Blir så oppgitt over barnevernet

[Anonym bruker]

sorryyyyyyyyyyy, men synes det er feil måte å gjøre det på!

 

idiot selv!!!!!!

[Synne&TheTerminator]

Herregud så mye feiL!!!

Er ikke vandt med sånt tastatur!

[Gjest]

Feil måte å gjøre det på? Å spørre barnevernet om hun kan få litt avlastning?

 

I alle dager...? Du kan ikke ha mye empati.

[Anonym bruker]

ja vel, så mener du det. Det har du lov til.

Akkurat som jeg har lov til å mene noe om andre ting....

 

kall meg idiot uten empati, for all del!

 

Hvis du har fått barn og trenger hjelp av barnevernet når ungen er 6 mnd, så burde man kankskje tenkt seg litt om før man fikk barn.

 

Framtiden blir nok bra skal du se!

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

anonym 09:08

 

"Hvis du har fått barn og trenger hjelp av barnevernet når ungen er 6 mnd, så burde man kankskje tenkt seg litt om før man fikk barn."

 

ærlig talt- man kan faktisk ikke planlegge hvordan alt blir her i livet !

Skjønner godt at du er anonym med slike utsagn-

for svært mange som ender opp som alenemødre er det andre rundt som har svikta- planlagte graviditeter sammen med barnefar hvor far så har dødd eller sviktet oppfølgingen etter brudd senere- disse trenger hjelp og støtte ikke denne fordømmelsen din. Det er helt greit med spørsmål men dette er langt over....

 

Om du ser det på en annen måte: en ansvarsfull mor er en som ser barnets behov, ser man i perioder at man har problemer med å fylle disse så er det mer ansvarsfullt å ta konsekvensen og be om hjelp enn å forsøke "skjule " den reelle tilstanden i heimen... igjen med tanke på ungenes beste. Verden er desverre ikke slik at alle har et like godt og tett nettverk som stiller opp til enhver tid og det er også en av årsakene til at vi i et godt samfunn har steder som barnevern og helsestasjon hvor man kan henvende seg for å får hjelp i vanskelige perioder.

 

For barnet er det klart bedre at mor får noen timer avlastning i ny og ned slik at hun fungerer resten av tiden enn at hun skal presses til det er helt stopp og ungen må flyttes- å¨be om hjelp er ikke lett for de fleste og å ta et slik initiativ og ansvar som HI her har gjort med innsikt i egen situasjon står det respekt av !! ( uansett om bv ser de kan prioritere henvendelsen eller ikke, de sliter desverre også med stramme resurser).

 

 

Til HI:

 

Lykke til !

 

[Mamma'n til Tobias♥]

Kan ikke folk ha litt fantasi og prøve å sette seg inn i situasjonen til andre mennesker. Det er tydelig at hun ikke vil/ orker skrive detaljer om hvordan hun har det, og da er det bare å anta at hun har det tøft nok til at hun har grunn til å søke avlastning!

 

Dere trenger ikke skrive "stakkars deg, barnevernet har tydelig gjort helt feil"-, for det vet dere ingenting om, men det går an å komme med råd til hva hun kan gjøre videre hvis hun føler hun har behov for avlastning.

 

Jeg har selv en veldig komplisert historie, og det er få rundt meg som vet detaljene om hvordan ting er. Jeg hverken orker, eller vil brette ut hele livet mitt til gud og hvermann, og det hadde vært helt umulig å skrive hele historien her inne!

 

Jeg har en gutt på 6 mnd, og helsesøster spurte meg om jeg hadde behov for avlastning. Jeg spurte ikke henne om det, hun bare vet litt om hvordan ting er med barnefar, og hun så at jeg var sliten!

Jeg føler selv at jeg foreløpig er ressurssterk nok til å ta meg av han "på fulltid" selv, meg jeg er ikke imot tanken på avlastning dersom ting blir tøffere etterhvert!

På bakgrunn av dette kan jeg si at jeg syns du burde få tilbudet dersom du selv mener du trenger det. De fleste mødre ber ikke om hjelp dersom de ikke virkelig trenger det.

