Burde jeg innformere barnefar?

[2 fine små]

Hm..........foerst og fremst foeler jeg med deg i denne situasjonen.

 

Jeg tror du opplever paakjenninger allerede jeg, fordi du tenker paa dette hele tiden og det gnager deg nok litt mer enn det som kommer fram her.

 

Rent generelt er det ingen "fortrengte" problemer som noen gang har gjort noe bra for noe menneske, heller ikke aa utsette noedvendige handlinger - altsaa fortelle han etter foedsel.

 

Du maa foerst aa fremst tenke paa deg selv, siden du baerer barnet, dernest at den lille skal ha det bra, dernest barnefaren.

 

Jeg tror at du ikke har noe som helst aa tjene paa - for DIN del og ditt ve og vel altsaa - paa aa vente med aa fortelle dette. "Klumpen" i magen (og da mener jeg ikke babyen) vil bli stoerre og stoerre og jo lenger du venter, jo verre tror jeg det blir for DEG. Jeg er mest opptatt av deg og babyen, og tenker ikke fullt saa mye paa barnefaren her, fordi jeg kjenner ikke hele historien din (noe jeg ikke har noe med heller).

 

Kjenn litt paa konsekvensene av begge beslutninger, du er enda saapass tidlig i graviditeten, samtidig over grensen for aa gjoere noe til eller fra i forhold til beholde/ikke beholde barnet osv.

 

Akkurat naa og noen uker framover er faktisk et veldig riktig tidspunkt aa fortelle dette paa, alle over 1. trim er tryggere paa at det gaar fint og du slipper aa berymre deg for hans reaksjon i de foerste saarbare 3 mnd.

 

Du vet nok innerst inne at dette blir krevende for deg uansett, hva med aa ta dette mens du enda bare er du? Om noen mnd er de du og babyen, kanskje det er fint for DEG aa ha dette ut av verden da? Kanskje til og med foer foedselen?

 

Dersom du ikke er trygg/sikker av grunner vi ikke har noe med, rundt barnefaren, saa heller jeg mot at du skal beskytte deg og barnet til etter foedsel.

 

Dersom barnefaren her er en saa noenlunde oppegaaende menneske og vil bli en god far for barnet selv om dere ikke er paa lag dere voksne (du skriver faktisk at du oensker at han skal vaere i bildet fra begynnelsen, saa jeg regner med at han ikke paa noen maate er "farlig" for verken deg eller barnet) saa heller jeg klart mot at du vil spare alle parter for mye styr ved aa fortelle dette saa tidlig som mulig. Du vil da spesielt ivareta helsen din i resten av svangerskapet med aa faa dette ut av verden.

 

Det som sikkert kan ha noe for seg dersom du forteller naa, er at du sammen med enten noen veldig oppegaaende du kjenner, eller en fagperson i helsevesenet, planlegger hvordan du skal si det, og hvordan du skal haandtere hans evt reaksjoner, at dere gaar gjennom mulige utfall og at du er forberedt paa alle reaksjoner. Kanskje du til og med skal ha med deg noen naar du forteller det? Mest for din trygghet.

 

Du skal ogsaa si at du har gruet deg til aa fortelle dette og at du har vaert veldig i tvil om det var rett aa si noe paa dette stadiet, men at du av hensyn til barnet, han og din helse resten av svangerskapet - har kommet til at det paa alle maater ville blitt feil at du holdt dette skult til etter foedsel.

 

Du boer ogsaa ha en klar plan paa hva informasjonen til han skal vaere. Hva skal hans rolle vaere naa? Hva skal hans rolle vaere under foedsel (altsaa ingen rolle) og hva skal hans rolle vaere mnd for mnd etter det. Ikke minst, naar er det mulig aa tenke seg at han skal paa banen, paa egen haand med barnet. Dette er jeg sikker paa at noen kan hjelpe deg med aa strukturere.

 

Bare ta hele situasjonen paa alvor og se det fra barnets vinkel, som mange her har paapekt. Det er en gang saann at naar du er der du er, slik ting har blitt, saa blir ingenting bedre av aa late som om situasjonen er annerledes enn den er... =o)

 

Masse lykke til fra meg og du vet at du maa hoppe i dette uansett, hopp foer du er helt i ammetaaka, da kan jeg love deg at du bare vil krype enda lenger inn i "hulen din" og kanskje ikke faa guts til aa si noe, evt bare utsetter det og jo mer du utsetter jo verre vil dette bli for DEG.

 

Klem og tvi tvi

[Anonym bruker]

Hei, det er meg igjen, jeg som startet denne debatten... Føler den har tatt en feil vending... Generellt sett er det ikke noe galt med barnefaren. Problemet er bare at vi holdt sammen i altfor lang tid kun med kranglig. Det gikk så langt at jeg ble utbrent. Han har en egen evne til å få frem det verste i meg, og sikkert jeg det samme med ham. Det gjør ikke situasjonen noe bedre at han fortsatt er glad i meg, og at han gjerne vil at forholdet skal vare. Og når jeg avviser ham , blir han sur og tverr som bare en mann kan være. Men, dere har vel rett i at han bør vite det, og hadde det vært så lett at jeg bare kunne sagt det, og sluppet å ha ham rundt meg, hadde jo alt vært bra. Men jeg er 100 % sikker på at på han kommer til å mase, sende masse SMS, ringe 20 ganger om dagen... Det orker jeg bare ikke!

[murmel1]

Uansett om han maser mye har han rett til å vite at han skal bli far. Du visste jo at han var glad i deg da dere lagde barnet. Du har vært med på "leken"...... da får du ta konsekvensene. Du får skaffe deg hemmelig telefonnr eller noe sånn da.

[Anonym bruker]

Det spiller vel egentlig ingen rolle hva slags argumenter du egentlig hadde for å holde det hemmelig for ham, det er like egoistisk uansett... Du har valgt å bære frem et barn som du har laget sammen med en mann du ikke vil ha så mye kontakt med, og med det valget kommer det konsekvenser. En av konsekvensene er at du blir pokka nødt til å ha noe med ham å gjøre, fordi dere skal bli foreldre sammen.

 

Jeg har selv barn med en mann jeg ikke er sammen med (har ny samboer som er verdens beste stepappa), og han er av typen som aldri har vært særlig grei. Han behandlet meg som en DRITT i mange år, utroskap, festing, han hadde voldelige tendenser, ja full pakke kan du si. Etter at det ble slutt mellom oss, og jeg kom meg litt på avstand, er jeg helt utrolig glad for at jeg kom meg vekk fra ham. En ting jeg imidlertid ikke har vært så glad for er at etter det ville han ikke ha noe med barnet å gjøre. Det har vært utrolig sårt for meg, jeg ble jo sittende igjen med alle spørsmål, "hvor er min pappa", "hvorfor vil han ikke snakke med meg", osv... Selv om barnefar er en mann jeg har hatet av hele mitt hjerte har jeg alltid stått på for barnet mitt. Jeg har gjort alt jeg kan for at de skulle ha et slags forhold, og har tygd i meg tonnevis med kameler for barnets skyld. Kjenner jeg blir så EITRENDE forbannet når jeg hører om jenter som vil ha minst mulig med barnefar å gjøre pga de ikke liker ham eller whatever... Eller generelt bare et egoistiske. For egoistisk er det å sette egne behov foran barna sine!!!

 

Nå har vi her hos oss gitt opp, etter mange år der jeg har prøvd alt mulig for at de skulle ha et forhold. Barnefar har sviktet gang på gang, og nå har vi lagt det hele dødt.. Det kommer nok aldri til å bli noe av, og for å unngå at barnet skal bli såret flere ganger, er barnefar et avsluttet kapittel i vårt liv.

 

Det er kanskje en av grunnene til at jeg reagerer så sterkt når du ikke engang vurderer å informere barnefar om at du skal bære frem barnet hans.. Og det for en så simpel grunn som at han kommer til å ringe for mye???? Tenk deg om han aldri ringte!!! Hvordan tror du det ville føltes for barnet ditt med årene, at pappa ikke orket å bry seg mens du gikk gravid, eller etterpå for den saks skyld.

 

For mine ører spiller det ingen rolle hva slags grunner du skulle ha til å holde det hemmelig, hvis det ikke var for å beskytte deg og barnet mot en farlig mann. Både barnet ditt og barnefar har rett på hverandre, og den retten gav du dem også den dagen du valgte å bære frem barnet ditt. Legg dine egne behov litt på hylla her, det er noe man må gjøre maaaange ganger når man blir foreldre. Du kan like godt lære deg det først som sist.

 

Må bare beklage det lange innlegget her, men kjenner jeg blir forbannet når jeg hører om slikt... Jeg skulle gjort hva som helst for at barnefar ringte en gang i måneden bare, for barnet mitt sin skyld. Det skjærer i hjertet mitt på barnets vegne.... Da blir jeg ekstra forbannet når jeg hører om damer som mener de har problemer i andre retningen...

[Anonym bruker]

Fy faen jeg hater kjerringer som deg. Umoden og egoistisk. Voks opp , og ta litt ansvar ovenfor barnet ditt.

Han har da faen meg like mye rett på å vite at han skal bli far.

Hater seriøst sånne som deg.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

å ikke fortelle barnefar er for dårlig, kan ikke skjønne noen ville skjule noe sånt! en far bør får velge om han skal stille opp og vite at han har et avkom! hva er så galt med at far krever litt omsorg for barnet? det er da like mye hans barn. it takes two to tango!