Gjest Skrevet 16. mars 2008 #1 Skrevet 16. mars 2008 Joda, det har seg slik.... Samboern har tatt over alt stellet her hjemme siden jeg sitter litt fastlåst med beinet i gips.. I går ble vi bedt med på kino av 2 vennepar, og tenkte at vi skulle reise på det hvis vi fikk barnevakt her hjemme. Siden filmen begynner etter 18 så fant vi ut at barnevakten må komme hit, siden det er det enkleste. Sambo ringte til svigers (de har hele tiden mast om å få være barnepike) og spurte om de kunne være så snille å komme ned og sitte her 2- 2,5 timer så vi hadde mulighet til å komme oss ut litt.. Fikk et hardt svar om at de skulle begynne å flytte i dag, så det ble ikke snakk om at de kunne (skal flytte 50 meter på egen eiendom og har ingen tidsfrist!) Greit nok, som forventet.. Så ringer vi til tanta til mini, og hun sier at hun vil helst slippe å sitte her, men han kan overnatte der til i morra.. Jeg satte meg litt på bakbeina der kan man si... for det første han hun ikke sett han siden før jul, han har ALDRI vært der hun er nå (fått ny kjæreste.... ) og han blir fort usikker og redd hvis han blir lagt et sted der han aldri har vært! Jeg må si jeg blir litt forbanna og skuffa! Gromt å være besteforeldre og tante når man kan velge når man gidder å stille opp selv. Jeg har ikke spesielt lyst til at han skal overnatte et sted han aldri har vært før, med ei jeg ikke HELT stoler på.. De har ikke stilt opp for oss i det hele tatt, mens mine foreldre VELDIG gjerne har han.. Har prøvd å likestille besteforeldrene ved at de får ha han litt hver.. Men etter gjentatte "glemte" avtaler så vet jeg ikke.. De har feks reist til SVERIGE en hel helg da de egentlig skulle ha han for oss fordi vi skulle i jubileum fredag og lørdag.. Ikke sagt i fra før 2 TIMER før de egentlig skal ha han..
Groosalugg Skrevet 16. mars 2008 #2 Skrevet 16. mars 2008 Denne enkeltstående episoden synes jeg ikke du kan bli skuffet for. De må jo ha lov til å si nei også..
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #3 Skrevet 16. mars 2008 Problemet er bare at de sier nei hver gang.... De har passet han 1 gang, og det er ikke snakk om at vi spør om hjelp hver helg etc! Vi har spurt om barnepass av de 2-3 ganger i løpet av den tiden han har vært født.
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #4 Skrevet 16. mars 2008 Du kan ikke styre at du ble skuffet og jeg forstår deg litt. For å snu på det så ville jeg aldri forventet at noen skal legge sine egne planer på is fordi jeg trenger barnevakt. Jeg synes at det å forvente at svigerforeldrene dine som har planlagt å flytte i dag skal sitte barnevakt er litt mye å forlange. De må jo få lov til å gjøre det de selv hadde planlagt. Det at tanten helst vil være hjemme hos seg selv forstår jeg også veldig godt. Selv om dine foreldre kan passa på kort varsel så betyr ikke det at alle er like fleksible. Kanskje du forventer litt for mye?
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #5 Skrevet 16. mars 2008 Sitat: "Gromt å være besteforeldre og tante når man kan velge når man gidder å stille opp selv." Ja, det er besteforeldre og tantes privilegium det. Kjedelig for dere, men synes det er deres rett til å si nei. Men skjønner godt du blir skuffa når de glemmer avtaler, det er dårlig gjort. Håper dere får til å komme dere på kino en annen dag.
~sjiraff~ Skrevet 16. mars 2008 #6 Skrevet 16. mars 2008 Det er nå faktisk besteforeldres og tanters privligium og stille opp da de kan og har lyst ikke da foreldrene forventer det. Så denne episoden synes jeg ikke du burde bli skuffet over, tanet tilbydde seg faktisk å ha ham..! Men den andre episoden du nevner hadde jeg blir kjempe skuffet/irritert over.
**Frøken84** Skrevet 16. mars 2008 #7 Skrevet 16. mars 2008 det er faktisk det privileget man har som besteforeldre og tante at man faktisk kan stille opp når man selv vil... hvis det ikke passer for dem så gjør det ikke det..
♥ Snøblomst ♥ Skrevet 16. mars 2008 #8 Skrevet 16. mars 2008 Personlig mener jeg at det ikke ligger noen "plikter" i det å være hverken besteforeldre eller tante. Klart at det må være lov å si at det ikke passer. Skjønner at det er trist å få "nei" hver gang dere spør. Hva med å la dem passe når dem selv spør og ønsker, og heller ta det som en bonus med en fritime eller to en gang i blant?
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #9 Skrevet 16. mars 2008 Tydeligvis jeg som er overfølsom her skjønner jeg.
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #10 Skrevet 16. mars 2008 BTW.. De ringer oss og ber oss om å stille opp på 5 minutter. Dersom vi ikke gjør det, bryter helvete løs..
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #11 Skrevet 16. mars 2008 Hehe, sikkert mer som ligger bak innlegget ditt
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #12 Skrevet 16. mars 2008 Kan ramse i fleng, men det har ikke noe med dette å gjøre. Så derfor nevner jeg det ikke MEN! Hadde du levert ungen din på 10 mnder til ei som overhodet ikke har erfaring med barn og ikke sett han på 3 mnder? Aner ikke noe om mat, stell etc?
~sjiraff~ Skrevet 16. mars 2008 #13 Skrevet 16. mars 2008 Jeg skjønnet at det nok ligger mere irritasjon og harme bak det du skriver enn hva som kommer frem. Det er ikke lett for oss å sette oss inn i det forholdet som er mellom dere. Utifra det du skriver i hovedinnlegget har du ingen grunn til å bli skuffet. Men skjønner jo at det ligger mye mer i historien (tidligere hendelser og forventinger o.l.). Det er mulig at du er i din fulle rett til å bli skuffet/irritert, men det er ikke så lett for oss å se da vi ikke har hele historien deres.
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #14 Skrevet 16. mars 2008 Tror ikke jeg skal legge ut historien her, hehehe..... Da blir jeg kastet ut for lange innlegg
Groosalugg Skrevet 16. mars 2008 #15 Skrevet 16. mars 2008 Men hvis det er sånn så skjønner jeg ikke at hun skal få passe han hjemme hos dere heller jeg da.. Hva om han våkner da?
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #16 Skrevet 16. mars 2008 Nei, men da hadde jeg ikke ville hatt henne som barnevakt hjemme heller... Skjønner at det ligger mer bak, men vi leser jo bare det du skriver her, så ikke bli lei deg pga det.
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #17 Skrevet 16. mars 2008 Han våkner *bank i bordet* aldri etter han har lagt seg for kvelden... Har ikke gjort det de siste 6 mndene, men såklart gjør han det i kveld mens vi er borte 2 timer
høstbarn:) Skrevet 16. mars 2008 #18 Skrevet 16. mars 2008 Ser du ikke har fått massiv støtte her - så hold deg fast - her kommer støtte: Ja, selvfølgelig har du lov til å bli skuffet. Som du skriver,- "gjentatte "glemte" avtaler..... og at de ikke har stilt opp i det hele tatt". Du skriver at du er skuffet/forbannet,.- du skriver et eksempel, kanskje et litt dårlig ett? - men du skriver jo at de ikke har stilt opp for dere i det hele tatt! Nei,- det at besteforeldre skal stille opp er ikke noe man kan "kreve",- men da kan de heller ikke forvente at forholdet dere i mellom blir gulle godt. Jeg er så skuffet over min svigerfamilie, at jeg forstår deg godt. Uansett hva som har hendt,- så opplever du en skuffelse,- og det har du lov til.
