Jeg har vært mor i hele mitt voksne liv.....

[Sjefsmegga]

...kom til å tenke på det nå....da jeg svarte på et annet innlegg her. Jeg var 18år da jeg ble gravid, 19år da han var født.

 

Føler ikke jeg har minsta noe på det i grunn, ja, livet ville vært anneledes hvis jeg ikke hadde født ham, men jeg tror ikke det ville vært noe bedre...og jeg hadde nok i hvertfall ikke vært den jeg er nå.

 

 

[Gjest]

Ja jeg skjønner bare ikek hva folk mener når de sier at de har måttet gi slipp på så utrolig mye je altså

Må innrømme at jeg tenker at enten så levde de veldig ville liv før eller så har de fryktelig dårlig fantasi hehe..

Har ikke måttet gi slipp på noe jeg, annet enn å sove lenge hver lørdag

[Gjest]

Ja, snakket om det med ei venninne som også fikk da hun var 19 år. Jeg var 27 da jeg fikk første, så vi har ganske ulike erfaringer :-)

[Veronica,Victor&Adelina<3]

jeg også var 18 da jeg ble gravid og 19 da han kom til verden.

 

Kunne ventet litt, men vil for alt i verden ALDRI bytte ut det livet jeg har nå.

[Gemini77]

Er det 18 år som er grensen for voksen`? Det er kanskje det, selv om jeg vil si at selv om man er myndig så er man ikke nødvendigvis voksen.. Jeg var jo helt klart en annen person som 18 åring enn som 28 åring, og jeg vil nok ikke kalle meg voksen i en alder av 18. Men nok om det.. :-)

 

Vi er alle forskjellige og vi har forskjellige behov. Jeg er VELDIG glad jeg har fått med meg festing,studietiden, 3 år i utlandet og masse reising i tillegg til noen gode år alene med mannen min før vi fikk barn. Jeg hadde heller ikke vært den jeg er i dag uten de årene! :-)

[Silja FullFres McQueen]

Jeg ble oxo gravid som 18åring, og i mitt tilfelle kunne jeg godt ha ventet noen år.. Men uansett så ordnet alt seg, og idag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. =)

[Gjest]

Det er jo på en måte vanskelig for deg å vite hva du hadde gjort hvis du ikke fikk barn tidlig.

Skjønner du ikke angrer, men man har jo på en måte gått glipp av en unik frihet. Blir ikke det samme å ta det igjen som 40-åring ;-)

[dansejentes mamma]

Ikke for å være kip Ugla, men du bor i Kristiansund? ikke så veldigmye spennende der :-)

[Sjefsmegga]

hehehe....kr.sund er en fin liten by..men sant nok..ikke særlig spennende. Men har vel noen år enda å gjøre ting på ;-) Kansje får jeg mere glede av å reise som voksen enn jeg ville had av å reise som "ung-jente".

[Carnivale]

Klart man ikke angrer på ungeneman har fått, uavhengig av når man fikk de.

 

Men dere som fikk unger tidlig KAN faktisk ikke si at dere ikke har gått glipp av noe, siden dere ikke vet det

[Gemini77]

Signerer Spetakkel... Er kanskje ikke så lett å vite hva man hadde gått glipp av heller når man ikke har opplevd det?? Det er jo den herlige følelsen av å ha hele livet foran seg, og at man kun har seg selv å tenke på! Friheten til å gjøre hva enn man ønsker. Studier i utlandet, reising, jobbing etc etc..

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg har fått unger like tidlig som deg og jeg er ikke enig med deg.

 

Jeg fikk unger før jeg ble voksen, og jeg skulle ønsket at jeg hadde hatt vett til å vente noen år til. Og jeg tror det meste hadde vært bedre og anderledes dersom jeg hadde ventet. Utdanningen hadde vært klar før jeg ble 30,jeg kunne deltatt i aktiviteter sammen med mine medstudenter, jeg kunne brukt tid på å bli meg selv før jeg ble noens mamma.

 

Men på den andre siden. Jeg elsker mannen min, han hadde jeg ikke møtt under andre forhold. Og ungene mine er store, og skal snart tenke på videregående utdanning. Før jeg vet det er de borte.

[Gjest]

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg et hvordan livet mitt ville ha blitt uten tuppa, og det er så og si akkurat sånn som det er nå.

