Caramell, 3-barns mamma! Skrevet 16. mars 2008 #26 Skrevet 16. mars 2008 Den jeg synes mest synd på her er utvilsomt jenta på 7 år... hun har det hvertfall ikke lett stakkar! Kan forstå at du blir frustrert, men du er tross alt voksen... Ikke lett å være skillsmissebarn.. og hvertfall ikke ha ste familie..
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #27 Skrevet 16. mars 2008 Jada, men DENNE ungen har ikke autisme!!! Å burde skjønne når nok er nok. Når hun har fått beskjed 5 ganger burde det holde.
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #28 Skrevet 16. mars 2008 Nå kjenner ikke jeg steungen din og det er forskjell på kjemi mellm mennesker. Det er ikke alltid like lett å like alle like godt. Men, hun er bare 7 år, altså et lite barn som ikke klarer å sette ord på frustrasjon og følelser. Hva med å prøve å komme henne i forkjøpet i steden for å kjefte. Hva med å pusse tennen sammen med henne? Kanskje det er det hun egentlig vil? Hva med ¨foreslå at dere sitter på pc'n sammen? Hva med å rydde rommet sammen med henne? På meg høres det ut som hun skriker etter kontakt og etter å bli sett. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #29 Skrevet 16. mars 2008 Tenkte du slik om henne da du valgte pappaen hennes, eller er det slik at da du endelig fikk din egen lille, at det var da henne plutselig ble en dritt, ta deg sammen og skjønn at hun kanskje kan være sjalu..at du har fått din egen Gullunge.
maria isabell Skrevet 16. mars 2008 #30 Skrevet 16. mars 2008 barn kan være veldig krevende...men det gjør ikke saken betre at du ikke liker henne...syntes du skal gå i deg selv og tenke litt...at du ikke liker din egen steunge er for meg helt uforståelig..fårstår at et barn kan kreve like mye som 10 andre..men slik er det bare..du må finne måter å takkle henne på inkludert myyye kjærlighet...
maria isabell Skrevet 16. mars 2008 #31 Skrevet 16. mars 2008 håper iallefall dere finner en løsning...ta henne med ut på mc dien eller pizza bare dere to og prat med henne..en 7 åring har følelese..kanske det er noe som plager henne? kanskje hun vil at mamma og pappa slaø være kjærester? kanskje hun merker at du ikke liker henne? kanskje hun er sjalu på den lille(forstår det sann at dere har små sammen) prøv å prate med henne og si at du er like glad i henne som i den lille:) prøv å være venner med henne også
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2008 #32 Skrevet 17. mars 2008 Denne jenta ønsker oppmerksomhet. Som du sier, faren hennes får hun ikke oppmerksomhet fra, så da tar hun frustrasjonen sin ut på deg. Og den eneste måten hun har lært å få oppmerksomhet på er å være vrang, og ikke gjøre som du/dere sier. Ellers er det kanskje ingen som legger merke til henne? Hun har oppdaget at med denne metoden kan hun kontrollere deg, og når barn føler de ikke har kontroll på noe - tar de kontroll over noe annet!!! Dette bør du virkelig ta alvorlig og ta opp med din samboer for det kan være at hun jenta ikke har det så bra inni seg!!! Evt kan du også ta opp med eksen til din samboer, uten å "klage" på jenta - men å også be hun kreve at han tar mer ansvar. Eller noe... Jeg har hvertfall vært borti samme tilfelle tidligere, og det er søren ikke lett å ikke bli sint på disse barna, men det er rett og slett synd på dem! Det er ofte et rop om oppmerksomhet!
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2008 #33 Skrevet 17. mars 2008 Har det på samme viset.. klarer heller ikke min steunge, enda jeg har prøvd i over 10 år!!! Men det har bare noe med kjemi å gjøre.. Nå skal det sies at verken lærere, naboer eller andre unger i nabolaget klarer den ungen, så det er jo ikke bare meg..
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2008 #34 Skrevet 17. mars 2008 Jeg har forståelse iallefall, selv om det ikke er mange her som klarer å vise forståelse for din side av saken. Jeg klarer ikke stesønnen min på 10 år... og jeg har prøvd i snart 7 år.... Litt andre grunner bak det enn dine da, men jeg forstår deg HI
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2008 #35 Skrevet 17. mars 2008 Synd å måtte si dette, men er sååå glad for at pappahelga er over!!!!! hi
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2008 #36 Skrevet 17. mars 2008 Du er voksen, hun er et barn! Min mening: Ikke legg problemet over på henne!! Det er ditt og hennes fars ansvar å ordne opp i dette!!! Når dere begynner å samarbeide og involverer dere mere, tar fatt i dette sammen, vil jentas adferd forandre seg!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå