Mannen - vil reise bort...

[Anonym bruker]

Trenger noen råd, husbonden har fått tilbud fra sin arbeidsgiver om å reise vekk - til andre siden av kloden - når babyen vår knapt nok er tre måneder gammel. Han er litt arbeidsnarkoman, og vil ekstremt gjerne dra - som jeg skjønner godt, ettersom det er en spennende jobb. Samtidig synes jeg det er uforsvarlig at han reiser vekk fra oss så lenge, når barnet er så lite. Skjønner ikke helt hvordan de tre ukene skal henge i hop for min del...Har ikke besteforeldre som kan stille opp, da de bor i utlandet/langt vekk og det er uaktuelt for meg å dra dit i nesten en mnd. Hva synes dere? Hvordan er det å være alene med et spebarn såpass lenge? Er jeg urettferdig hvis jeg setter foten ned, og sier NEI til at han kan dra?

[Bebis08]

Har dere flere barn? Hvis alt er bra med barnet tror jeg du skal takle det greit i tre uker hvis ikke dere har flere barn, men er jo enig i at det er lenge da.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke satt ned foten for det, det er tross alt ikke snakk om lang tid og babyen er ikke nyfødt lenger.

[Anonym bruker]

Om det hadde vært mannen min hadde jeg sagt nei. Vi var to da vi besluttet å få enda en unge. Og jeg hadde ikke tatt annsvaret alene.

[Gjest]

Jeg synes det er et poeng at det er jobb, og ikke ferie/guttetur han skal på.

 

Det er ikke uansvarlig at han er borte i tre uker, det trengs ikke to voksne til å ta vare på en baby. Er slettes ikke uvanlig med fedre som jobber turnuser der de ofte er borte to-tre uker (og mer) i slengen.

 

Dette klarer du fint!

[Anonym bruker]

Er det i 3 uker han skal være borte?

I så fall klarer du deg helt fint alene den tiden.

Skjønner godt at det er vanskelig med tanke på at du ikke vet hvordan det blir, og dette er gjerne deres første?

 

Var alene med min lille når han var 2 mnd og 3 uker, i 3 uker, og det gikk kjempe fint! Selv om vi faktisk hadde barn med kolikk. For til kiropraktor, og da var det ordna. Etter det var det ingen problem å være hjemme med den lille alene. Somregel sover det veldig mye da, og du får nok også tid for deg selv.

Men alle barn er forskjellige, `så kan jo hende han burde vente med å takke ja om mulig, fr å se hvordan den lille er når h*n kommer?

Tror uansett at du hadde klart det helt fint!

Så jeg ville latt han rest siden det er jobb relatert. Hadde det vært ferie alene hadde jeg selvfølgelig aldri gått med på det..

Lykke til med bestemmelsen i alle fall:)

[Turbomamma<3<3<3]

Har dere ikke to besteforeldrepar da? Jeg vil tro du klarer deg fint når babyen er tre måneder, det er jo mange som er alene med barn også. Men det spør om du har mange rundt deg da, eller om det blir veldig ensomt? Var jo litt lang tid, det er jeg enig i.. Må vel kjenne på det selv.

[Anonym bruker]

Det er vår første, og kanskje nettopp derfor føler jeg at jeg trenger ham der i disse første månedene. Men kanskje bekymrer jeg meg unødig - er redd jeg ikke får sovet eller dusjet eller gjort en døyt utenom i denne perioden! Men det får jeg kanskje ikke uansett??!

[Anonym bruker]

Sier det sammen som bebis08: har dere flere barn? Om dette er første burde det ikke være noe problem. I løpet av 3 md så er de fleste rutiner kommet på plass. Når man har liten baby så går dagene fort og ofte i et den første stund. Du kommer sikkert ikke til å legge merke til han ikke er der:)

Synes synd på pappaen som kommer til å gå glipp av så mye i de 3 uker.

Mannen min planlegger forretningsreise 2 uker etter fødsel og vi har i tillegg en 2 årige. Han skal være borte i 4 dage.

[Anonym bruker]

Er ikke alle som har besteforeldre som kan/vil stille opp.

[Anonym bruker]

Hva med muligheten for å bli med?

 

Spørs jo hvor det er da, men - kan jo bli et eventyr for deg og gullet og dette!

[Anonym bruker]

Dette tror jeg du klarer fint!! Min samboer jobber på sjøen, og blir borte i 5 uker når babyen er ca. 2 mnd.. 5 uker hjemme, og 5 uker borte igjen.. Gruer meg, men når man er forbredt på d så går d fint tror jeg!

[2hærligegutter]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Etter 3 mnd har du og babyen kommet inn i en rutine, amimming har kommet inn i en rutine, og babyen sover mer til faste tider. Og det er ikke noe problem å få dusjet, skjønner ikke helt hvorfor nybakte mødre bekjymrer seg for dette. Hvis dette hadde hvert barn nr. 2.3 eller så ville jeg tenkt at 3 uker er lenge uten noe hjelp. Men med 1 mann klarer du deg helt fint og babyen vil antagelig ikke merke det en gang da det er deg den er avhengig av.

3 uker går nok ganske fort.

[Phantom´]

Må le litt her jeg sitter jeg... unnskyld.... ikke meningen... men jeg så for meg at mannen skulle være borte et år MINST. 3 uker borte i jobb burde være overkommelig om mannen selv ønsker å reise. Tenk de som jobber f.eks offshore... Jeg synes vi damer har en tendens til å overstyre disse mennene våre med å "påtvnge" dem å være sammen med oss hele tiden, og forvente at man skal dele alle opplevelser hele tiden. Hadde så absolutt latt min mann reise 3 uker på jobb. Tenk så spennende for ham da... Man kan jo ikke bli sittende sammen hjemme resten av livet selv om man får barn. Litt luft under vingene er sunt for alle parter...

 

Kanksje du kan ta deg en liten ferie til besteforeldre eller andre mans han er borte, om du ikke vil være alene hjemme?

[Anonym bruker]

Hehe....Hva med di som har menn som faktisk jobber borte?? Det får da være grenser... Barnet er 3 mnd gammelt, da er rutiner på plass og alt er velstand. Hvis du ikke er en av di som ringer mannen din når han er på jobb da, for at barnet gråter...

[Anonym bruker]

Takk for mange gode råd og erfaringer. Har to par besteforeldre, men ett bor i utlandet på det aktuelle tidspunktet, og ett bor i en helt annen del av landet. I tillegg er det temmelig uaktuelt for meg å bo noen av stedene i mer enn noen dager eller maksimum en uke i strekk, da ville jeg fått krupp...Har venner og søsken rundt meg her jeg bor, så ensom blir jeg nok ikke, men dette vil være på sensommeren, da mange nok er bortreist på ferie fortsatt.

- Er også enig i det en av dere påpeker..Egentlig skjønner jeg ikke at han faktisk har lyst til å reise bort når baby er så liten! Men han argumenterer med at han kan avspasere masse når han kommer hjem, og at han tjener gode penger på turen, og det er jo forsåvidt fint. Men penger har vi nok av, og forsåvidt også avspasering, så for min del vil jeg helst at han skal bli her! - Hadde det vært guttetur hadde jeg ikke nølt med å sette foten ned, forøvrig!!! Det ville vært HELT uaktuelt!

[Mamma05&08]

Ikke sove eller ikke dusje på 3 uker... hehe.. hvilken hverdag venter deg?? Med min første så sto jeg opp litt tidligere, ga babyen mat - hun sovnet igjen og jeg gikk i dusjen. Når ett barn er 3 måneder, kan du jo ta med vippestolen inn på badet uansett!!Så dusjet skal du nok få.. Når det gjelder søvn så er jo rutiner litt av cluet. Og med en 3 måneder gammel baby, så får du nok søvn.. det går så fint skal du se, blir nok herlig å få pappaen hjem og da..

[mamiladi]

Nå har jeg en mann som reiser mye i forbindelse med jobben da så jeg havner nok i din situasjon også :-) Han har forsåvidt fleksible arbeidsgivere, men han kommer nok til å være borte noen uker i strekk. Jeg kommer heller ikke til å ha besteforeldrene i nærheten, selv om det er mulig de kommer for å støtte.

 

Det jeg gruer meg mest til er at jeg allerede nå vet at han skal være borte i tre mnd, med en leave imellom, fra og med neste nyttår. Den tror jeg blir heavy både for han og meg, men vi kommer oss igjennom det!!! Det er jeg fast bestemt på. Tre uker går nok bra! Sørg for å ha mulighet for å kontakte ham på tlf eller nett, kanskje dere har mulighet for webcam så kan dere se hverandre :-) ?? Sørg for å informere venner om at du skal være alene, og finn noen du kan stole på som du kan ringe hvis noe skulle skje. Venninner eller kompiser av dere. Dette går nok bra skal du se :-)

[MammaTilToSjarmører+Spire]

Denne må jeg bare svare på..... 3 uker er ikke lenge i det hele tatt!!!! Her er mannen sjømann og borte alt fra seks til ni uker, slitsomt er det ja men det blir jo en livsstil. Og tror nok helt sikkert du vil få tid til en dusj...... Neste gang han reiser ut er han borte i ca syv uker og da blir jeg alene med en liten på ca seks uker, en på 14 mnd og eldste er syv år. Så jeg ser ikke helt problemet her......

[Anonym bruker]

Er overhodet ikke av typen som setter grenser for min manns utfoldelse og reiser ellers. Snarere tvert imot, pleier å nyte at han er borte - og vi er begge særs selvstendige og individualistiske av oss og jobber mye på hver vår kant. Greia er vel mer at dette er mitt/vårt første barn, og jeg/vi ikke aner noe som helst om hvordan dagene blir, og hvordan jeg/vi kommer til å takle dårlig nattesøvn og et helt nytt ansvar. Ser og hører om utslitte nybakt-mødre/foreldre, med kolikkbarn og det ene med det andre, og det å være alene i en sånn situasjon synes jeg virker tøft. Men, som flere av dere sier, dette er jo etter nesten tre måneder, og da vil forhåpentlig rutiner og denslags være på plass, og babyen sover mye, og jeg kan jo ta det med meg overalt, så trolig går det sikkert helt fint! Er jo ikke for evig, dette - så så ekstremt dramatisk er det jo ikke! Og jeg er fullt klar over at det finnes mødre som er alene - og som har menn på plattform og i felten og overalt, og som klarer brasene helt utmerket.

[Anonym bruker]

Ettersom du jo har to barn fra før, så er du kanskje litt tryggere på mors- og foreldrerollen enn det jeg foreløpig er..Mye ligger selvsagt i tryggheten og erfaringen med å få igang rutiner og sånt, og vissheten om at det går helt fint alene. Savn og ensomhet synes jeg er helt uproblematisk, i den sammenhengen er 3 uker piece of cake. Og har husbonden først dratt, så har jeg ikke behov for å snakke med ham hver dag. Dette går på følelsen av å være alene om et ansvar, og usikkerheten på om dagene vil henge sammen! Men skjønner ut fra det mange av dere skriver, at jeg trolig krisemaksimerer med tanke på nattevåk og denslags. Synes forøvrig det virker temmelig krevende med tre barn og en mann som er såpass lenge borte på sjøen, det må jeg si! Garantert en livsstil som ikke hadde passet for meg - men har stor respekt for deg som fikser brasene og trives med det!

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt han reist jeg. Etter 3 mnd er du over den verste spebarnsperioden, så jeg hadde ikke vært redd det. Hadde vært annerledes viss du hadde hatt flere barn fra før.

[Anonym bruker]

Min sambo reiser til Afghanistan og skal bli der et halvt år. Da er knøttet vårt 1mnd gammel, førstegangs. Alle maser masse med meg om dette. Men jeg er overbevist om at dette skal gå fint. Og selv om jeg ikke er geografisk så nærme slekta, så er de å få tak i på tlf. Jordmor evt de på helsestasjonen og barselklubber er fine støttespillere de ukene/månedene man er alene.

 

Dette kommer til å gå helt fint!

 

 

[Anonym bruker]

Det må jeg si er et tøft valg! Men det virker som om du har en super innstilling. - Som oftest er det jo det det kommer an på. Jeg får forsøke å lære litt av den!

[Anonym bruker]

Kjære deg,

 

jeg venter mitt andre barn og min mann vil ikke planlegge å reise noe sted i spedbarnsperioden.

 

Ikke fordi det ikke går greit for de aller fleste både å føde barn og å ta seg av barnet alene. Problemet er bare at man ikke vet hvordan det går, og hvor man er når barnet er x-antall måneder gammelt.

 

Når jeg fikk første mann var det meste slitsomt men strålende de første ukene. Så fikk jeg voldsom feber og uutholdelige smerter og ble lagt inn på sykehus med betennelse i galleblæren. Jeg mistet melken, og ble nesten lammet av depresjon etter operasjon.

 

Min mann overtok permisjonen og stelte henne helt til hun var 4,5 måned.

 

Det er ingen grunn til å tro at det skal gå galt denne gangen, men her planlegger vi ikke før vi vet hva som sjer.

 

Lykke til uansett!