MA i går. Så lei meg...

[Anonym bruker]

I går var jeg på sykehuset og fikk utskprapning etter at det på ul ble oppdaget at forsteret var dødt. Jeg var 16 uker på vei. Men forsteret har dødd i uke 12.

Jeg ble så lei meg. Hadde gledet meg sånn i tre måneder.

Med en gang jeg skjønte på ul at fosteret var dødt fikk jeg så mange spørsmål.

Følte at jeg bare ville få det ut så fort som mulig for så å komme meg hjem og starte på nytt.

Det er snart et døgn siden utskrapningen og jeg blør nesten ikke.

Fortsatt sitter jeg med mange spørsmål.

Vi ønsker jo fremdeles et barn til, selv om vi er så heldig at vi har to fra før. Vet ikke hvor lenge vi bør vente før vi prøver igjen. Dette svangerskapet var så perfekt timet også slik jeg kunne tenke meg det. Men tror ikke jeg klarer å vente et år før vi prøver igjen. Og så om jeg venter et år så kanskje jeg ikke blir gravid da jeg vil og må vente ett og ett halvt og og få barn på en annen årstid alikevel.

Kanskje vi heller bare skal la det komme når det kommer.

Og da lurer jeg på hvor lenge vil det ta etter MA før jeg kanha sex igjen? Selv om jeg nesten ikke blør nå dagen etter kan jeg komme til å blø mye mer?

En sykepleier på sykehuset sa at vi burde vente til etter hvertfall første menstruajon og helst andre før vi prøvde igjen. Hvorfor det?

Hva gjør det om vi skulle treffe på første EL etter MA? Er det større sjangse for at det går galt igjen?

Når har dere andre blitt gravide igjen?

Når jeg leser på forumet her så ser det ut som om mange får flere MA etter hverandre...

Når jeg blir gravid igjen kommer jeg til å være så redd hele tiden for at det skal gå galt.

Hvordan planlegger dere andre som vil bli gravide igjen etter en MA?

Vil dere prøve igjen så snart dere slutter å blø? eller vente til dere har hatt en eller to mens. Eller vente til en tid på året dere ønsker barn?

En jordmor sa til meg at det kunne være lurt å vente en stund for å sørge ferdig. Men jeg føler at jeg kommer til å sørge til jeg blir gravid igjen.

Jeg er så lei meg for at ting ikke ble slik som det skulle. Vi hadde gledet oss så innmari mye. Vondt å se andre gravide. Tenker at det blir vondt i tiden rundt terminen. Kanskje det blir bedre hvis jeg er gravis når jeg skulle hatt termin så jeg alikevel har noe å glede meg til...

Kan liksom ikke tro at jeg ikke er gravid lenger... Lengter etter å være gravid.

 

 

[har4barn]

Hei, anonym!

Så trist at dere mistet. Det er helt forferdelig! I dag er det akkurat ett år siden vår MA også ble oppdaget på ul i uke 18. Babyen døde i uke 13-14. Jeg også fikk utskrapning. det gikk veldig greit. Blødde lite, men blødde av og på i opptil 3 uker .Hadde noen dagers pause, og så begynte det igjen. Hadde sex etter to uker, men småblødde også etter det.

Vi brukte ikke prevensjon i denne tiden. Tror kroppen blir gravid når den først er klar for det. Ble ikke gravid før i 11.pp etter utskrapningen, men mistet dessverre igjen i januar etter nesten 8 uker. Begynte å prøve igjen med en gang. Har nå hatt mensen en gang, og satser på å ikke prøve så lenge denne gangen.

 

Håper det går bra med dere!

[liten mus]

kjære anonym.

Så utrolig trist å høre. Jeg har selv opplevd en ma, og husker at jeg hadde det utrolig vondt i tiden etterpå. Kunne gråte uten videre, og tenkte konstant på at jeg ikke var gravid lenger. Vi fikk samme råd som deg fra sykehuset: å vente en menstruasjon før vi forsøkte på ny. Jeg hadde ingen tålmodighet og ville helst forsøke med en gang, men ble forklart at det beste er å vente fordi kroppen trenger tid til å komme seg. Livmor skal trekke seg sammen. Menstruasjonen viser at kroppen er klar til å forsøke på ny. Jeg ble gravid etter et halvt år, og har i dag en nydelig jente på 8 måneder. Det er lett å få inntrykk av at mange opplever ma og sa opptil flere ganger når man er her inne og leser. HUsk at det ikke er vanlig. Jeg ble informert på sykehuset om at det er liten sjanse for at det skal skje igjen.

 

Masse lykke til.

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei!