Jeg elsket livet mitt før jeg fikk Natalie, og det var sånn jeg ville leve. Har ikke forandret på noe etter at jeg fikk henne heller.

Jeg kan fortsatt reise, fortsatt dra ut på byen når jeg vil (ikke noe festmenneske så det blir vel 3-4 ganger i året maks),

har store planer om å studere osv.

 

Jeg har fortsatt tid til å være meg selv selvom jeg er mamman til Natalie. Jeg er ikke "bare" mamma og samboer, jeg har mine interesser, jeg har tid for meg selv til å gjøre det jeg selv vil osv.

ELSKER livet mitt, og snuppa har bare gjort det enda bedre.

 

Nå har jeg jeg selvfølgelig fått høre at barn ikke hører med på reiser osv, at man ikke er ansvarlige foreldre om man tar med barna til storbyer eller på eksotiske ferier.

Men jeg forstår bare ikke hvorfor man automatisk blir bedre foreldre av å glemme sine egne liv og interesser? Jada, det er sikkert koselig for ungene på ferie i Danmark eller Sverige, men jeg tror barn kan ha det like gøy i Paris eller i Singapore for eks.

Jeg tror at barna har godt av at mamma og pappa er seg selv også og ikke bare er foreldre.

 

 

Dette ble utrolig langt hehe, men jeg er litt lei av å høre at jeg har måttet gi slipp på så mye av mitt eget liv for å få tuppa, hva jeg har måttet gi slipp på vet vel jeg selv bedre enn alle andre.

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg synes det er naivt å si at man ikke har gått glipp av noe, for det har man. men de som ikke fikk barn i ung alder har gått glipp av den erfaringen det er å få unger før man er voksen..

[Sjefsmegga]

Hehe..har endel venninner som har venta med å få barn....vel...kan ikke si jeg misunner dem så mye... Jeg kritiserer ikke dere som har valgt å vente...men innser at JEG føler at jeg gjorde et riktig valg for MIN del den gangen.

Og ja, jeg ville nok levd et helt annet liv, neppe truffet han jeg nå har barn med, trolig hadde jeg ikke had jentene mine heller...og jeg hadde neppe bodd her på hjemplassen...hvem vet? Men alt det blir hypotetisk.

Har en herlig gutt som var så langt fra planlagt og ønska som det var mulig å få til da jeg tok testen...på operasjons stua i det øyeblikket narkosen skulle settes så ropte jeg NEI og hoppa ned på gulvet....og det valget er det beste jeg har gjort i hele mitt liv :-)

 

 

[prekæs]

Jeg tror ikke man kan sitte som ganske ung å svare på akkurat det. (da vet man "alt" og vil definitivt ikke innrømme noen ting.) Gi deg selv noen år til, sånn i begynnelsen av førtiåra kanskje, og bifaller du da at jentene dine gjør det samme valget i 18 års alderen...da kan du svare. Jeg var 19 og håper min jente venter til hun er noe eldre:)

[prekæs]

Og tror vel HI er enig etter andre innlegg jeg har sett du har hatt om temaet:)

[Gjest]

Som sagt: Jeg forstår du ikke angrer, men du vet likevel ikke.

 

Da jeg var 20 år trodde jeg at jeg kom til å være sammen med den kjæresten jeg hadde da, men det er jeg heldigvis ikke ;-)

I stedet reiste jeg i 5 mnd, og studerte i mange år. Fikk til og ed jobbet noen år før jeg fikk barn.

 

Sier ikke at det er bedre, men det skjer mye i årene mellom 20 og 30 :-)

[Gjest]

kan ikke gå glipp av noe man ikke har opplevd )

 

Eneste jeg savner NÅ er ridningen .. å drive med hest var terapien for meg,snufs.. Men angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å beholde mine små

[Mille**]

Jeg fikk også barn i ung alder (syns ikke det da, men syns det nå). Jeg kan liksom ikke si at jeg har mista noe, jeg fikk jo et barn og det er ingenting som betyr mer for meg enn barna mine. Men at livet mitt hadde vært annerledes i de årene som har gått hvis hun ikke hadde kommer når jeg var ung? Helt klart! Om det hadde vært bedre eller værre får jeg jo aldri vite. ;o)

[SuperGlad]

jeg var 23 da jeg ble mor for første gang, jeg mener selv jeg ikke var ung mor da, men nå når jeg er 25 å har to barn synes jeg at jeg er ung tobarnsmor :-)

 

Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, å kjenner ikke savn til livet før barn, men dette er nok ikke noe jeg kan vurdere her og nå. Kanskje jeg om 20 år tenker tilbake på denne tiden å tenker da at jeg skulle ventet lengre med barn å kanskje jeg bare sitter med et smil om munnen å tenker livet har vært herlig :-)

 

Eneste jeg vet er at det føles rett nå, det gjorde det da jeg var 23 å det kommer til å føles rett ut i morgen også, når jeg våkner å står opp med to nydelige barn som jeg elsker over alt på jord!

