Jeg er sjalu!!

[Anonym bruker]

Dette er steg en ikke sant? det å innrømme at man har et problem??

jeg er sjalu av meg..takler ikke tanken på at sambo skal være i nærheten av andre jenter..ihvertfall ikke hvis han eller de har drukket alkohol..

Det går helt i stå i hodet mitt...

aner ikke hva jeg skal gjøre..

vet at sambo aldri ville kysset eller noe værrre med et annet menneske.

men ser ikke at noen jenter med mindre de er nære veninner, eller i slekt med han har noe som helst med å ha noen som helst slags kroppskontakt med han å gjøre..

han derimot ser ikke at noen kan reagere om han f.eks har et kvinnemenneske på fanget sitt uten å kjenne henne. dette kan være pga plassmangel eller annen uskyldig grunn..og han ser ikke hvordan dette kan misoppfattes..

og det koker i meg...

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe..blir helt gal innvendig..har ikke lyst til å reagere..har ikke lyst til å være sjalu..

har lyst til å sende sambo på byen med et smil..ikke lyst til å sitte hjemme med voksende mage og bare håpe at han kommer hjem uten at jeg får noen telefonsamtaler dagen derpå om hvem han har danset med..

og jo større magen min er,jo mer jeg plages med bekkenløsning,jo værre blir det.

nå har vi ikke hadd sex på nesten to måneder pga smertene. har problemer nok med å komme meg opp i sengen om vi ikke skal styre det og...

dette hjelper jo selvfølgelig heller ikke på min usikkerhet og sjalusi...

 

HJELP!

 

vet ikke hva jeg skal gjøre..men liker ikke å leve slik!!

[Anonym bruker]

hvor er egentlig rettferdigheten i at vi skal sitte her med stor mage,bekkenløsning,være bevegelseshemmet og knapt kunne gå, må passe på hva vi både spiser og drikker, må legge på oss, slutte å røyke,ikke får vi rødvinen vår, ikke klarer vi å fungere som normalt..

og hva får de?? ikke en forbaskade dritt!

greit,de må holde ut med oss..så kan de dra på fest eller dra på byen og drikke seg sanseløs full når de ønsker det. for DE er jo ikke fysisk gravide.

det er vi som blir lenket til hjemmet for å få disse barna.

hvorfor kan ikke disse politikerene sette opp en lov om at mannfolkene skal være hjemme med sine gravide kjærester i svangerskapet??

hvor er likestillingen?åååh!!!

[Anonym bruker]

Jeg slet virkelig med det samme da jeg var gravid første gang, da var vi studenter 21 år. Jeg slet virkelig!

 

Nå er jeg gravid igjen, 25 år og har akkurat samme følelsen. Men denne gangen har jeg sagt det til han akkurat som det er, altså jeg stoler på han men kan ikke for at jeg føler slik som jeg gjør. Dette tar ha nå veldig hensyn til og forstår meg. Selv om jeg kan stole på han 100% og jeg aldri har opplevd at han har vært sjalu på meg før. Jeg kunne alltid sittet på fanget til en gutt på en fest uten at jeg vet han hadde reagert, men jeg hadde ikke likt at han hadde hatt en jente på sitt. Selv om både jeg og han vet at det ikke menes noe mer med det enn at hun "bare sitter der".

 

Si det som det er, det tror jeg han vil ha forståelse for. Et annet tips er jo å etter å ha sagt det til han, vis han tilbakemeldingene du får her? Tror samtlige hormonelle som er i samme situasjon som deg vil forstå deg og kjenne seg godt igjen.

 

[Gjest]

Hopper litt unna sjalusi-temaet jeg. Det er veldig synd at du er det, selv om det selvfølgelig er helt normalt at sjalusien øker i takt med magen og bekkenproblemene. Det er bare noe en må ta hensyn til, begge to.

 

Når det er sagt, vil jeg kommentere det som ble sagt over her ang at mannen får dra ut og feste mens at vi må sitte hjemme. Jeg synes det er helt greit jeg. Kjæresten min fester heldigvis ikke så ofte, men litt blir det nå. Jeg savner osten og vinen selv, men synes det er helt greit at han drikker selv om jeg ikke kan. Jeg vet at han gjerne ville byttet ut ølen og røyken med det å få lov til å gå gravid, og jeg gjør mitt beste for at han skal få være så "graivd" som mulig. Forteller ham om det som skjer, hvordan det føles osv. Så får han bare være lei seg for at det aldri kan skje ham, og ta seg en øl som plaster på såret.

[Anonym bruker]

i alle dager,får jeg virkelig støtte på dette punktet??

TAKK!!!

hadde egentlig trodd jeg bare skulle få kjeft..

skulle så gjerne likt at det skulle finnes et sjalusigen som kunne opereres bort..liker virkelig ikke å føle det slik som jeg gjør..

og vil ikke at det skal gå ut over han..

skal sies at jeg har samme regler ovenfor meg selv som jeg forventer av han..kunne aldri sittet på fanget til en fremmed person! vil ikke at han skal noen sinne få høre et rykte eller en kommentar av noen.

på et tidpunkt gikk jeg så langt at jeg bad han om unnskyldning i forkant for noen meldinger jeg kom til å skrive en kveld vi var ute. en kamerat av meg skulle møte Xkjæresten sin. så visste vi at hun kom til å sjekke mobilen hans for å se om han hadde funnet noen ny.siden hun da ikke visste hvem jeg var, skulle jeg sende noen på-kanten-meldinger til han på kvelden slik at hun skulle forstå at hun bare kunne glemme han.. (er en lang historie egentlig,men det var kort fortalt)

så snakket med han om det før jeg skrev noe slik at han visste hva jeg skrev,til hvem og hvorfor..bare for å være sikker på at ikke sambo skulle misforstå noe..

 

det hjelper bare så lite når du egentlig vet at en ting kan være helt uskyldig og du får kommentarer fra person etter person som har observert dette.. til slutt kortslutter det..

vil ikke at det skal gå ut over samboeren min..er mitt problem.. er jeg som sliter med det og lider av det hele..vil bare få det til å slutte!!!

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte .. sjalu og engstelig.

typen er ute ikveld 2 helga på rad og helga før var vi i bryllup , da lå jeg på hotell rommmet å venta på han. Han har ikke vært så ofte ut som nå på lenge det skal være sagt. Er enda 5 uker til terminen men han er fri for strøm og jeg vet at selv om han sier han kommer tidlig hjem skjer det alldri før jeg skriver en mld og sier jeg vil han skal komme hjem og det er etter 02 -03 tiden. Men nå har han ikke strøm og jeg tenker bare på de unge snertne tynne jentene som er ute å danser foran nesen hans. . han tenker nok ikke mye på den tjukke høygravide som ligger hjemme og er urolige og alldri får sove før han kommer hjem. Og dette vet han.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt hva dere driver med??

Man må bare tenke sånn som jeg, gjør han noe dumt så byebye..

livet er for kort til å gå rundt å uroe seg over hva sin kjære gjør og HVIST han gjør noe så ekkje han verdt det..

 

kjæresten min er ute i dag, og husker fra tidligere at noen jenter som jeg også kjenner har prøvd seg når jeg ikke har vert der,... Vet at han var sterkt i mot dette og ba de slutte(har skjedd flere ganger )

Men da har jeg tatt grep når jeg har møtt disse jentene igjen.. haha for noen patetiske jenter som bare vill ta hva som er opptatt... ta det med ro ekkje voldelig eller noe.

 

men som jeg sier, ingen mann er så fantastisk at vi må finne oss i alt!

 

 

 

 

[enik<3M06&L08<3]

jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette.. vil på en måte ikke støtte deg så mye i dette at du ikke klarer og gjøre noe med det, får virker jo som du vil gjøre noe med det.. jeg vil si at det er lov og helt naturlig og være sjalu til en viss grad...

Jeg er selv litt sjalu, men jeg vet med meg selv at jeg ikke har noe og være sjalu får, jeg vet at han aldri kommer til og gjøre noe galt.. men ja, sender noen stygge blikk til de jente som prøver seg på han, hehe

men det jeg gjør, er.. jeg prøver og sette meg inn i situasjonen selv, jeg vet at jeg kan fort være den som "deiser" ræva ned på fanget til en kompis på fest, vist vi skal slå av en prat og det ikke er plass ved siden.. ja, skal innrømme at jeg kan syntes det er litt ubehagelig vist noe setter seg på fanget til sambo, men jeg biter det i meg, finner på noe annet, og bryr meg ikke i etter tid.. jeg stoler på han... til det motsatte er bevist...

 

prøv og tenk at de er jo faktisk bare hyggelig... gjør jo ikke noe galt!!

[volvo-mamma]

helt enig mammatilenprinsesse+24ukerpåvei

 

lov å være litt sjalu,men jeg tror ikke jeg er så mye sjalu ,men vi er så sjeldent ute sammen og alene at jeg heller syntes det er dumt at han går alene når vi kunne vært sammen...

 

Rot

 

nå det er så masse konserter så skal han på to av dem, sammen med en kompis.jeg syntes ikke det er forsvarlig å gå på konsert når en er gravid..

Men er ikke sjalu,han skal gå med noen kompiser og høre på metalica og kiss...

må si jeg foretrekker å være hjemme,tenkte å ha klubb da i steden..hehe..

 

Vi gjør vanelig vi det at når han skal noe alene så har jeg klubb alene og omvendt da blir det ikke så mye fokusering på hva hvem gjør når, har ikke tid til det rett og slett

 

Og stoler på min mann 200%

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

en ting er i hvertfall sikkert, når babyen kommer blir det sikkert ikke noe bedre for dere som er sjalu..

Den ene av dere kommer til å sitte hjemme med barnet og den andre går ut også omvendt.

Når dere går ut sammen skjer det noe "stort" sannsynligvis..(bursdag el)..

Ikke skjønner jeg hvorfor dere lager barn når dere ikke takler at mannen er ute for seg selv eller.

Det kan jo umulig være sunt for et forhold å ha det slik..

Litt sjalu er nok greit nok men..

 

Lykke til og jeg håper at dette er en periode for dere. :-)

[Lykkeliten123]

Kjære anonym,

Å innse problemet, og å innse at det er du som er irrasjonell er en veldig god begynnelse.

 

Men det er ikke bra for deg å sitte alene med disse sterke følelsene uten å tillate deg noe form for utløp, bare prøve å begrense reaksjonene dine.

Problemstillingen er like reell og kan være veldig skadelig for forholdet.

 

Jeg ville tatt en prat med en samlivsekspert, eventuelt en psykolog om jeg var deg.

Bare for å få sortert tankene litt, og få litt hjelp til tankemønster man skal benytte seg av når sjalusifølelsene river som verst.

 

Også må du huske på at det er deg han vil ha.

Som du nevner, stoler du på ham, på at han ikke vil finne på noe tull.

Så du vet egentlig, innerst inne, at det ikke er noen fare.

 

Det vil ikke komme noe godt ut av begrensninger for ham- jeg synes det er viktig at man får kommet seg ut og luftet seg litt hver for seg også- det har med trivsel å gjøre.

Om man ser på seg selv som en innlegger over her med at man selv er "lenket" til hjemmet så har man lagt listen for sin egen trivsel veldig lavt.

Selv om du sliter med bekkenløsning nå og ikke har mulighet ønsker å bevege deg ut så mye nå, kommer det en anledning senere når dere må veksle på hvem som skal være hjemme med barnet og hvem som skal gå ut...

 

 

[WildPrincess]

Jeg har alltid ment at vi ikke kan styre om vi blir sjalu eller ikke... Jeg er ikke spessielt sjalu av meg men om jeg ser min kjære sammen med ei jente som jeg syntes er pen... sett at de prater ler, kanskje hun sitter på fanget hans ja da stikker det i maven på meg. Kan ikke si at jeg liker det...

 

Men det man kan styre er hva man gjør med den sjalu følelsen man får. Jeg kan velge å styrte bort og skjelle de ut og lage bråk... men det ville jeg aldri ha gjort. Er det et tilfelle der det virkelig plager meg, så tar jeg det når vi er på vei hjem... uten å prøve å egge opp til en krangel, men kanskje si at jeg syntes det ble for mye etc.

 

Så som flere over meg sier så prat med han om det... kanksje det hadde hjulpet en masse for deg om han hadde sent deg en søt sms eller to i løpet av kvelden... Er jo ikke alle gutter som forstår det, men for meg så hjelper det en masse å få en enkel melding med "elsker deg" fra min kjære de dagene han er er borte. Meningen er ikke å kontrolere han, men det varmer godt å vite at han tenker på meg

 

[enik<3M06&L08<3]

WildPrincess sier noe fint der... snakk med han, og si hva som kan gjøre det lettere får deg.. jeg og føler meg mye bedre når jeg er hjemme og han er ute, og han sender med en el to søte meld.. da vet jeg at han tenker på meg selv om han er ute:)

ja det er kjedelig og ikke kunne være med ut, men husk at det er jo bare en periode... når babyen kommer kan dere bytte på... nå mens du ikke kan drikke og ikke orker så mye, kan du jo kanskje finne på andre ting når han skal ut? jentekveld osv?

 

[blir gal]

Har det sånn jeg også.min,kjære er heldigvis meget sjelden utpå:-)men,om han skal,får jeg litt problemer.og jeg vil ikke ha det sånn.hvorfor kan jeg ikke bare slappe av??prøver å tenke,om det skulle skjedd noe,så har jo han et problem.han skal på kiss konsert i mai,sammen med kamerater.og da veit jeg det blir en del drikking.og jeg veit faktisk ikke hvordan han er i fylla.har ikke sett det.og så er det sikkert en del fine jenter utpå.og jeg sitter her og bare blir feitere og feitere:-(.har faktisk ikke vært på fest med han enda.og jeg er litt redd for å se ei anna sitte på fanget hans.veit jeg ville reagert negativt.slitsomt:-(kan jo ikke nekte han heller.

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg har det akkurat som deg. Stoler helt på ham, vet han aldri ville gjort noe med andre og vet han elsker meg. Vi har et fantastisk forhold, men jeg er alikevel sjalu. Han er super og sender søte meldinger og greier, det er ikke det.

 

Er samma greia selv om jeg ikke er gravid også forsåvidt..

 

Jeg er også så dritt lei av å tenke på dette, skulle så gjerne hatt det ut av hodet mitt. Liker heller ikke på noen måte å bli minnet på x'er av ham, selv om det bare er å se et navn skrevet i et blad eller hva som helst.

 

Vet det er helt koko,men hodet mitt kobler det før jeg rekker å stoppe.

 

Har vurdert å gå til psykolog for å få slutt på det.

 

Jeg prøver å si til meg selv: "Skjerp deg, du vet han elsker deg og ikke ville ha noen andre, og slutt å tenke destruktivt" Funker av og til, men problemet bli jo ikke borte av den grunn

 

 

 

[Anonym bruker]

er veldig godt å høre det ikke kun er meg...

det navnegreiet skjønner jeg.. hoppet over en hel bokstav i navneboken for å slippe å se navnet til hun keg vet har betydd mest for han.

 

men er der ingen der ute som faktisk har klart å kommet over det hele? ingen med noen tips?

vet ikke helt med det psykologopplegget... er ikke det å dra det hele litt for langt??

 

det går ut over oss begge. han merker jo hvordan jeg reagerer..og han får jo tross alt merke det når jeg ligger våken om netterne og gråter i frustrasjon.drømte inatt at han kysset en annen jente. jeg satt rett ved siden av han. han bad meg vente litt når jeg bad han skjerpe seg.

påstod at han ikke hadde noe valg, at han var nødt til å kysse henne.

jeg gråt og gråt når jeg våknet. Aldri hadd et slikt mareritt før.

blikket han sendte henne..det var så ømt..fullt av kjærlighet...er ikke så ofte man ser det skikkelig ømme blikket lenger nå.. ikke slik det en gang var ihvertfall.. blir vel litt for lett mye bekkenløsning og litt for mye hverdag inne i bildet... vet han elsker meg...vet det...er ikke tvil i mitt hjerte...men savner nok litt den tiden hvor vi kunne ta oss et glass rødvin ilag..danse..leke..og ikke minst ha sex! den tiden hvor ikke alt møtte sine begrensninger av enten graviditeten,eller smerter forårsaket av det hele. Det å kunne ligge i armene hans uten å ha vondt hvis han eller jeg er dum nok til å røre oss. Det å kunne gå ut på byen med han og være sosial med andre..ikke kun bli snakket til om kvalme,bekkenløsning,magen,fødsel og slikt..

Nei,dette er ikke første barnet vårt..men var ikke plaget med noe sist gang. nå derimot virker det som at det eneste folk ser er magen og gangproblemene mine. derfor gidder ikke jeg gå ut. det er bare styr, og fulle mennesker som ønsker å ta på magen... Finner ingen klær som passer meg lenger,så blir for det meste store gensre og tskjorter på meg samt en joggebukse eller annen usexy bukse.

hormonene gjør at jeg har fått uren hud og ser ut som en 14åring i verste pubertetskrisen. (aldri hadd en eneste kvise tidligere,så er en tøff overgang for meg akkurat det)

og om ikke det da skulle være nok så er enten håret mitt så tørt og flisete at det ser ut som at jeg ikke har klippet det på flere år,eller så er det fettetet og følt en halvtime etter jeg er ferdig i dusjen... hver dag nye utfordringer.

føler meg vel ikke helt på topp kan man vel si...

men på tross av alt dette har sambo lyst på meg, og elsker meg.sier at det er ingen andre i verden han heller ville vært med! og at jeg fortsatt ser sexy ut...

hadde et håp om å ha et flott svangerskap denne gangen og. se bra ut,føle meg bra og gjøre at andre kunne se på meg og tenke at sambo har vært heldig med meg...

istedenfor ser jeg ut som et takras og føler meg slik og...

 

ja,jeg vet jeg klager veldig her nå..må bare få det ut..beklager..og takk...!

 

hi

[Anonym bruker]

Hei igjen.

 

Åh, så godt å høre at det er fler som har problemer med navn på xer! Selv om jeg ikke unner noen det..

 

Så rart, jeg har også for lenge siden drømt at han klina med ei annen, også ba han meg vente...

Så utrolig snålt!

 

Denne sjalusigreia erveldig merkelig, og jeg synes også det er å gå langt hvis jeg går til psykolog, men det må jo være medre enn å ha det sånn?

 

VIdere, om det du skriver om hvordan du føler deg, kjære HI:

Prøv å tenke på at dette går over! Du blir deg selv igjen etter en stund! Forsøk å se det positive i det at du bærer fram et liv, deres kjærlighetsbarn!

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg synes det er fint du har innsett at du har et problem med sjalusi, Sjalusi er et en stygg 'sykdom' (om en kan kalle det en sykdom da.. ) og jeg missunner dere ikke. Jeg har ikke tenkt å fordømme dere eller komme med råd men vil bare fortelle hvordan det er på andre siden. Riktgnok ikke i gravidsamenhen... Jeg er oppvokst med sykelig sjalu søsken. Tålte ikke at jeg fikk venner når vi var ute og reiste, at jeg fikk nye ting ol. Selv fikk h*n alt h*n pekte på, og det burde vært omvendt for forskjellsbehandlingen ble i h*ns favør.. det er veldig tungt å være på andre siden, vanskelig og finne ut hvordan en skal håntere den andres sjalusi, alltid være den som må komprimisere og alltid kommer til 'kort' på en måte. føler at det er deg det er noe gale med. Blir sliten av alltid måtte prøve å gjøre den andre til lags, for en gjør jo egentlig ikke noe gale, men en ønsker ikke å skape krangling og missnøye og annet vondt. Men jeg må jo si at jeg er den som har kommet best ut av det.. jeg ser hva det gjør med en og har derfor lagt det i mitt sinn at jeg ikke skal være sjalu.. nå jeg jo jeg et menneske og selvfølgelig blir jeg sjalu, men jeg sier det åpent da; eks. "Jeg er så sjalu på den nye bilen du har fått deg, den er så rålekker" og da ligger det ute der, og det blir mer en et komplemang enn et onde:) Kanskje dette kan hjelpe litt å se hvordan det er på andre siden av dem og kanskje kan hjelpe litt over med dette med sjalusi? Jeg vet ikke, det er kjempe vanskelig med sjalusi så jeg ser den. Vil absolutt si at det er steg en på rett vei og inrømme det!

[Anonym bruker]

Ikke HI, men "den andre som er sjalu" her

 

Tror du har helt rett, anonym 23.38

 

Kanskje vi heller må tenke, "så heldige vi er som har en så attraktiv mann at andre vil ha ham"

Også faktisk stole på at han ikke gjør noe galt.For jeg stoler på ham

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel ikke problemet at han faktisk gjør noe galt, men tanken på at han skal gjøre noe. Frykten, redselen over å ikke være bra nok selv om man er hjemme med stor mage.Fristelsene.... Selvtilliten synker betraktelig med denne magen, Jeg vil ikke kalle meg sjalu men usikker inni hodet mitt. Jeg lar min samboer dra på kameratfester, og en liten tur ut etterpå. Men jeg har det ikke moro hjemme. Jeg har tvangstanker og kan få en liten ting til å faktisk ha skjedd. Jeg går til psykolog pga dette. Derfor må jeg ha visse grenser for hva mitt forhold kan tåle. Vi har det kjempefint sammen og krangler omtrent aldri. Men skal han ut uten meg så stoler jeg på han men å ha strøm på tlf er et MUST.

Sist gang han snakket med sin x så havnet jeg på sykehuset etter å ha skadet megselv.Dette er en stund siden nå. Ergo: jeg virker normal og er for det meste det men sykdommen min styrer meg i feil retning.

[Anonym bruker]

Sjalusi bunner ofte i én ting - og det er dårlig selvtillit!!

Dere sier dere stoler 100% på mannen deres og tror ikke han ville gjort noe mot dere, men likevel får dere disse tankene. Slapp av, har vært der selv og vet akkurat hvordan det føles.

Jeg har dager hvor han er ute, og jeg "ikke bryr meg", og jeg har dager hvor jeg sitter hjemme og omtrent dikter historier og scenarioer oppi hodet mitt så jeg blir gaaaaal! Forskjellen på disse dagene er at de gode dagene har jeg veldig god selvtillit og føler meg kjempebra - mens de dårlige dagene er det motsatt.

Hadde det slik for ikke lenge siden da mannen var på guttetur en helg. Jeg kjente at de dårlige følelsene komme, og bestemte meg for at dette gidder jeg ikke - og dro til ei venninne, gikk og shoppet, fant på masse ting slik at jeg slapp å tenke på det. Plutselig hadde hele helgen gått og jeg måtte bare le inni meg når jeg fikk mannen hjem, "hvordan i all verden kunne jeg tenke så dårlig om han?!?!? Dumma... Han fortjener så mye bedre :)"

Så - mitt råd når disse tankene kommer er å gjøre ting som får deg til å føle deg bra!!!! Gå på shopping, dra til venninner og ha litt jenteprat (litt drittslenging om disse gutta.. , dra på SPA eller til frisøren f.eks. Det hjelper!!!! Selvom det føles ganske svart der og da, ta ansvar når du kjenner at følelsene blir kjipe og gjør noe med det!

 

Lykke til!

[Gjest]

Hvis samboeren min hadde hatt slik kroppskontakt med andre jenter, sånn som HI beskriver (med å sitte på fanget o.l) hadde jeg flydd i flint! Og det vet han..! Jeg holdt på å gå av skaftet fordi kjæresten til søskenbarnet hans tok samboeren min på armen.. =/ Jeg vet jo at det bare er tullete, men skylder på at jeg kan være litt hormonell nå for tiden =P

Men ærlig talt da..! Det er respektløst at samboeren til HI å la andre jenter sitte på fanget hans og lignende! Da er det bedre at han reiser seg og tilbyr den akutelle jenta plassen da - og at han står selv. *grrrr*

Jeg har noen forhold bak meg hvor jeg har opplevd både det ene og det andre. Som for eksempel at kjæresten har "glemt" meg. At jeg har blitt oversett og at det er alle andre på festen som betyr noe, det være seg gutt eller jente. Jeg, som kjæresten, skal (i mitt hode) bety mer for den jeg er sammen med enn alle andre. Og da skal jeg ikke bli oversett og glemt uansett situasjon! Når man i tillegg har vært vitne til at en tidligere kjæreste har stått og sammenlignet to fremmede jenters bryster, samt nesten klina med ei anna jente forran nesa på en.. Da blir man gjerne litt mer mistenkelig ift både kjærester og andre jenter.

 

Han jeg er sammen med nå, han som er faren til barnet i magen min, kjenner til det som har skjedd i mine tidligere forhold. Det gjør at han har en viss forståelse for at jeg kan reagere litt innimellom. Og det har ført til at han aldri har oversett meg, ei heller gitt meg en grunn til å tro at jeg ikke kan stole på han. Han har aldri løyet for meg og han har aldri gjort noe respektløst overfor meg.

Hvis samtlige kjærester/samboere/ektemenn ikke forstår at kvinnen de er sammen med reagerer på at han har andre jenter på fanget, kan det oppstå ganske så ubehagelige situasjoner. Dersom han allikevel kan respektere at hun han er sammen med ikke liker det og at han da unngår å havne i slike situasjoner, er han et virkelig catch! Men om han ikke forstår det og fortsetter i samme stil, er han ikke så mye å samle på - det tyder på at han ikke respekterer hun han er sammen med.

 

Nå har jeg skrevet ganske mye her.. Mer enn jeg egentlig hadde tenkt til å gjøre =/ Håper at det jeg har skrevet gir en viss mening da =)

[Anonym bruker]

der er vi fullstendig enige! syntes også det har med respekt å gjøre for både meg og forholdet vårt.

det er som jeg har sagt til han, at såfremst det ikke er en VELDIG nær venninne eller slektning har han ikke noen grunn til å ha noen slags kroppskontakt med jenter å gjøre. Og hvis han har veldig nære venninner uten at jeg har truffet dem og ikke vet om dem så er det noe galt i forholdet vårt i utgangspunktet.

vet ikke...han sier han forstår tankegangen min,og at han forstår hvorfor jeg reagerte på at han hadde hun andre på fanget sitt. og hun har vel egnetlig aldri turt å sett i min retning etter den kvelden der. kan vel si at hun forstod hva jeg mente om henne. (hun er kjent for å prøve seg på opptatte menn. noe selvfølgelig min sambo mener at hun ikke prøvde seg på han da..for det er jo aaaaldri noen som prøver seg på han..)

det blir bare feil..

og kan ikke akkurat holde han ansvarlig i all evighet heller for at han en gang var dum nok til å gjøre det..han sier jo at det ikke kommer til å skje igjen og at han forstår at han burde handlet anderledes...

men det ligger og gnager i bakhodet.. klarer ikke bli helt ferdig med det.

når han drikker seg bort tenker han ikke lenger enn til nesetippen.det VET jeg.. og han VET at jeg ikke liker det. han kan si og gjøre så mye dumt til tider at det er til å kaste opp av...og da mener jeg verken voldelig eller utromessig dumt altså...

han blir bare som en 14åring i tankegangen av og til..ser ikke at han kan utsette seg selv for fare,ser ikke at han kan såre noen med ting han sier og liknende..

men heldigvis har han roet seg..og håper han er roet også når jeg ikke er der..men det er noe med det når man blir oppringt i halv tolvtiden allerede av at han må hentes fordi at han knapt kan gå..da begynner man å lure litt..og når han til tider ikke husker hva de egnetlig har gjort ute på byen..

jeg vil ikke nekte han å ha det moro..for guds skyld,jeg tror virkelig han har godt av å være kun med gutta.

men har lyst til å kunne slappe av når han er ute. vil vite at han verken sier eller gjør noe dumt.. at ingen sitter der ute og tenker "stakkars jente som er sammens med han her". at ingen går rundt og tror at han er verken utro mot meg eller at han...nei vet ikke...

vil aldri mer høre en kommentar om at "han må nu være verdens heldigste som både har meg OG at jeg lar han flørte med ho eller ho.."

kommentaren var visstnok kun sagt som en spøk av en hensynsløs tankeløs tomling (som egentlig er veldig snill da).

prøvde der og da å bare le det bort..gikk lang tid før sambo oppdaget at jeg ikke klarte å glemme den kommentaren..

men vet at hun det var snakk om både har samboer og at de flyttet like etterpå,så tror ikke det var noe i det hele...

men det er nok til at jeg blir usikker...

ikke usikker på han,men usikker på meg selv..

er noe i det noen sier her at det ligger nok i bunn og grunn til dårlig selvtillitt..det siste året har uten tvil vært et tungt år for meg på mange måter. har nok vært en del preget av både redsel og depresjoner pga omstendigheter rundt oss. begynner heldigvis å se lysere ut nå. trusselen som har hengt over hodet mitt er der fortsatt,men ikke så ille nå lengre..håper det slutter helt snart..

har heldigvis en samboer som har forstått det jeg har sagt til han... og han har nok hadd godt av å komme seg ut og ha det litt moro...

unner han det for all del...er nok bare det at jeg selv da kan ha et problem med å se hvorfor han skulle ønske å komme hjem igjen.

er sliten og trøtt både fysisk og psykisk..ser bare sliten ut føler jeg..

og hva har jeg da å stille opp mot unge lekre jenter i miniskjørt?

jeg elsker han!!!

 

 

hi

[Anonym bruker]

Hva du har å stille opp med?!?!?!? Du bærer tross alt fram barnet hans! Bare vent du.. Det eneste de har er et par halvnakne lår...? Heldigvis krever gutta våre litt mer.. Vi må gi dem såpass kreditt at de faktisk har valgt oss å få barn med, og at de da har hodet på rett plass.. stort sett hele tiden.. eller hva? hehe...

[Anonym bruker]

gjør det...

hehe...liker tankegangen din ;-)

 

hi