SÅ leit at dere måtte prøve så lenge og at dere mistet igjen. hva står forresten forkortelsen pp for?

Hvordan hadde du det psykisk etter første MA og da dere måtte forsøke så lenge og nå når det gikk galt igjen?

 

Jeg er så lei meg og kan bare plutselig begynne å gråte.

Kan gå greit når jeg holder på med noe hjemme, men når jeg er ute blandt andre blir jeg lettere lei meg og vil bare komme for meg selv og gråte.

[Cillepille]

Uff så trist:-(( Mistet i slutten av januar selv tvillinger, var hos legen når jeg var8 uker, men på ultralyd tilsvarte de 5-6 uker, så vi venta enda nesten 3 uker med ultralyder hver uke for å se om de vokste. Vi fikk på en måte denne tiden å forberede oss litt på at det kunne gå gale da vi fikk beskjed første ultralyden at det var 50/50 men mista aldri motet da. Må jo være grusomt å få denne beskjeden uten at man på en måte er forberedt.:-( Vi har valgt å ikke vente men se hva som skjer, hadde ikke sex de to første ukene. Jeg blødde heller ikke noe særlig til å begynne med men etter et par dager så begynte jeg å blø litt, og var litt til og fra i de to første ukene. Så ventet vi et par dager for å være sikre på at blødningene hadde stoppet. For meg vil det være på samme måte neste gang om jeg venter eller ikke fordi jeg vil være redd for at det skal skje igjen dessverre. Nå skjedde det tidligere hos meg og har følt meg i veldig grei form og bearbeidet ting veldig bra. Jeg hadde ingen symptomer på at ting ikke var som de skulle, hadde hele tiden høy hcg og morgenkvalme og store ømme pupper, så det var litt vanskelig å tro på legene liksom at de hadde slutta å vokse.

[aug-mamma ble novembermamma!]

Kjære anonym!

 

Kjenner godt på kroppen hvordan du har det..Opplevde det samme som deg i midten av august, på ordinær ul..var da 19 uker på vei, men fosteret hadde vært dødt siden rundt uke 14. Fikk også beskjed om å vente til etter første mens, noe vi gjorde. Tror ikke det er så viktig, kjenner mange som har mistet og blitt gravid igjen før første mens, og de har det gått helt fint med!! De har ikke mistet så sent som oss da, men vet ikke om det har noe å si. Jeg har prøvd siden i slutten av september, men har ikke blitt gravid igjen, men jeg tror at kroppen blir gravid igjen når den er klar for det.

 

Det var god terapi for meg å være på disse sidene og chatte med andre som hadde opplevd det samme som meg, for jeg gruet meg til å treffe folk pga at jeg var så redd for å bryte sammen..følte jeg gikk rundt som en tikkende bombe, med en kjempe klump i halsen. Var livredd for at noen skulle begynne å snakke om det på "feile" dager. Noen dager klarte jeg å prate om det, mens andre dager bare gråt jeg..det syntes jeg var pinlig..

 

Tomheten rett etter er vond..men det vil bli bedre etterhvert, selv om det helt sikkert ikke føles slik nå..En vil bli fort gravid igjen for å erstatte det som er borte spesielt før termindatoen som du sier..Jeg klarte ikke å bli gravid før det, og det var en vond dag, men tiden leger alle sår..

 

Nå 7 mnd etter slapper jeg mer av..tar ting som det kommer, stresser ikke med temping, el-tester osv..jeg har fått opplevelsen på avstand og ser frem til at det en dag kommer en ny spire i magen, og sønnen min kan få seg en søster eller bror..Er mye inne på disse sidene og det kjenner jeg gjør godt!! Spesielt rett etter min MA fikk jeg mye hjelp fra "snart4barn prøver igjen" hun hadde opplevd akkurat det samme som meg noen mnd tidligere, og jeg hadde mange spørsmål som jeg fikk svar på fra henne. Det gjorde godt i en slik stund..Så jeg håper du spør om det du lurer på, for det blir mange spørsmål etterpå, så skal ihvertfall jeg prøve å svare deg så godt jeg kan!!

 

Varm klem fra

[har4barn]

Hei, igjen!

JEg er enig i det aug-mamma skriver over her. I begynnelsen var jeg desperat etter å bli gravid igjen. Var like skuffet hver gang mensen kom, og stresset meg gjennom de to ukene fra el til ikm. Etter hvert ble jeg litt roligere. syntes det tok lang tid, så jeg var innom på Medicus på ul for å sjekke at ikke noe var "ødelagt" - og alt så bra ut. Da jeg ble gravid igjen, klarte jeg ikke helt å glede meg over det. Tenkte minst mulig på at jeg var gravid, og da MA'en var et faktum, ble jeg mest irritert i stedet for lei meg.

 

Håper det går bra med dere!

[Anonym bruker]

Hei dere!

Takk for svar "augst-mamma" og "snart4barn?prøver igjen".

Jeg føler meg også som en tikkende bombe. Klarer bare å være ute blandt folk i korte perioder. Noen ganger kan jeg snakke lett om det, bruker galgenhumor og tøyse,mens andre ganger kan jeg plutselig begynne å gråte.

 

Nå har jeg bare lyst til å klamre meg intil samboeren min naken i sengen. Bare ligge å kose.

 

Den første natten etter MA blødde jeg veldig mye. Så de to neste dagene blødde jeg ingen ting. Tenkte at jeg skulle være heldig og komme lett unna det.... Men i dag begynte jeg plutselig å blø veldig mye igjen. Mase koagler... Og så har jeg fryktelig vondt i magen og ryggen. Jeg har også hele tiden etter MA'n vært så frossen. Tenker kasnkje at det er fordi kroppen jobber med å tilbakestille seg...?..?

Hvordan var dere andre i dagene etter MA'n?

 

Håper dere ikke blir lei meg inne på disse sidene... føler jeg stiller mange dumme spørsmål. Spørsmål som jeg egentlig vet svaret på, men det er ofte godt å få bekreftelser fra andre også.

Det er godt å kunne være på disse sidene og skrive om tanker og følelser i stedet for å øse ut av meg til venner og familie som kanskje har nok med andre ting. Selvsagt bryr dem seg også,men jeg vil alikevel ikke klage hele tiden.

 

Som "snart4barn?prøver igjen" skriver så føler jeg også sinne og iritasjon oppi sorgen. Jeg gråter til samboeren min og sier fortvilet at det skulle jo ikke være sånn. Jeg skulle være gravid nå og fortsette å glede meg...

 

Ble mye rart i dette innlegget... Håper dere tåler at jeg klager litt.... sliten etter en dag ute på kaffè med venner.

Igjen takk for gode svar fra dere andre.

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei:-)

 

Nei, ingen spørsmål er dumme og her har vi lov å klage så mye vi vil!!

 

Skjønner godt at du er sliten etter kafe besøk..kjekt at folk bryr seg, men lettere å skrive enn å snakke om det. Det var ihvertfall min erfaring..synes folk spurte om så mye rart og personlig i jobbsammenheng og blant perifere venner..måtte du føde det ut?vet du hvilket kjønn det var, var det like vondt som en vanlig fødsel osv..(jeg ble satt igang og fødte som en vanlig fødsel) og nå er det litt sånn siden jeg ikke er gravid igjen: "vil dere vente med å få flere?""tok du skrekken, eller?" må nesten bare le av hva folk klarer å lire av seg...Det er akkurat som det er en umulig tanke at vi kanskje sliter litt med å bli gravid igjen..men alt slikt må du bare heve deg over, hvis du får spørsmål du ikke vil svare på må du bare si at du helst ikke vil snakke om det, det er for vondt enda..Det begynte jeg å si og da holdt folk kjeft! Nå høres jeg sikkert litt sur og bitter ut, det er vel kanskje litt hormonelt i tillegg til at det var/er en sårbar periode. Her inne kan alle spørre meg om hva de vil, her synes jeg det bare er godt å skrive om det, det blir noe helt annet + at en ikke trenger å være redd for å begynne å gråte:-)

 

Det at du fryser kan være pga at du sikkert har mistet endel blod og kroppen kompenserer for det. Det kan også være at kroppen reagerer slik pga den psykiske og fysiske påkjennelsen du har vært utsatt for. Husk å gå til legen om 1-2 uker for å måle blodprosenten din. Hvis den er veldig lav kan du spørre om du kan få ta en blodprøve av jernlagrene dine for evt å starte på jern. Mine jernlagre var helt tømt etter min ma, men jeg besvimte under "fødselen" pga styrtblødninger. Fosteret satt fast i åpningen, og legene ble tilkalt og fikk det ut i en fart. Da sluttet blødningene kjapt slik at det begynte å blø vanlig igjen. Blødde av og på i tre uker etterpå, så var det helt opphold i to uker, så kom mensen 5 uker etter ma.

 

Ser du spør lengre oppe hva pp står for. Det er forkortelse for prøveperiode.

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen og nok en gang takk for svar.

Såp leit å høre om aborten din. Den var nok tøffere for deg. Siden fosteret mitt hadde sluttet å vokse i uke tolv tok de en utskrapning mens jeg var sovende. Har aldri fått narkose før så jeg syntes det var litt ekkelt at noen andre skulle ta kontroll over kroppen min og holde på i underlivet mitt mens jeg sov. Ellers et lite inngrep som var fort unnagjort og alt gikk bra.

Så for meg er det kun sorgen over tapet jeg sitter igjen med.

 

Hvor lenge var du sykmeldt etter MA'n?

Jeg har fått en sykemelding en uke etter MA'n. Men min leder på jobben syntes jeg skulle ta en ekstra uke og sørge ferdig og komme (forhåpentligvis) sterkere tilbake etter påske. Da har jeg tre uker på å komme meg litt. Jeg har heldig en veldig human leder.

 

Jeg er alikevel spent på å komme tilbake i jobb. Jeg har sett så frem til permisjonen. Men jeg får bite tennene sammen og glede meg til en ny permisjon når den tid kommer.Jeg jobber som lærer og ungene i 1. og 2. trinn har hengt på meg som fluer og vært så opptatt av at jeg har barn i magen. Jeg ante jo de siste dagene at noe var galt og det var vondt å svare på spørsmål som når babyen kommer, hvor stor tror du at du blir, hvordan kommer den ut etc, når jeg fryktet at den ikke kom noen gang og at magen ikke ville bli stor....

Men men.

 

Lurer på når jeg kan ha sex igjen. Gleder meg veldig til det. Vi kommer ikke til å bruke prevensjon og kommer vel bare til å ta tingsom det kommer. Eller bør vi bruke kondom eller "hoppe av" til etter første mens? Noen sier at dersom man blir gravid før første mens så er det ikke sikkert at kroppen er klar for et nytt svangerskap og bare støter det ut igjen og du må vente enda lenger. Dette er sikkert veldig forskjellig da mange sikkert har lykkes med et svangerskap påbegynt rett etter MA. Men jeg er veldig usikker på hva vi kommer til å gjøre. Tenker veldig mye på det. Når på året jeg vil ha barn, at jeg egentlig skulle blitt gravid i går, og hatt termin i morgen....

 

 

En annen ting. Er det vanlig at man tar graviditetstest for å finne ut når man tester negativt for så å være sikker på at man er gravid igjen når man på nytt tester positivt?

 

En annen ting som er rart er at denne graviditeten var ikke spesielt planlagt. Vi tok det som det kom og tenkte ikke spesielt nye over når jeg skulle bli gravid igjen etter vi fikk forrige barnet. Vi tenkte bare at vi tar det når det kommer. Ventet og stresset ikke. Vi bare visste at vi ville ha et barn til de nærmeste to, kanskje tre årene. Men da jeg så ble gravid og mistet det det så blir jeg veldig stresset med å bli gravid igjen. Tenker at det blir tungt å kanskje måtte vente et år til før jeg blir gravid. Selv om vi tenkte før jeg ble gravid nå, at vi godt kunne vente et år....

 

Huff... nå har jeg dyttet i meg en halv kilo smågodt.... så jeg har enda mere vondti magen.. og jeg som skulle leve så sunt nå...

Apropos leve sunt, bør jeg begynne med folat igjen nå med en gang selv om vi kanskje bør vente til etter en mens med å prøve igjen?

 

[har4barn]

Hei, igjen!

Jeg er også lærer. Jeg er nå kontaktlærer til en 5.klasse, men i fjor var jeg i 7. alle spurte hvorforjeg var sykemeldt (var fryktelig dårlig i sv.skapet), og da jeg kom tilbake, var det også mange sp.mål. Litt vanskelig å snakke om det uten å gråte, så jeg sa ikke så mye. I tillegg var to kolleger ganske nygravide, så jeg ble "vitne" til hele sv,skapene deres. Det gikk et halvt år før jeg kunne se gravide som var ca 20 uker uten å gråte. Enda i dag stikker det i meg når jeg ser gravide.

 

Det som er så godt med disse sidene, er i beg. når man har alle spørsmålene og en fersk sorg, men også når det har gått en stund. I dag kaller jeg bare dette for min"stille sorg". Alle andre har glemt det8og forventer at jeg også har gjort det), og jeg orker ikke å "slite ut" mannen min med alle tankene mine. Da er det godt å være her inne. Det er mange her som vet hvordan dette er.. Jeg er så heldig at jeg har 3 barn fra før, men da er liksom heller ikke sorgen min så stor i andres øyne. "du har jo heldigvis tre barn fra før, da" , har jeg fått høre ganske ofte. Det sårer, for jeg var like glad i det barnet vi ventet, som i de andre tre. Man blir ikke mindre glad for hvert barn...

 

Jeg begynte med folat med en gang igjen, så nå har jeg gått på folat i over ett år sammenhengende:). Får satse på at jeg kan slutte en gang:)

Jeg testet ca 4 uker etter begge utskr. for å være sikker på at den dagen jeg fikk pos. test, så var det pga spire:)

 

Bare spør alle mulige "dumme" spørsmål her inne. Vi stiller der fortsatt, vi:)

 

Håper du kommer innom "bli gravid" snart også. Der er vi mange som også har opplevd å miste barn + at vi støtter hverandre i jakten på en ny spire, så slipper vi å bekymre mennene våre og kjede dem med snakk om eggløsning og ekte og uekte symptomer:)

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei igjen:-)

 

Tror det er like grusomt uansett hvordan det kommer ut..Jeg fikk mye smertestillende så var ganske dopa heldigvis. Jeg fikk sykemelding 3 dager, og uken etter hadde jeg tilfeldigvis en uke ferie, så jeg var borte fra jobb 10 dager..Det syntes jeg var passe lenge. Husker godt hvor vanskelig det var å nullstille seg..hadde så mange planer for permisjonen, var nesten begynt på nedtellingen. Da jeg kom hjem fra ultralyd hadde jeg bestemt meg for å begynne å grave frem litt babytøy igjen + kjøpe litt nytt utstyr. Var helt handlingslammet i tiden etterpå, det var jo helt bestemt hva jeg skulle bruke ferien på..måtte bare få vite kjønnet på ul først. Huff, det var en rar ferie..strømmet på med blomster på døren hver dag, og det var fint med all omtanken, men syntes enda mer synd på meg selv. Gravde meg ned i sorgen den uken.

 

Jeg har har blitt gravid på første forsøk begge ganger jeg har vært gravid, og da har det vært mannen som har presset på:-) Første gang jeg virkelig av hele mitt hjerte ønsket å bli gravid var rett etter aborten!

Tror det har litt med å fylle tomrommet, og at en tenker at det er det eneste som kan døyve sorgen. Tror det er når en mister at en virkelig merker hvor nært knyttet en er til fosteret. Da jeg var gravid med første mann storkoste jeg meg gjennom svangerskapet, utenom de tre første mnd;-) så ikke misforstå meg, jeg har bare ikke vært mentalt klar for å bli gravid siden det gikk så fort begge ganger..

 

Jeg tok også graviditetstester med jevne mellomrom etterpå ma for å se at hcg var forsvunnet fra kroppen. Folat begynte jeg på rett etter ma, så begynner å bli noen mnd med folat her også:-)

 

Her har det også blitt mye snop i kveld..begynner å nærme seg eggløsning her, men mannen min skal på reise midt i perioden..han er optimist så han tror vi skal klare det hvis vi kjører på før og etter:-)

 

snart4barn?: skjønner så godt at det er like fælt å miste selv om det er nr 4..som du sier blir en like glad i alle barna sine uansett..håper virkelig spiren sitter hos deg snart!!! Det fortjener du så inderlig. Må spørre deg om en ting..Har fått med meg at du hadde en kjemisk graviditet for noen mnd siden, var det i prøveperioden etterpå du ble gravid?

[aug-mamma ble novembermamma!]

Så at du spurte om dette med å vente til etter første mens..Vi ventet til etter første mens, brukte faktisk kondom. Angrer litt på det nå pga at det kan være lettere å bli gravid når det fortsatt er små mengder hcg i kroppen..Hadde det skjedd meg en gang til ville jeg ventet til jeg var sikker på at blødningene var stoppet, for så å prøve på igjen. Rett etterpå tenkte jeg at hvis det skulle skjedd igjen ville jeg klandret meg selv som ikke hørte på legene. Nå vet jeg ganske mye mer, har lest mye om akkurat dette. Mange gynekologer sier at det er bare til å kjøre på før første mens, og hvis det hadde vært så farlig ville alle gynekologer visst det, tenker jeg. Mye av grunnen til at de sier dette er pga at det er vanskelig å fastsette en dato for første dag i siste mens, og det er jo den de bruker for å sette terminen frem til ordinær ul. Jeg har troen på at kroppen ordner dette selv, den blir gravid når den er klar for det igjen!!

[har4barn]

Hei, aug-mamma!

Jeg hadde en kjemisk graviditet i oktober. Hadde en mens i nov.igjen, før jeg ble gravid . Har du også hatt en kjemisk?

Her tror/håper jeg at jeg har hatt el nå. er litt usikker. har hatt menssmerter nesten siden mensen og to perioder med el-slim, så jeg er litt usikker. Får vel bare vente å se.

 

Krysser fingrene for oss!!

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Jeg begynner å bli avhengig av dette forumet. Godt å ha dere. Hver gang jeg har vært ute en liten stund lengter jeg etter å komme hjem til PC'n for å både stille nye spørsmål og lese gode svar fra dere. Samboeren min ler litt av at det sitter masse verpesyke damer som skriver til hverandre. Selv ble han også veldig lei seg da det gikk som det gikk vil selvfølgelig at vi prøver igjen. Etter å tidligere hatt noen krangler om bagateller og huslige ting så har vi kommet mye nærmere hverandre etter aborten. Det er godt.

 

"snart4barn?prøver igjen", jeg ser at du også er lærer. Jeg er litt rar og henger meg opp i mange, kanskje uvesentlige ting. For det viktigste er jo å få dette etterlengtede svangerskapet og det nye barnet. Men jeg tenker mye på når på året jeg mest ønsker barn. Jeg følte august var en perfekt tid å få barn på som lærer. Du har hele sommerferien først, så går du ut i perm og har perm frem til sommeren igjen og begynner ikke å jobbe før til høsten igjen. Jeg tenker at hvis man får barn f. eks på våren så så vil man "miste" fire uker av permisjonen da fire av de åtte uken om sommeren regnes som avspassering og derfor vil gå bort som permisjonsuker.

Men det samme skjer jo eller i året også. Da jeg fikk mitt forrige barn telte jeg selv uker før jeg hørte noe fra trygdekontoret. Jeg hoppet over alle ferier og fikk det til at permisjonen skulle være mye lenger. Men slik var det altså ikke.... Jul, påske og vinterferie ble telt som alle andre uker.

En annen ting er at innen jeg får barn igjen så skal kvinnene sikkert bare ha tre uker permisjon og rett ut i jobb... Arg...

 

Men hva tenker dere sndre om dette?

[Anonym bruker]

Stemmer det at da jeg hadde utskrapning den 28. februar at jeg kan ha eggløsning den 13. mars?

Får litt lyst til å prøve igjen da...

Samboeren er borte på jobb fra 13. t.o.m. 17. mars. Da kan vi jo rekke det om vi har sex 11. 12. og om morgenen 13. mars før han drar....

Jeg begynner å bli passe opphengt her nå... :/

[aug-mamma ble novembermamma!]

Ja, en kommer mye nærmere hverandre etter å ha opplevd triste ting sammen. Mannen min var med meg på sykehuset hele den fæle dagen babyen skulle ut..Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Var på sykehuset i 9 timer så det var en lang prosess. Vi gråt mye den dagen begge to. Fikk rom for oss selv heldigvis, men han ble sendt på gangen da legene kom for å trekke det ut. Jeg valgte å ikke se det så det ga jeg beskjed om på forhånd til legene og jordmødrene. Hadde vært dødt så lenge, så jeg var redd det var et fryktelig syn som ville feste seg på netthinnen for alltid. Angrer egentlig ikke på det, det var ikke en sjanse jeg ville ta, men slikt er jo så individuelt. Vi snakket mye om det i ettertid, og tror en vokser på å ha sånne opplevelser sammen.

 

Dette med årstid tenker jeg en del på også. Vil helst unngå å få barn i november, desember..tenker at da er de så små når de begynner på skolen etc..og så er jeg litt redd for å få et barn som er født helt oppe i julen..hører jo at det ikke er så kjekt. Samtidig så er det litt dumt å la sjansen gå fra seg en mnd pga det. Jeg lar det stå til, og om jeg får mensen den mnd så blir jeg ikke lei meg:-)Det blir forresten neste pp, det:-)

 

Vet ikke helt hvordan det er med eggløsning 14 dager etter, men du kan nok regne med det, og la det som skjer bare skje;-) Håper du blir fort gravid igjen!!

 

Mannen min synes også at det er litt komisk at en hel haug med verpesyke samles på chattesider:-)men tror han er litt glad, han blir spart for mye mas!! men som du sier blir en fryktelig hekta!! Jeg ble så hekta at jeg måtte ha en mnd pause for ikke å bli helt sprø, blir myyye fokus på det:-) men det er skikkelig terapi!

