Angående permisjonsfordeling

[Gjest]

Hovedgrunnen til at vi er så langt fra likelønn i Norge er at menn jobber mye overtid og kvinner mye deltid. Kvinner uten barn jobber sjelden deltid, så det er vel en sammenheng her.

Jeg går ut fra, som den filantrop jeg er, at menn i permisjon vil gjøre mesteparten av husarbeidet, slik kvinner i permisjon oftest gjør det.

[Huldretuss]

Det er der du avslører deg som ikke den smarteste.

 

Og argumentet for tredeling er at permisjonstiden hindrer kvinner lik lønn. Ikke heltid og deltid - det kommer gjerne etter permisjon. Da er det mange kvinner som ønsker å jobbe deltid fordi de vil ha mer tid til barna sine. Noen har andre verdivalg enn lønningsposen nemlig.

[Gjest]

Ja, og det burde da sannelig gjelde menn og. For å gjenta meg sjølv til det kjedsommelige, grunnen til at kvinner går i deltidsfella og menn i overtidsfella er nettopp det at kvinner tar hoveddelen av permisjonen. Menn bør ha meir permisjon, åleine med barnet, kvinner bør få oppleve luksusen å komme heim til ferdig middag.

Kven vil ha ein mann som prioriterer playstation når han har permisjon???

[Gjest]

Eller data oopps, eg trur eg må gå...

[Huldretuss]

Jeg anser tid med barna som en verdifull innvestering når barna er små. Den kan ikke måles i høye lønninger, sydenturer, masse klær og annet materialistisk som dette samfunnet tilber høyere enn alt annet.

 

Det er ikke alle som vil jobbe fulltid med små barn, urettferdigheten ligger i det at man mister rettigheter hvis man bruker noen år hjemme. Det er absolutt ikke latmannsarbeid, og like utviklende og stimulerende for kropp og sjel som hvilken som helst jobb. Jeg har jobbet i mange år, og arbeidslivet kan faen meg være inneffektivt, useriøst og uproft!

[Gjest]

Alt dette er eg enig i, men eg meiner framleis at det er ein klar samanheng mellom likelønn og likestilling i heimen. Det er dessutan også ein negativ samanheng mellom likestilling og skilsmissefrekvens

[Ikkelektuell]

Noe av poenget med en tvungen deling er å fordele urettferdigheten litt jevnere.

 

Pr i dag er det slett ikke uvanlig at kvinner blir spurt om de har tenkt å bli gravide ved jobbintervju, slik at arbeidsgiver kan sile ut evt fremtidige ulemper med vikariat osv. Menn slipper å bli silet på denne måten, siden det ikke er vanlig at de tar noe særlig med permisjon. Faktisk forventes det av mannen som arbeidstager at han velger å ikke ta mer av perm'en enn det som pålegges ham.

 

Behøver jeg å si at dette legger til rette for kjønnsdiskriminering i en ansettelsesprosess, og er det nødvendig å understreke at ved tvungen deling så elimineres dette problemet?

[Ikkelektuell]

(og jada, de færreste blir gravide ved et jobbintervju, he he... Men det hender at de blir spurt om de har tenkt å bli det.)

[Ikkelektuell]

"Joda, jeg skjønner det. Men skal det gå ut over resten av befolkningen da, at en eller annen tøffeldust har fått barn med ei grinete grebbepurke som ikke vil dele noe som helst?"

 

Hvis du løfter blikket en smule, så ser du kanskje at det ikke er 'en eller annen' som ødelegger for resten av befolkningen. Tilfellet 'en eller annen' er faktisk gjeldende over nesten hele linja. Spørsmålet om permisjon kan gjøre selv den mest fornuftige kvinne til en "grinete grebbepurke", tydeligvis.

[Ikkelektuell]

NN 13:44, det med beregning av foreldrepenger er også noe som bør endres, siden dagens ordning er med på å opprettholde permisjonen som mors 'territorium'.

[Huldretuss]

Men hvordan kan forskjellen med at det faktisk er kvinnen som går gravid utjevnes? Bare der ligger det en større risiko å ansette en kvinne fordi det er store sjanser for at hun deler av svangerskapet vil være sykemeldt, eller at arbeidsplassen må tilrettelegge for henne. Så da er det altså 9 "risiko" måneder allerede. Etter det tar hun med stor sansynlighet ut de 6-8 mnd hun kan ta - dette blir for meg totalt 15-17 mnd. Mannen tar ut 3 mnd. Hvordan dette kan utjevne forskjeller ved en ansettelse kan ikke jeg begripe! Mannen kan også gi signaler til sin arbeidsgiver om at han ikke vil ta de mnd - spesielt de som da er i en fase av livet hvor de klatrer vil benytte seg av dette. Det ser man jo allerede nå.

 

Også tror jeg at det er større risiko for deltid og mødre med ulønnet permisjon når de tvinges ut i arbeidslivet så tidlig. Og da har jo hele ordningen motsatt effekt av hva den ønsker.

 

Ordningen vi har nå gir folk rom til å dele i forhold til hva som passer dem best. Jeg synes det er ille at en liten gruppe, de som ikke klarer å dele permisjon seg i mellom på en rettferdigmåte, skal få legge premissene for hvordan alle de andre skal gjøre de. Og ja, min mann hadde mer enn de 6 ukene.

[Gjest]

Du har ikke egentlig et budskap, men du er en strålende Karita-klakkør, det skal du ha.

[Anonym bruker]

Synes det er bra at menn får rett til perm i fall de har nebbete kjerringer. Og synes det er bra at de latsabbene av noen mannfolk som er liiiiivredde for å være hjemme i noen måneder med eget barn, lærer ansvar og dermed får et bedre forhold til sine barn.

 

[Huldretuss]

Vil tro det er det beste for barnet å tilbringe 3 mnd hjemme med en far som absolutt ikke vil være hjemme...

[Anonym bruker]

Bærkorg Måkeskrik; for et alldeles herlig nick! YIHA- og jeg er alldeles jublende enig; bare trist at "liksom-tvang" må til. Jeg kaller det liksom tvang fordi man i realiteten ikke kan ta noe bort fra noen som i utgangspunktet ikke har det. Altså; permisjonen i dag heter foreldrepemisjon- og er ikke en belønning til oss brave fødende - men en tid hvor barnet skal kunne bli kjent med mor og far...

[Gjest]

Samme faan hva det heter, det forslaget suger rompe.

[Anonym bruker]

Kanskje det hadde vært lurt å starte med avvenning for lenge siden? Det går nemlig utmerket godt an, selv om det kan være litt strevsomt en natt eller tre.

[Anonym bruker]

Da har du ikke hørt særlig mye. Evt har du dårlig sans for humor.

[Anonym bruker]

Helt enig med HI!!!

[Anonym bruker]

Pappaen vil jo da innse hvor verdifullt barnet hans faktisk er, man må faktisk tilbringe tid med barnet for å knytte bånd. Så ja, det tror jeg er det beste for barnet, fremfor å ha en ikke tilstedeværende pappa gjennom resten av oppveksten.

[Anonym bruker]

Men hvorfor skulle hun det ? Fordi du bestemmer det ?