Skrullemor Skrevet 16. mars 2008 #19 Skrevet 16. mars 2008 Skjønner godt du ble skuffet, har det på samme måte her, bare værre siden jeg ikke har foreldre i live som kan stille opp. Sisst jeg spurte svigermor om hun kunne sitte her noen timer så jeg kunne gå på foreldremøte, fikk jeg denne beskjeden: Syns ikke det er min jobb å sitte barnevakt!!!! Det er nå 4 år siden og jeg har ikke spurt siden det......Barnebarna er visst ikke viktige for henne.alikevell mener hun vi burde komme oss ut mer og kose oss som et par, da må jeg bare le av henne, hvordan skal vi få til det da?????
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #20 Skrevet 16. mars 2008 Skrullemor.. Det er "godt" å se at jeg ikke er helt fylt av PMS her.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til.. Tror jeg bare kommer til å gi opp, det er ikke noe alright å spørre om noe når man får negative svar konstant. Og til dere andre. Jeg har ALDRI krevd at besteforeldrene skal stille opp 24/7 heller, de har tross alt jobber. Det er bare det at på samboern sin side var det KJEMPESTAS helt til dåpen var ferdig..
nati, knotten & lille karamell Skrevet 16. mars 2008 #21 Skrevet 16. mars 2008 Jeg hadde helt klart blitt skuffet, men i våres familie er vi vant med å stille opp for hverandre. Det var snakk om 2-2.5 time...og at hun ikkje kunne sitte hos dere, men hjemme hos seg selv?!
Gjest Lille jenta mi+spire! Skrevet 16. mars 2008 #22 Skrevet 16. mars 2008 Jeg hadde blitt skuffet ja. Vi har mye hjelp fra familien, det går begge veier...men søsteren min hadde selvfølgelig kommet hit! Det som er enklest for barnet rett og slett.
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #23 Skrevet 16. mars 2008 Jeg kommer også fra en familie hvor alle hjelper alle, og dersom det er noe spes så stiller vi opp for hverandre. Sambo er rimelig skuffa. Får kjeft i det ene øyeblikket for at de aldri får passe han, mens i neste øyeblikk så blir de sinte for at vi spør.. Men men.. Jeg overlever vel
Mrs Smutt & Smilende Skrevet 16. mars 2008 #24 Skrevet 16. mars 2008 Hei! Det går an å bli skuffa. Her hauset svigers opp dette å bli besteforeldre igjen og det var ikke måte på hvor mye de skulle se ham og passe selvfølgelig. De har passet ham 1 gang og hatt ham på overnatting 1 gang, han er 6 1/2 mnd! Tenkte med en gang de lovet oss både det ene og det andre at: Dere snakker om det ideelle la oss konsentrere oss om det reelle. Realiteten er nok ofte slik du beskriver er jeg redd. Hjelper å senke forventningene. Det måtte jeg gjøre med en gang. Svigermor ble sur da hun ikke fikk ha ham på overnatting da han var 2 mnd. Jeg syns det var litt for tidlig, mye pga ammingen og rutiner ellers. Da han var 4,5 mnd hadde de han på overnatting, siden har han sovet hjemme hver natt:o) Vi får se hvordan det går. Føler nok at det blir litt flere kameler å svelge etterhvert.
Leetha Skrevet 16. mars 2008 #25 Skrevet 16. mars 2008 Vel, skjønner du blir skuffet. er ikke lett dette med pass og slikt. hva med å ta en skikkelig prat med de? om hvordan dere vil ha det og de skal ha det? skjønner godt du vil ha noen til å sitte hos dere ja. sånn forørvrig blir jeg litt lei av å høre på klaging fra folk om at besteforeldre aaaaldri har barnebarnet og aldri har de på natta. og ungen er kansje bare 6 mnd gammel. besteforeldre spør om å ha de når de er 2 mnd, nei da er det for tidlig, 4,5 mnd er det greit, og etter det har de barnet aaalt for lite og foreldree blir sure fordi de aldri tilbyr seg. er snakk om en babyer, hvor mye borte skal de egentlig være? og hvor lett er det for en besteforelder å vite hva som er riktig egentlig?? husk at dere blir besteforeldre selv en gang folkens, man har et liv utenom barnebarna også selv da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå