Muligens provoserende, men hvor ER egentlig far i forhold til permisjon !

[Olebrumma 4 barnsmor]

Det snakkes og diskuteres i det vide og brede om tredeling av permisjon, her skal det være valgfrihet og permisjonen skal "eies" og begrunnes etter mors behov hele veien.

Men hvor i all verden er far opp i dette ? Nå har vi hatt først 5, etterhvert 6 uker til far i noen år, og fordi dette ble tvungne uker til far som ikke kunne tas av mor har endelig sakte men sikkert flere og flere fedre kommet inn i varmen og hatt egen permisjonstid med barna sine.

Jeg har ikke hørt mange menn oppleve det som negativt etter at de har hatt permisjon.

Men denne valgfriheten da, vi har hatt valgfrihet i en årrekke, og hva har skjedd, ingenting !! Alle er imot tvang, men bruker jo ikke valgfriheten, tenker ikke løsninger som gir begge samme mulighetene til å være hjemme med barnet.

Menn jobber om mulig mer, kvinner holder på permisjonen sin !! og arbeidsgiver velsigner det hele, for da blir mor mer borte fra arbeidslivet, mens far gjør karriere og jobber enda mer mens mor er hjemme. Dette er faktisk statistikken.

Jeg tror ikke det var samme ramaskriket og diskusjoner om høyere og lavere utdanning i forhold til oppfatningene en har dengangen vi gikk fra tre måneders permisjon.

Er kvinner i Norge klar over hvor priviligerte de faktisk er når det gjelder permisjonen og svangerskapsomsorgen i dette landet ?

Ja jeg vet at det er for at norske kvinner skal få flere barn, men at det å gi far litt flere rettigheter i forhold til sitt eget barn, det er likssom å gå for langt mot Valgfriheten?

Valgfrihet er flott det, men når den så åpenbart ikke blir brukt, og den ene parten i dette valget så notorisk blir diskriminert, da er det ikke lett å vite om ikke en mer tvungen løsning er den rette veien å gå.

Gulrot har jo ikke virka de siste 15 årene.

 

Jeg skjønner kvinnene , jeg er kvinne selv, men etter mange diskusjoner med svært mange menn, ser jeg at det nok er mange menn som aldri fikk ta den tiden hjemme, mye pga mor, og økonomi, og som er lei seg for dette. De hadde aldri noe valgfrihet.

[Gjest]

Menn må gjerne bli mer hjemme med barn dem - bare ikke ta av min permisjon! De kan da få utdelt flere nye uker. Det har faktisk Norge råd til.

[Gjest]

mulig jeg er gammeldags, men det er vel en grunn til at det er damen som har livmoren barnet kommer fra og puppene som barnet skal ha mat av.

er enig i at far kan godt få flere permdager osv, men da får dem ikke ta dem fra mor, syntes uansett 40-52 uker permisjon er altfor lite jeg da.

Når barnet er 9 mnd er det bare baby enda!

Hvorfor ikke ett år hver til far og mor?

 

 

[Gjest]

Tvang er en uting. Der er jeg klokkeklar i min overbevisning. Jeg blir provosert av de som mener de skal tvinge meg til å gjøre ting på en spesifikk måte med begrunnelsen at det er noen menn som ikke får så mye permisjon som de skulle ønsket. Tvang er historisk sett et dårlig virkemiddel.

 

I tillegg har du det faktum at menn og kvinner er biologisk ulike. Vi har forksjellige egenskaper og kroppslige muligheter, og disse forskjellene forsvinner ikke med et politisk vedtak om likestilling. Kvinner er biologisk sett skapt til å føde og oppdra barn, og politiske krumspring om likestilling, og argumenter om flaskemating endrer ikke dette. Naturen er laget sånn at kvinnner er kroppslig utstyrt til å ta vare på barn de første leveårene. Det betyr ikke at menn er dårlige omsorgspersoner, eller at kvinner er suverent bedre, men vi er fakisk forskjellige. Hvorfor skal det være så feil?

 

Forøvrig har jeg ikke møtt en mann som er enig i tredelingsforslaget. Alle menn jeg har diskutert denne saken med blir provosert av å skulle tvinges til å være hjemme med barn. Og de aller fleste mener mor er den vikigste omsorgspersonen i et barns første leveår.

 

Jeg mener både mor og far er viktige (for de barn som har begge deler) og ellers er jeg for valgfrihet. Statlig styring av detaljer i en families privatliv er og blir en uting.

[Gjest Rebel m/jente]

Vi ønsker ikke tredeling, fordi vi vil at far skal ha all permisjon utenom mine 9 uker neste gang. Vi tar en unge hver=)

Da blir jo jeg tvunget til å være hjemme i permisjon i 3 mnd selv om vi vil at far skal ha denne tiden.

[stinen ♀ ♂ ♂]

Jeg synes det er helt feil å skulle tredele permisjonen. Synes det er fullstendig bak mål å prøve å oppnå likelønn og blabla ved å bruke foreldres valgfrihet i forhold til permisjon som virkemiddel.

 

Det er ikke snakk om å gi far flere rettigheter i forhold til sitt eget barn. Hvor har du det fra? Nå har både mor og far 6 uker som er forbeholdt dem sammen med barnet. 29 uker kan fordeles slik foreldrene selv vil slik at alle kan velge den fordelingen som passer deres familiesituasjon best.

 

Og du snakker om valgfrihet i forhold til økonomi???? Alternativet for de som er avhengige av den enes inntekt er å velge bort permisjonen. Det være seg far eller mor.

 

Og hva med vår situsjon? Der jeg er student mens pappaen er eneforsørger? Nå kan han ta 29 uker siden jeg ikke skal ta permisjon fra studiene mine. De 6 ukene som er forbeholdt far får han ikke siden JEG ikke har opparbeidet meg rett på foreldrepenger. Dersom det blir en tredeling av permisjonen vil han ikke lenger kunne ta 29 uker engang.

 

Synes det er helt latterlig å skulle bestemme over voksne menneskers familieliv på denne måten. Det er ikke alle som lever et A4-liv og passer rett inn i den nye tredelingen. Ikke ta bort valgfriheten vår bare for at kvinner kanskje vil få høyere lønn ved en ny fordeling.

 

 

[prekæs]

Jeg har snakket med flere menn som likte tredelingsforslaget. Mener vel at hvis faren skal tvinges av moren til å ikke ta permisjonen han ønsker, er det også tvang. Det forekommer definitivt. Ofte. Mange som sier "permisjonen er min" blant kvinner.

[Gjest]

Norske kvinner er i dette henseende bortskjemte, og ammehysteriet har utviklet en rekke "hellige kuer! rundt omkring i landet vårt. De fleste er for egoistiske til å sette dette i et en større sammenheng og bare opptatt av hva det betyr for en selv- hadde visett noen vilje til å ta tak for fellesskapet, så kunne man sluppet tvang. Nå, derimot, fortjener vi ikke annet enn at staten griper inn.

 

[Gjest]

Du spør hvor far er, og har fått mange og lange svar her...

Jeg vil helt konkret fortelle deg hvor far er.

Han er på jobb og tjener penger.

Og selv om han denne gangen har rett på 100% lønn i 29 uker siden jeg er student vil han ikke benytte seg av det.

Hvorfor? Frodi det ikke lønner seg, for selv med 100% f¨år vi under 50% av det han normslt tjener.

Det finnes et tak på 6G som fratar veldig mange fedre og familier muligheten for at far skal ha mer permisjon.

For vår egen del, vi har ikke råd til å tape over 50% av månedlig inntekt for at far skal ha perm, og jeg vil tro det er mange andre i samme situasjon.

Eller hva med de som driver eget? De kan ikke bare parkere bedriften sin for å være hjemme med barn, da mister de jo livsgunnlaget.

 

Det må fjernes det taket som ligger på utbetalingen før far kan tvinges til å ta større del av permisjonen.

Og tvang er aldri en god løsning for at noen skal være fornøyd med løsningen...

[Mamma2OO5]

Mennene må gjerne få bli mer hjemme!! Men ikke ta av min permisjon. Dessuten er permisjonen også en tid for å komme seg opp igjen etter fødsel, amming, nattevåk osv.. det er vel ikke akkurat noe mennene har slitt så forferdelig mye med? Jeg blir så provosert av "tvang", og det blir samboer også.

[happybirthday]

I Adressaavisa i dag er en av overskriftene i denne debatten at det er feil perspektiv og for lite forskning rundt det å "ta fra mor" permisjonstid. Det påstås sågar at mor er best egnet, fordi mor er bedre egnet fordi hennes følelsesliv i forhold til barna er bedre utviklet på bakgrunn av biologien. Og dette kommer fra forskere..... De setter det litt i perspektiv ved å påpeke at biologien har gjennom alle tidene vært slik at mor har diet og passet på barna i flere år helt fra tidenes morgen. Men på få tiår har samfunnet prøvd å omvelte dette systemet som biologien har brukt mange 1000 år på å utvikle, og peker på at det tidligere var både vanlig med samsoving, amming i flere år, at barna var med mor hele tiden osv (langt tilbake altså). Mens det i det 19.århundre eller noe sånt har barn både fått egne soverom, ammetida har gått ned, barnehagene har overtatt, og i det hele tatt har mor fått kortere og kortere tid (relativt sett) med de små fra fødselen av. Da tenkes det ikke på de variasjonene som har vært med at man for få tiår siden hadde kortere permisjon enn nå, men at sett i et større perspektiv så har den industrielle revolusjonen og etterhvert kvinnenes inntog i arbeidslivet, forkortet ned kvinners barselstid/omsorgstid med barna.

 

Videre påpeker forskerne at ingen vet om konsekvensene på sikt over at vi griper inn så til de grader i naturen/biologien. Man vet ikke om det er skadelig, man vet ikke nok om det gagner, og derfor påstås det at det bør forskes mer på dette før man "brutalt tar fra mor og gir til far". De går til og med så langt å påstår at far ikke bryr seg like mye om barna, med begrunnelse i biologien.

 

Dette er jo selvsagt satt veldig på spissen, slik det gjøres i alle aviser nå om dagen, for å få frem poenget. Og for å komme alle kritikere i forkjøpet. Det at det påstås at fedre ikke bryr seg like mye om barna som mor, betyr ikke nødvendigvis at det gjelder alle fedre. Bare at det en generalisering.

 

Akkurat som at man generaliserer ved å si at all statistikk viser at gutter er de store skoletaperne. (Vi vet jo at det ikke betyr at alle gutter faktisk er skoletapere. For innimellom all statistikken så finnes det jo mange gutter som er superflinke på skolen. Men det er mer snakk om hvordan trenden er. Og på samme måte tror jeg man må tolke Adresseavisens tabloide bidrag fra forskerhold ang. denne permisjonsdebatten.

 

Selv om jeg anser meg som for likestilling, må jeg nok innrømme at kanskje har disse forskerne et poeng. Man vet ikke nok til å vite hvordan en slik fremmedgjøring av den nære familien (begge foreldre ute i jobb, barn i barnehagen, egne rom, alle har hver sin fritid osv) påvirker oss og samfunnet på sikt. Sett fra både et sosiologisk synspunkt og i et vidt perspektiv er jo alt det som har skjedd de siste hundreårene ganske kort tid å forandre så mye på - når man vet at naturen og biologien har brukt flere tusen år på å utvikle den fantastiske avanserte skapningen som mennesket faktisk er.

 

Og for de som lurer: ja, jeg er for likestilling, jeg er for barnehage, jeg er for at kvinner skal få mer likeverd i arbeidslivet og bedre betalt. MEN jeg er ikke så sikker på at det å ta av dagens permisjonsuker å "gi til far" er riktige vegen å gå. At far bør få mer permisjonstid, ja. Men ikke vet å ta av allerede eksisterende permisjonsuker. Da må det heller legges på flere uker som derved blir forbeholdt far. Det pekes dessuten på i avisartikkelen et meget viktig poeng som har druknet helt i denne debatten, og som faktisk er et vel så viktig middel i likestillingsdebatten: og det er å heller jobbe for å far får selvstendig opptjeningsgrunnlag til foreldrepenger. For slik er det ikke nå. Alle par der mor jobber under 50 %, der mister far opptjeningsrett helt.

 

Når man først må prioritere av samfunnsøkonomiske årsaker, bør man derfor heller jobbe for at både far og mor har likt opptjeningsgrunnlag. Kunne sagt mye om denne saken og hvordan finansiere det, men har vel skrevet langt nok allerede. Blir litt engasjert, da...

[stinen ♀ ♂ ♂]

Synes det er ganske latterlig å kalle ammende mødre for "hellige kuer", og å kalle det ammehysteri at mødre som kan og vil amme også bør amme barna sine.

 

Selvfølgelig blir det bra mennesker av de som får mme også, det er ikke det det er snakk om. Men det er faktisk ikke alle som har "enkle" barn som villig spiser av flaske, eller som ikke trenger mat oftere enn hver 3.-4. time. Ikke alle mødre fikser pumpinga heller.

 

Synes du bør holde deg for god til å kalle andre "hellige kuer" når du tydeligvis ikke har opplevd vanskeligheter med dette selv.

 

 

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Greit nok det, Merrily! Men da er det andre punkter staten burde gripe inn på først!! Vi ønsker at far skal ha 6 mnd permisjon neste gang vi, men det går ikke fordi jeg har en stilling som er under 50%. Jeg har snakket med nav og de sier at jeg har krav på permisjon, men siden jeg jobber under 50% så får ikke far! Hans uker blir faktisk overført til meg så jeg får enda lenger perm enda jeg ikke vil ha det!! (Altås vi vil jo ha permisjon, men vi vil at far skal ha den). Og hvor teit og ironisk er ikke det da!!!! Her skal de ha fedre ut i perm også straffer de far fordi mor jobber deltid!! Men alikevel så har mor rett på foreldrepenger!! Dette er mye mer urettferdig spør du meg!!

 

Jeg er mot tvangsfordeling og mener at dette må da det norske folk få lov til å fordele seg i mellom. Hvis far er så unnselig at han ikke klarer å fortelle kjerringa hva han ønsker i form av permisjonen så får det være hans problem!! Synes ikke det skal gå utover resten av befolkningen som faktisk klarer å kommunisere og å fordele permisjonen slik begge ønsker!

[little old lady hoo]

Du skriver at vi har hatt valgfrihet i en årrekke, men dette er feil. Da jeg fikk mitt yngste barn for 4 år siden, ønsket far å ta permisjonen. Jeg gikk på skole 80 %, og vi hadde en toåring hjemme. Frem til da hadde jeg gått på skole og ordnet barnepass ved behov. Siden det var mitt siste utdanningsår, ønsket jeg siste året å konsentrere meg om skolen, dvs ta de siste fagene jeg manglet, følge vanlig studieopplegg, som var 80% av full tid.

 

Det fikk vi ikke lov til. Jeg måtte ta meg en ekstrajobb 6 uker etter fødsel, med en toåring hjemme og 80%studier. Dette hadde ikke vært tilfelle dersom far gikk i 80% stilling eller hadde 80% studieplass. Han hadde ikke måtte ta ekstrajobb for at jeg skulle få permisjon. Det er ikke valgfrihet at mor må ta ekstrajobb for at far skal få permisjon. Uansett.

 

Kanskje vi skulle forsøkt valgfrihet før vi begynte å drive med tvang!

[prekæs]

Min permisjon? Blir ikke det litt feil å si det? Mor har krav på 9 ukers permisjon i dag. Resten kan fordeles.

[Gjest]

din permisjon? Ler litt...

[Shining]

Kjempebra innlegg av hovedinnlegger.

 

Jeg lurer på en ting. Hvor har enkelte av dere damer fått det i fra at permisjonen er "deres" og at man tar fra "deres" permisjon i forslaget til den nye ordningen?? Ordningen pr. i dag er at av den totale permisjonen på 54 uker så er 9 uker øremerket til mor og 6 uker øremerket til far. Resten kan deles fritt! Slutt og omtal permisjonen som "deres" !