 

snart4barn?:

Jeg hadde en kjemisk graviditet i januar. Testet svaakt positivt noen dager før ikm, men dagen før ikm var den negativ..3 dager over ikm kom mensen..Fikk mensen 29 dager etter det og nå venter jeg på eggløsningen. Mannen min reiser vekk midt i eggløsningen denne pp, så har ikke de helt store forventningene, men vi kjører på før og etter:-)gidder ikke el-teste, det er jo bare frustrerende hvis jeg sitter uten mann på selve dagen:-)Da er det bedre å leve i uvisshet. Ble litt skuffet da mensen kom gangen etter for det er jo da en skal være så superfruktbar..tenkte som så at da er fertiliteten virkelig på bånn for tiden..men du ble gravid to pp etterpå, ja. Får håpe dette er mnd for oss, alle tre.

[har4barn]

Hei!

anonym: (kan du ikke lage deg et nick, så ser vi hvem du er på andre forum også? ).

Begge de to siste svskapenen hadde termin i august, og vi var også veldig lykkelige for det. Passet så perfekt både for meg og mannen. I tillegg så får vi jo "permisjon" tidligere:). Men, slik gikk det ikke. to av barna mine er født sent på året (nov og des),men de har ikke noe problem med skolen. Var koselig med en liten baby fram mot jul, så her unngår vi ikke siste del av året, nei!Mannen min trekke også på smilebåndet når jeg sitter klistret til datamaskina. "jeg må jo snakke med "kjente" og se om noen av dem har blitt gravide!". Det skjønner han ikke. Kjenner? det er rart med det, men man blir godt kjent her inne, selv om man ikke vet hvem det er , men vi deler mange tanker og drømmer, så man blir nok godt "kjent", hvis man kan kalle det det:)

 

aug-mamma: Jeg tenkte å el-teste denne gangen i og med at det er 1.pp etter utskr., men el-testene var defekte (clear blue dig.). Har fått nye i posten (+ en grav.test som "plaster på såret":), men rakk ikke å bruke dem denne gangen. Jeg får vel muligheten i neste måned også, regner jeg med:)

 

 

[aug-mamma ble novembermamma!]

Jeg føler også at vi blir godt kjent her inne, er så spent på å høre hvordan det går med alle sammen til enhvertid:-)

 

Det var godt å høre at det ikke er noe problem med barn født sent på året i tilfelle jeg skulle være så heldig å få det til i nærmeste fremtid:-) Håper jo at spiren fester seg snart! Så kjipt at testene var defekte..vi får håpe at du slipper å bruke dem!!!! Når er ikm?

[har4barn]

Hei, aug.-mamma1

I dag er jeg hjemme. Har vært dårlig i natt med feber og svettetokter. Godt å slappe av litt. Jeg tror jeg har ikm ca 15.mars, men aner ikke når/om jeg har hatt el denne måneden. Gikk med el-smerter i over en uke, så vi får vel bare vente å se. Når har du ikm? Det begynner snart å bli din tur til å gå videre nå!

 

anonym: Hvordan går det? du er sykemeldt enda, ja?

Jeg var så heldig at mannen min sin arb.giver ga mannen min velferdspermisjon den første uka, slik at han kunne være hjemme med meg. Det var helt uvurderlig. JEg hadde problemer med å være alene de første dagene. Håper du har noen rundt deg hvis du har behov for det....

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei snart4barn?: Så kjipt å være syk..håper du blir fort frisk igjen!

Jeg har ikm en eller gang i påskehelga..reiser på tur tirsdag før påske og kommer ikke hjem før 1.påskedag..har bestemt meg for ikke å ta med tester:-) det kan bli spennende, da slipper jeg å gå i fella med å teste for tidlig slik jeg pleier:-)men siden mannen er bortreist midt i el så er det vel ikke store håpet uansett:-)God bedring til deg!!

 

anonym:

Håper det går bra med deg..og at du har noen som steller godt med deg nå!!

 

 

[Håper vi får det til]

Hei dere!

(Det er jeg som har vært anonym i denne tråden. Jeg hadde tenkt å skifte nick, men har foreløbig ikke fått gjort det. Får bare "fatal error" Så jeg får se om jeg får det til senere. Bragefårsøsken er et nick jeg fant på da jeg gikk med minstejenta vår i magen.)

 

Jeg høres kanskje patetsik ut nå, men jeg har savnet dere aug.mamma og snart fire barn. Jeg har vært lagt inn på sykehus siden søndag. Jeg ble dårlig etter første utskrapning som jeg tok forrige torsdag. Reiste inn på sykehuset og de fant ut at jeg hadde en infeksjon i livmoren og rester etter første utskrapning.