[Gjest]

Ja jeg hadde sikkert vært fornøyd med livet mitt om jeg hadde ventet med å få snuppa også da hadde jeg nok studert akkurat nå blandt annet, MEN jeg tror livet ville ha vært ganske likt på alle andre områder.

Jeg og min kjære har så og si vært kjærester siden vi gikk i 8 klasse, så vi hadde nok bodd sammen, og jeg hadde nok ikke vært ute på byen mer enn jeg er nå heller.

Hadde kanskje blitt noe mindre reising i og med at jeg da hadde vært fattig student hehe.

Jeg mener bare at folk er forskjellige, og livet mitt er akkurat slik som jeg alltid har sett for meg at det skal være! Bortsett fra at jeg har fått snuppa mi og at jeg har miste pappan min.

Jeg føler ikke at jeg har færre muligheter nå bare fordi jeg fikk henne tidlig.

Jeg skal fortsatt studere, få meg en ok jobb og leve mitt liv sammen med snuppa mi.

 

Synes heller ikke det er naivt å tro at jeg ikke har gått glipp av noe (som et svar til doppler), som sagt, folk er forskjellige og det som passer for en er kanskje helt feil for en annen.

Alt jeg sier er at mine drømmer ikke har forandret seg etter at jeg fikk Natalie, jeg har fortsatt planer om å gjøre akkurat det jeg ville før jeg ble gravid med henne.

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Er enig med deg ugla. Fikk riktig nok barn to år senere enn deg, når jeg var 21. Men jeg går ikke glipp av noe. Er ikke sånn person som liker å løpe på byen hver eneste helg. Reise gjør vi fortsatt masse og nesten enda mer siden vi fikk barn. Har venner jeg treffer når jeg føler for det, med og uten barn. Har og tid til å være kjærester og alt annet vi skulle ønske.

 

Så hva eksakt har jeg misset, hva er det jeg går glipp av? Å være ute på byen å supe meg full hver eneste helg, nei takk. At gå ut å spise, vel det gjør vi uansett med og uten barn. At reise, vel det gjør vi med og uten barn.

 

Så skjønner deg godt ugla og skenner du er glad for det valget du tok den gang=)

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Vi mennesker er FORSKJELLIGE! Følte bare at jeg måtte si det. Siden det av og til virker som om noen her inne tror de har det riktige svaret, som gjelder ALLE, nemlig fordi det gjelder dem selv.

 

Jeg skjønner godt hva hi tenker. Jeg fikk barn da jeg var 21 (nesten 22) år gammel. Og for meg var det en riktig tid å få barn på. Jeg har "alltid" gledet meg til å bli mamma, og liker å gi omsorg. Samtidig ble føler jeg absolutt jeg fikk tid til å "rase i fra meg" og feste, før jeg fikk barn. Jeg kjenner mange som ønsker å reiser, oppleve ting sammen med kjæresten bare de to, osv osv. før de får barn. Og for de så er det riktig. Det skjønner jeg så inderlig godt. Men jeg selv har aldri hatt behov for nettopp dette.

 

Vi er så forskjellige! Og har av den grunn ulike ønsker her i livet. Derfor går det ikke ann å si at HI kommer til å merke at hun har gått glipp av noe, når hun blir eldre.

 

Så må jeg si at jeg stusset litt over en uttalelse over her:

 

Kan ikke gå glipp av noe man ikke har opplevd.

 

Hvis man ikke kan gå blipp av noe man ikke har opplevd, hva går man glipp av da? Har man opplevd det, så går man heller ikke glipp av det...vil jeg tro..

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg har det omvendt...føler jeg har mista noe, og hadde nok gjort ting anderledes om jeg hadde fått reist tilbake i tida.