[Gjest]

Ler mye...

Enkelte har lang utsikt til egen nesetipp.

[prekæs]

Her snakkes det varmt om motstanden mot tvang. Men tipper det er flere partnere som ligger under for tvang her;)

[Gjest]

"Bu hu, snufs, ikke ta permisjonen MIN"....

Ikke så lett for far da.

 

Og dere som sier dere er slitne etter fødsel 6 mnd etterpå? Få en sykemelding da - må jo være noe galt.

[Gjest]

stinepinekline, jeg tror du misforstår meg. Spesielt din siste setning viser at vi ikke snakker om det samme. Og den definisjonen av ammehysteri som du tillegger meg, er ikke et uttrykk for hva jeg legger i ordet "ammehysteri".

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Her så hadde ikkje pappa permisjon med nr 1 for da gjekk han på attføing så dei 4ukene fikk eg. Med nr 2 så fikk han ei uke av meg for eg var på opplæring på jobb også hadde han sine 6uker på slutten av min permisjon.

 

Det har fungert heilt fint her og far har heller ikkje hatt noko ønske om å vera heime meire enn det han var nå. Det har ikkje noko med at eg skal ha permisjonen og bare eg, han vil rett og slett ikkje......!! Skal man tvinge fedrene???

 

Eg syns ikkje det er rett å tvinge fedrene i det heile tatt. Eg har sagt til han heile tida at du får sjav velge om du ønsker meire permisjon, det går heilt greit for meg. Men han var veldig glad for å komma tilbake på jobb når permisjonen hans var ferdig. Han hadde store planer om å få rydda eit rom i huset, eg sa i fra til han at det kom han ikkje til å få tid til. Og det skjønte han jo etterkvørt da.......hehe er ingen dans på roser å gå heime med små barn. Det måtte den permen til for at han skulle skjønne det, så sånn sett var det bra. Men han ønska ikkje noko lengere perm så da er det greit.

[sannamin*]

Jeg kunne godt tenke meg delt permisjon.. Gå hjemme et helt år kan være lenge. og jeg tror det er MEGET sunt for mannen å være hjemme og se hvordan det er. Hadde ikke gjort meg noe i det hele tatt.

[Gjest]

Folk må ta mer ansvar for sin egen situasjon. Dette er et virkemiddel fra statens side for å oppnå samfunnsgunstige mål (et forsøk, hvertfall)- akkurat som den ordningen vi har i dag har vært sett på som et middel til å oppnå det som er gunstig for samfunnet. Systemet slik det er i dag, har langtifra slått gunstig ut for min del eller min mann, men det har vi vært klar over på forhånd og tatt valg utifra det. Jeg har IKKE kastet bort tid og krefter på å klage og syte over Norges fantastiske permisjonsordninger, men tatt ansvar for de valg vi har gjort. Det er ikke statens ansvar å sørge for at dere har råd til å få barn.

 

 

 

[stinen ♀ ♂ ♂]

Tja.. Det er mulig jeg misforstår deg, og da beklager jeg:o)

 

Med den siste setningen min mente jeg vanskeligheter rundt dette å slutte med/kutte ned på amminga. Fastlegen min fullammet alle de tre barna sine til de var 7 og 8 måneder fordi de nektet å spise grøt. Selv ammet jeg annenhver time døgnet rundt til datteren vår var 6 mnd gammel. Jeg synes det var svært vanskelig å pumpe meg, og ammet fortsatt 5 ganger om dagen da hun var 10 mnd gammel.

 

Jeg trodde kanskje du mente ammehysteriet i Norge gikk ut på at "alle" mødre skal fullamme til barna er 6 mnd gamle, og fortsatt amme i tillegg til maten frem til de er 1 år. Det virket på meg som om du mente at mødre som ikke vil være borte fra barna sine og heller pumpe seg er såkalte "hellige kuer".

 

Hvis dette er helt feil må du gjerne fortelle meg hva du egentlig mente:)