Jeg måtte da først forsøke med tabletter slik at livmoren skulle få ordne opp selv mens jeg fikk antibiotika intravenøst. Ingen ting skjedde så dagen etter (mandag) måtte jeg ta ny utskrapning. Jeg måtte etter det bli enda en dag på sykehuset for å få antibiotika intravenøst da CRP'n gikk opp og ikke ned. I dag var blodprøvene og formen min mye bedre så jeg fikk reise hjem. Føler meg mye bedre nå og håpre vi snart kan starte på nytt.

Det har blitt mange tårer med disse ekstra dagene på sykehus. Heldigvis har min samboer tatt seg fri fra jobben og vært sammen med meg på sykehuset hele tiden. Han har vært mere enn jeg kunne bedt om og det har vært veldig godt.

Husker ikke hvem av dere som skrev at mannen ble hjemme en uke. Men så godt. Det har gjort dagene for meg mye lettere iallefall og hatt kjæresten min inntil meg hele tiden.

En jordmor jeg snakket med på sykehuset sa jeg ikke skulle henge meg opp i slike EL-tester. Men da jeg dro hjem i dag kunne jeg ikke la være å kjøpe med meg en eske med det og noen graviditetstester. Noe må jeg ha å "leke" meg med og glede meg over. Jeg skal forsøke å la det ikke stresse meg.

Samboeren min syntes og det var litt unødvendig. Men jeg sa at han ikke skulle tenke på det. Så da kan jeg jo holde på med det i all stillhet og forsøke å legge opp litt romantikk og by på noe ekstra i dagene rundt el.

Det er det eneste posistive jeg ser akkurat nå med at vi mistet. Spenningen med å prøve igjen. De tidligere svangerskapene har vi tatt som de har kommet uten å planlegge og uten å bruke prevensjon. Gjorde det slik nå siste gangen og. Men da får vi prøvd det nå når vi lengter slik etter barnet som gikk tapt. Jeg må bare ikke la det stresse meg.

Hvilke erfaringer har dere med EL-tester? Blir det et stress og mas og sexlivet kanskje ikke akkurat som forventet?

 

Nå når jeg har hatt en ekstra utskrapning er jeg litt mere usikker på når vi skal prøve igjen. Nå er det kanskje enda viktigere at jeg venter til etter en mens. Så livmoren får bygd seg opp igjen og bli en solid bolig til vår nye spire. Ellers er jeg veldig ivrig på å prøve igjen og har alikevel litt lyst til å prøve nå når blødningene gir seg. (Hvis det kommer noen blødning da. Jeg blør ikke nå.)

 

Jeg gleder meg til å høre fra dere igjen. Mulig jeg skifter nick, men da skal jeg holde dere orientert slik at vi kan holde kontakten. Dere har betydd veldig mye for meg augustmamma og snart fire barn.

 

[Håper vi får det til]

Ho ho.... veldig bra.... Det gikk vist å skiftenick for meg lell.... Selm om det kom opp feilmelding.

 

Da skriver jeg på nytt: Det var jeg som startet dette innlegget som anonym. Mitt nick er nå "tredjemann-vi-venter-på-det:)"

[har4barn]

Hei, tredjemann.....

Så slitsomme dager du har hatt da! Man blir litt deppa når prøvingen blir utsatt, men som du sier, så er det positivt å få den spennende prøvetida igjen (bare den ikke blir så lang:) ).

 

Lurte på hvor det var blitt av deg, men nå fikk vi jo svar på det.

Det var meg som hadde mannen min hjemme den første uka, og som du sier, så var det helt uvurderlig! Godt å føle at man er to, selv om det nok er tøffest for oss damene. Sikkert lurt å vente en mens i hvert fall nå, for å være sikker.

Skal dere reise bort i påska da?

Vi skal sørover til Drammensområdet (og Norefjell hvis det er nok snø). Blir deilig å reise bort litt.

 

aug.mamma: Jeg har ikm i slutten av neste uke. Vi reiser sørover til svigers, men jeg håper at jeg klarer å ikke teste før jeg er "sikker" på at tanta ikke kommer. Hvis ikke så må jeg teste på fredag morgen, og det er omtrent på ikm, men ting kan jo ha forskjøvet seg.

[Håper vi får det til]

Hei igjen!

 

snart4barn: Ja det har vært noen tunge dager. Værst psykisk. Men akkurat nå føler jeg det litt lettere. Det går opp og ned. Spent på hvordan det blir å komme på jobb igjen.

Vi reiser mest sansynlig på fjellet i påsken. Litt rart å gjøre ting man har planlagt og du har sett for deg at hvordan ting skal være ettersom man er gravid.

 

Hva står forkortelsen ikm for?

 

Hvor gamle er dere snart4 barn og aug-mamma? Selv er jeg 28 år.