Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Glem det og ikke fortell noe om det. Det han ikke vet har han ikke vondt av. Utrolig unødvendig av deg, men nå har du lært og gjør det sikkert ikke en gang til.

 

Husk: Du skal ikke gjøre mot andre, det du ikke vil andre skal gjør mot deg. ;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har jo egentlig gitt svaret selv: i deres fohold er dette utroskap.

Hva da andre oppfatter det som burde være revnende likegyldig.

 

Om det er en sjanse for at han får vite det av andre, ville jeg vært ærlig.

Skrevet

Hvis alle i forhold skulle levd etter "det han ikke vet har han ikke vondt av" regelen, så hadde det vært mange forhold som hadde gått rett til helvete etterhvert...

 

Men jeg tror jeg skal gi meg nå, høres ut som om det er allmenn lærdom at man kan drive å kysse på hvemsomhelst selv om man er i et forhold, for det er jo ikke utroskap.....

 

Glad kjæresten min ikke deler det synet.

Skrevet

Du definerer ganske sterkt her, Monajenten. Det er snakk om en feil begått i et svakt øyeblikk, ikke å grabbe tak i den første og beste på gata å kline til når man føler for det...

Skrevet

Monajenten: for det første så er det ikke alle som har likt forhold som det du har, som det HI har eller som det har jeg har me min type.

Allikevel betyr ikke det at kjærligheten ikke er sterk.

 

Joda, tillit er viktig i ett forhold. Det at man skal være ærlige.

Det at man ikke er utro. +++++

 

Men, allikevel så må både du, jeg og andre innse at alle er forskjellige og også mtp på hva som er utroskap og hva som bør fortelles.

 

Jeg har selv blitt bedratt, og helt ærlig.. Det var vondere å få det bekreftet enn å gå rundt og lure. (dette gjelder barnefaren til Daniel).

Det er DA verdene raser under en.

 

Det er ingen i denne tråden som har sagt at det er lov til å kysse alle og enhver. Det er bare du som deler et annet syn enn noen av oss andre.

 

Skrevet

For å presiserere igjen, enten avgjør man grensene sammen eller så følger man normale regler. Dvs ikke sex med andre. Ikke så vannskelig det vel ;).

 

Og jo det er fritt frem for sjalu mennesker om det er den andre part som skal avgjøre hva som er utroskap, som du skrev.

Min søster fikk ikke se på andre menn, det var utroskap. Det bestemte hennes tidligere samboer. Hans valg.

Jeg synes du har holdninger som forsvarer sjalu mennesker. Det synes jeg er en vederstyggelighet. Men selvsagt kan du si hva du vil her du også, men jeg må få si deg imot og:)

 

Sjalusi ødelegger den andre part, samt forholdet.

Og å leve uten det "funker for oss" faktisk veldig bra. Ingen av oss har vært utro, har kysset andre i løpet av 10 år snart. Om han har småflørtet med noen aner jeg ikke. Og det bryr jeg meg ikke om så lenge det holder seg til det. Og så lenge jeg ikke har noen grunn til å være sjalu så er jeg ikek det. Sånn er det andre veien og. Funker kjempe bra faktisk, vi stoler på hverandre. Burde prøve det, faktisk ganske koselig:)

Skrevet

Et tilleggsspørsmål: Er du selv sjalu? Hvor går din grense for utroskap? Har dere heller ikke lov til å flørte med andre?

Skrevet

Før jeg og sambo ble sammen, hadde jeg ei natt med xn min.. D var faktisk dagen før jeg fant ut at jeg hadde følelser for nåværende sambo og at de var gjensidige.. Jeg hadde denne natten med xn fordi jeg følte d fremdeles kunne være noe der. Da vi våknet om morgenen hadde jeg svaret. Det var 100% over. 0% følelser. Først da kunne jeg gå videre med en ny mann... Jeg hadde dårlig samvittighet, selv om jeg ikke hadde vært utro, men vi hadde jo så smått flørtet litt, men ikke noe mere. Jeg fortalte det med en gang... Han ble såret, men som han sa, vi var ikke sammen, og viste ikke at vi hadde følelser for hverandre.. Jeg er glad jeg vær ærlig, han stoler på meg 100% og jeg kommer aldri til å være utro mot han.

Jeg synes ikke du skal fortelle manne din om hva som skjedde. Du skulle ikke ha gjort d, og du VAR UTRO! Men, du har et godt ekteskap i bunn og grunn, og barn med mannen din. Jeg synes straffen din er at du må leve med det du har gjort. Jeg synes ikke at mannen din fortjener å få vite d hvist du forstår... Han fortjener bedre. D gjør barnet/barna også. Du er et menneske som egetlig gjorde en utilgivelig feil, det er jo utilgivelig når du sier d ville endt i skilsmisse... Synes ikke det er verdt å fortelle d. Kommer mere smerte ut av d... Smerten kan du selv ha, ikke la d gå utover de som betyr mest for deg. Noen her sier at han ikke fortjener å leve på e løgn, me det han ikke hvet har han ikke vondt av heller....

Skrevet

Ja, jeg er sjalu. Og det alene gjør meg jo allerede mislikt av flere av dere..

Grunnen er nok at jeg ble mobbet gjennom hele barne-/ungdomsskolen fordi jeg var "stygg og ekkel" og ingen ville være med en sånn stygging som meg. Det henger igjen og har gitt meg en forferdelig lav selvtillit. Heldigvis vet kjæresten min dette og respekterer det...men det høres jo ut på alle her inne som at man er idiot om man er sjalu, uansett grunn.

Skrevet

Monajenten: Og jeg kan fortelle at jeg er ekstremt sjalu! :o)

 

Skrevet

Jeg har jo lest andre ting av deg som jeg har reagert mye mer på enn det du har skrevet her. Og det henger jo litt i når jeg svarer.

Om du er sjalu er det ditt problem som du bør ta tak i, ikke som en partner bør leve etter. Det er ikke hans skyld at du ble mobbet.

 

Men om han synes din sjalusi er helt grei å leve med bør du alikevel jobbe med det for din egen skyld. Det kan ikke være greit å ha det slik som du tidligere har beskrevet.

 

Jeg synes sjalusi er en idiotisk ting ja, helt unødvendig. Og det uansett grunn ( så sant det ikke er partneren som har skapt sjalusien ved å være en notorisk utro sopp).

Skrevet

Hva er det viktigste for deg??

at DU har ren samvittighet, eller at DERE kan fortsette livet sammen??

Jeg hadde valgt det siste.

Ærlighet varer ikke alltid lengst i alle situasjoner... Det er et ordtak som man lett blir festet med, men som ikke alltid er riktig. Detb gjelder å se ann situasjonen, og holde hodet kaldt og tenke klart. Tror du xn din ville ha fortalt det til noen`? Er han like ferdig med deg?

Skrevet

Det er ihvertfall helt tydelig at du ikke har peiling på disse tingene siden du kan si det du sier.

 

Hvis du tror det er bare til å "jobbe med seg selv" og så går alt over på null komma niks, tar du helt feil. Og hvis du også tror at jeg ikke jobber med det, tar du feil igjen.

Ja det er helt jævlig å ha det sånn, og det er ikke noe jeg har valgt. Jeg prøver å komme meg ut av det, men det er faktisk ikke så enkelt. Det har blitt bedre med årene, men det er fortsatt vanskelig.

 

Jeg vet at det ikke er hans skyld at jeg ble mobbet, men i og med at han er klar over det, så ville det jo vært rimelig dumt om han skulle sagt som du sier: "Det er ikke min skyld så jeg gir en god faen og drar heller på byn og flørter med alle mens du sitter alene hjemme!"

 

Det er ikke lett for ham heller, det vet jeg. Men det hjelper ikke at bedrevitere som deg skal gni det inn og si at det bare er til å komme seg ut av det.

Skrevet

Monajenten: Jeg ser at jeg har skrevet at jeg utstår ikke sjalu mennesker. Jeg mener da den egenskapen hos mennesker. Kan være herlige mennesker på alle andre områder. Det betyr ikke at jeg synes alle som er sjalu er idioter. Men jeg synes det er en idiotisk egenskap.

 

Jeg har bare sett litt for mye resultater av sjalusi. Jeg har selv opplevd å være sikker på at jeg ikke skulle overleve natten pga mistanker om sjalusi. (lenge siden)

Derfor mener jeg at det er den som er sjalu som må jobbe med det, ikke den andre.

 

Unnskyld for å ikke ha tenkt over hva jeg skrev. Det er egenskapen, ikke personen jeg mente.

Skrevet

Du driver stadig og siterer meg på ting jeg ikke har sagt.

Tror ikke det er en enkel ting å bli kvitt nei, men det er en jobb man må ta. Og det er kjempefint at du tar den jobben.

 

Lykke til videre!

Skrevet

Du har nok vært litt utro men jeg synes absolutt ikke du skal si noe til mannen din. Du ødelegger ikke bare for deg selv da men de rundt deg også. Fortsett livet med mannen din så har du dette som en erfaring og lærepenge i livet.

 

Dette med sjalusi går det faktisk an å jobbe seg ut av. Jeg var også et mobbeoffer da jeg gikk på skolen. Var sjalu i begynnelsen av forholdet med sambo men jeg måtte jobbe meg gjennom det selv. Jeg har nå et avslappet forhold til han og stoler på han. Kan ikke gå rundt å være sjalu og mistenksom noe enn er når enn er sjalu. Kan lett miste den enn er glad i hvis enn er veldig sjalu. For går enn rundt å ikke klarer å stole på partneren sin kan han gå lei og ikke orke det forholdet etter noen år fordi han føler seg som om han er i et fengsel.

 

Moren min var også mobbeoffer da hun gikk på skolen og hun finnes ikke sjalu i det hele tatt. HUn har et lykkelig ekteskap med faren min.

 

Og skylde på mobbing osv synes jeg blir litt dumt monajenten fordi mange blir mobbet stygt gjennom oppveksten sin men alle blir ikke sjalu for det. Du må jobbe med deg selv. Og prøv å stol på mannen din ellers kan han gå lei og ikke orke mer på grunn av din sjalusi.

Skrevet

Har sikkert sagt mange dumme ting jeg også..

Jeg vet at sjalusi er fullstendig patetisk, og jeg skulle ønske jeg ikke engang hadde et snev av det. Men sånn er det ikke.

Er også enig i at det er en idiotisk egenskap. Jeg sier stadig til meg selv; Hvorfor gå rundt å bekymre seg, fyren fortjener meg ikke om han går og ligger med andre. Men det hjelper så lite, for jeg tror jo ikke på meg selv når jeg sier det.

 

Det er fryktelig slitsomt å gå rundt hele døgnet å være nervøs for om den andre skal være utro/kysse/flørte osv osv selv om man ikke har grunn til det. Hater å ha det sånn, og håper at jeg noen gang kan bli kvitt det. Det er en vond vond følelse.

Skrevet

Det blir like dumt at du sitter der og sier at det er for dumt å skylde på mobbing. Jeg sier ikke at alle som har blitt mobbet er sjalu, men jeg sier at det er grunnen til at JEG er sjalu.

Skrevet

Ikke en god situasjon du har satt deg selv i det her..

 

Det er igrunnen fullstendig urelevant hvordan hver og en av oss definerer utroskap for du vet jo med deg selv hva mannen din definerer det som og det er jo det som er viktig.

 

At naboen er swingers og synes det er greit, betyr ikke at mannen min og jeg skal starte med det for å si det slik..

 

Når du vet hans standpunkt i forhold til saken så vil jeg si at det er ennå viktigere å snakke med ham om det.

Selv om du anser det som usannsynlig at han skal finne det ut om du ikke forteller det selv, tenk deg hva som skjer om han faktisk finner det ut. Da vil det jo være ennå værre for ikke bare har du da vært utro i hans øyne, du har tilogmed holdt ham for narr i lang tid. Og det er kanskje ennå vanskeligere å tilgi enn det at du har kysset enn ex i 3 sec.

 

Ser at det er flere som er uenige med både mannen og meg, men vi mener faktisk som ordtaket sier; "Ærlighet varer lengst".

 

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville gjort, men du må finne ut hva som er riktig for deg. Men du burde tenke over hva som er viktig for mannen din også.

 

Lykke til med valget ditt!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...