 

Jeg har alltid syns det har vært så rart at enkelte mennesker vil ha barnet sitt hos seg for enhver pris. Mennesker som er rusmisbrukere, eller sliter svært sterkt psykisk f.eks. Jeg mener helt ærlig at jeg er så glad i gutten min at jeg ville gitt han vekk frivillig dersom jeg ikke var i stand til å gi han et fullverdig liv alene. DETTE ER IKKE TIL HI, MEN PÅ ET GENERELLT GRUNNLAG!!!! Poenget er at det er de som er mest glad i barnet sitt, som klarer å se at det er TIL DET BESTE FOR BARNET at mor får litt avlastning. Og i ekstreme tilfeller at barnet ikke bor sammen med mor i det hele tatt. Det er egoisme å tviholde på barnet for enhver pris bare fordi man selv ikke orker å gi det fra seg (det være seg noen timer i uken eller på heltid).

 

Kan desverre ikke hjelpe deg jeg heller, men enn at jeg syns du skal ta deg en skikkelig samtale med helsesøster, og fortelle nøyaktig hvordan du har det! Hvis du ikke får noe ut av å snakke med din egen hs, så snakk gjerne med noen av de andre på hs.

 

LYKKE TIL :)

[Mamma`n til Jens Olliver]

Hei hi.

Vet ikke om du ser dette. Men forstår du kan bli sliten til tider. Å vis du evt skriver en pm eller legger ut hvor du bor, så kunne jeg godt ha fungert som litt avlastning.

Nå som sønnen min har blitt 3 år, så føler jeg at jeg har en del mere overskudd.

Bor i oppland jeg da.

 

Men du kan jo ta kontakt om det kan være aktuelt.

Lykke til.

[førstegangs*mamma]

sliter med noe det samme med bv. er fryktelig sliten og i tilleg har jeg en bekkenløsning som gjør at jeg nesten ikke kan gå lengre.

har sagt at jeg ikke trenger avlastning, men heller hjelp til vaksing, rydding, handling osv. så kan jeg klare å ta meg at barnet mye lettere uten å overbelaste så det varer enda lengre. men bv var veldig oppsatt på at jeg skulle på helsestasjon å få råd og veiledning om barnestell. noe som var helt utenfor tema, for jeg har ikke trengt hjelp til dette da jeg mestrer det fint og det er praktisk hjelp jeg trenger!

 

i min situasjon har bv kommet med ETT forsalg. det er at de ordnet det så barnefar fikk sykemalding fra både skole og jobb (med lønning). han skulle hjelpe til med alt og være med barnet. men han er her ca 2 timer om dagen. fryktelig frustrerende da han faktisk har fri 6 timer fra skolen + jobb!! men der er det bf som har sviket. uansett skulle dette være en midlertidig løsning.

 

bv jobber veldig tregt, så jeg har selv undersøkt alternativer som jeg har nevnt for dem, men det tar nok noen mnd. desverre.... hvis jeg får hjelp da. mister mye troen på de.

 

1. tt-kort prøver jeg å søke om nå. men det er pga. bekkenløsning.

 

2. i bergen har de noe som heter mødrehjemmet. har snakket med dem, og de sa at hvis bv ga de penger til å ha ekstra bemanning, kunne jeg bodd der og fått hjelp til vasking, matlaging, handling og muligens en trilletur om jeg skulle trenge det da.

 

3. det har også vært løsninger der mor bor i en kjellerleilighet hos noen mennesker som er godkjent av bv. da hjelper de med pass, matlaging, vasking osv. du får hjelp til det du trenger.

 

4. bv kan enventuelt gi pengestøtte om du ordner slike ting selv.

 

5. bv kan f.eks. betale reise til dine foreldre (om de bor langt unna) om de er villige til å hjelpe en periode så du kommer deg.

 

6. noen sykehus har også avdelinger der det er mulig å ta med seg barna. dette er som oftest om du må ha helsemessig behandlign da. eller f.esk. sliter psykisk.

 

7. hjemmehjelp er det også mulig å søke. om bv søker, er det større sjans for å få dette.

 

kanskje dette hjelper? du kan foreslå det for bv. det har jeg gjort, men de har ikke gjort særlig enda da...