisert når dere har barn sammen også. Men gud..dette hadde jeg ikke funnet meg i. Stakkars liten.

Skrevet

Du er moren hennes og kjæresten hans. Er valget vanskelig for det bør du kanskje re-vurderer rollen din som mor også. Ut med mannen..

Skrevet

Er egentlig forundret over at du faktsk må spørre hva du skal gjøre?

 

Du skal ta med jenta di til legevakten så du kan få dokumentert skadene etter mishandlingen barnet ditt er blitt utsatt for. Så skal du anmelde samboeren din.

 

Gjør du ingenting, er du med på mishandlingen ovenfor din datter, og du kan bli dømt for å unnlate å gripe inn.

 

Tror du virkelig dette er første gangen han har mishandlet datteren din? Tenk hva han kan gjøre dersom du er borte i to timer da...

Skrevet

Kast ut, jævelen! Blir utrolig provosert! En voksen mann som utøver vold mot et lite barn...Hva vil du med den fyren der??

Skrevet

Tror vel ikke akkurat verken politi eller legevakt ville dokumentert det som mishandling. Hadde det vært så ille så hadde jeg vel for fader gått fra ham. Ønsket konstruktive råd og ikke drittslenging. Er ikke snakk om at han har maltraktert armene hennes men jeg ser at han har tatt for hardt i hu hvilket selvfølgelig er totalt uakseptabelt. Og kalle dette mishandling blir å ta hardt i syntes jeg. Tviler på at han mente å skade hu. Tar kontakt med helsesøster i morgen jeg så får hun avgjøre om dette er mishandling. Tror jeg får litt mer konstruktive råd og hjelp der.

Skrevet

Da burde du ha formulert hovedinnlegget ditt på en annen måte. For slik jeg leste det, hørtes det ut som vold! Dessuten...ingen som slenger dritt om deg, vel? Du må jo rekne med at typen din får dritt når han påfører datteren din skader med vilje.

Skrevet

Tar man så hardt i en åttering at hun blir blå har man tatt i hardt. (jada, veit noen lett får merker)

 

Jeg, med mitt totalt irrasjonelle temperament ville først gått til samboeren min og planta neven trygt midt i trynet på ham (hyggelig og fornuftig som jeg er i hetens øyeblikk) så ville jeg sendt ham på legevakta med den brukne nesa si, så kunne vi prata en annen dag, for sånn behandling av et barn er faen sprette uhørt!

Skrevet

Hva gjorde du i forhold til mannen og barnet ditt?

Tok du det opp med han?

Skrevet

Hjelpes for noen råd du får...

Litt drøyt å råde noen til å avslutte forholdet, dokumentere mishandling og anmelde fyren ut fra det lille som står i hovedinnlegget vel...?

Det er selvsagt ikke akseptabelt å gjøre slik. Dere bør absolutt snakke sammen og bli enige om hvordan barneoppdragelsen skal foregå. Dette er noe dere må jobbe med sammen, og søk gjerne råd hos familievernkontoret (?) hvis det er vanskelig.

Skrevet

Hadde hun bare sagt at han hadde gjort det, ville jeg gjort litt mer research før jeg kjeftet på ham.. Men når du finner blåmerker som beviser det hun sier må du prate med ham. Jeg ville vist ham merkene og fortalt ham at sånt ikke kan tolereres! Kanskje han ikke selv skjønner at han tok så hardt i henne? Kan jo hende han bare tror at hun "syter" for ingenting? Ville ikke flyttet ut på første forseelse, men om det gjentar seg ville jeg hatt "fluktplanen" klar.....

Skrevet

Syntes ikke han har noe å jobbe med så lenge han lager blåmeker på en 8 åring!

 

da skulle han ikke hatt noe med barn å gjøre.

Og som andre sier så er hun moren og en mor setter barena sine forann alt i verden.

Skrevet

Ut ifra det du har skrevet mener jeg at du har fått mange gode og konstruktive råd.

Det er du selv som beskriver at jenta di har blåmerker på armene.... Blåmerker er dokumentasjon på mishandling.men bare dersom de blir dokumentert da.

Du nevner selv at han har et kraftig temprament, og har mistet besinnelsen.

 

Hva slags råd trodde du at du skulle få?

Har du ikke guts til å oppsøke legevakta denne gangen håper jeg for guds skyld du har det neste gang jenta di får juling da! For du kan da ikke være så naiv at du tror det ikke vil skje igjen?

Du må ta ansvar for barnet ditt! Å være forelder innebærer å beskytte barna sine mot overgrep.

Og du skal kunne se jenta di i øynene å vite at du har gort alt i din makt for å beskytte henne mot farer, selv om dette blir littegranne ubehagelig for deg som voksenperson.

 

Unnlatenhet iforhold til barn som utsettes for vold i nære relasjoner er noe av det mest forkastelige jeg vet om, er derfor jeg blir litt skarp her. -men håper kanskje det stikker såpass i mammahjertet ditt at du drar deg opp av strutsehullet du gjemmer deg i, og forstår alvoret, eller at noen andre ser alvoret...

Skrevet

herregud er du helt på tuppa????? du kaster vell han ut!!!!! tror du virkelig forholdet til kjæresten din å dattera di 8 vil forbedre seg etter dette???

tror du ikke dattera di kommer til å bli "redd" for å være alene med han nå???

blå merker... det sier seg selv, har ikke hørt med helsesøster om råd om det er misshandlin...DET ER MISSHANDLING!!! uannsett om han hun ikke hørte etter henne så skal ikke straffen være fysisk, det er uannsett... å ta tak i en unge og sette henne i trappa eller time out for at den ikke hører etter det er noe helt annet... men å ta tak i en ungen å gi den blå merker da er det vold, da måtte han ha tatt ordentlig ta i ungen, stakkars var sikkert livredd jenta di å hadde sikkert vondt...

 

syns ikke det er noe å snakke om jeg:) det er min mening

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god ide å kontakte helsesøster. Og selvfølgelig prate med samboer om det. Han/dere bør nok prate med dattra di også. Men håper du får noen gode råd på helsestasjonen. Lykke til! :-)

Skrevet

Blåmerker?? Alvorlig??? jeg hadde flyttet... og bedd han søke hjelp til temperementet sitt!!!

Skrevet

Jeg var slem pike engang. Pappa tok hardt i meg, han mente det ikke såklart, og jeg fikk blåmerke.

Vi hadde kranglet og jeg fremstilte saken MYE verre enn det som det egentlig var for mamma, fordi jeg var sint på pappa!

Skulle mamma kasta han ut ville jeg hatt skyldfølelse. Dette var meg og min situasjon, for dere som evt skulle kommentere.

 

Tror du burde ta deg en lang prat med samboeren din.

Og ikke minst at datteren din og samboeren snakker ut, det er veldig viktig!!!

Kanskje gå til familivernkontoret og evt få han til å psykolog/lign for å mestre sinnet sitt.

 

Makan til damer som skulle kasta ut mannen og lign.. Blir matt av dere jeg....

 

Lykke til, HI.

Håper det ordner seg!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...