ALLE imot 1...

[Gjest]

absolut ALLE sier at jeg må ta abort...jeg skulle ikke si det til noen men klarte ikke å holde meg så jeg sa det til mamma, så har hun åpna munnen og alle hvet det.

ingen som vil støtte meg i å beholde...føler meg veldig alene. =(

 

(er jeg som har 2 fra før (3,5år og 6mnd) , er 21 og lærling og ikke hvet helt hvor langt jeg er på vei)

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg synes jo ikke det er noe fint å si at folk må ta abort,abort er i mine øyner drap,så det kunne jeg aldri oppfordret noen til å gjøre.

 

Det jeg lurer på er,hvorfor alle er så i mot denne graviditeten?

 

Har selv i omgangskresten ei som mange mener at bør ta abort,hun har to barn fra før,mindre enn dine,ikke et år mellom hver,og en mann som ikke hjelper til.Barna er mye syke. Mannen vil ikke ha flere barn og hun har lurt ham til å tro at hun brukte noe. VEl,alikevell synes ikke jeg det er riktiig å ta abort,men hun må jo takke seg selv for den situasjonene hun er kommet i.

 

Du må jo bare stå på ditt og jeg tror jeg hadde vært meget skuffet over min mor,som ikke holdt løfte sitt.

 

Vet ikke hva jeg skal si for å få deg til å føle deg bedre.

[Gjest]

Men det er bare en person som kan bestemme det og det er deg! Ingen kan tvinge deg. Bare blås i de som prøver å presse deg til noe du ikke vil. Skjønner at det er vanskelig å stå alene. Hva med faren? Han er vel på din side? Det er vanskelig å være gravid men 2 små og en lærligeplass, og om du ikke vil beholde skjønner jeg faktisk det også, men bare du kan avgjøre. Velger du å beholde er det slett ikke umulig å få til. Folk rundt deg ombestemmer seg sikkert om du gir det litt tid. Mora du er sikkert veldig glad i de to du har fra før og det blir nok helt likt med tredjemann:) Lykke til

[Trultemora er presseklar!!]

Nei vettu meg hva!! Dette synes jeg var forferdelig dårlig gjort av mamman din!!! Hun har ingenting med ditt liv å gjøre!!

 

Hvis DU vil beholde, så gjør du det!!

 

Hun kommer til å bli like glad i dette barnebarnet som de andre hun har!!

 

Men synes det var forferdelig dårlig gjort av mamman din å fortelle alle samen at du er gravid igjen!!!

 

 

JEG støtter deg ihvertfall fullt ut!!! Stooooooor klem til deg!!!

[Gjest]

jeg vil ikke ta abort, men samboeren min står sammen med de andre på denne...mest forde han er redd vi ikke skal kunne feire nyttår i syden med familien som planlagt, fant jeg nå nylig ut...

er redd de klarer å få meg til å ombestemme meg når jeg ikke vil, siden alle mener det samme.

 

[Trulte76]

uffda..

Ja har lest dine innlegg.

 

Men du må ikke føle deg presset til abort. Dette bestemmer du helt selv. Det er din kropp, og det er du skal leve med avgjørelsen. Om du beholder eller ikke.

 

Om du beholder det, så vil de vel støtte deg etterhvert vel? Og tar du abort og angrer så er det du som må slite deg psykisk igjennom dette.

Så for all del ikke la deg presse til noe du ikke vil. Vil du beholde det, så gjør du det.

 

 

[Gjest]

kommer nok ikke til å ta abort, men er så mangen ting som gjør meg lei, er bare glad når jeg er her og alene med barna mine.

i natt klaget jeg på at det var varmt (jeg hadde sovnet med alle klena på og sambo hadde ingen kler på) han sa det var langt i fra varm, så jeg kunne bare fjærne den tingen i magen så slapp jeg stresst...og ser på elste mann som er litt trassig, og sier : se på det da, trenger vi virkelig flere trass barn nå...merker han er sinna hele tiden =(

[Gjest]

Huff, stakkra deg du har det nok ikke lett; men husk at det er du som bestemmer over egen kropp! Det er jo ni mnd til spiren kommer og da er jo de andre barna mye eldre allerede! Men det er helt klart en fordel med støtte fra mannen din, hvis ikke er det en løsning å være forelder på her sin kant også..? Aner jo ikke noe om deg og ditt forhold, men hva med å søke litt help? Famileirådgivning?

Ellers kan du kanskje få litt støtte hos amathea?

 

Lykke til!

[Trulte76]

alle unger kommer jo i trassalderen, men var det ikke så at din samboer ville ikke du skulle sterilisere deg pga han ville ha flere i fremtiden? Var det deg det? For da får han jo likevel en "trass" unge til..

Når den lille kommer i trassalderen så er jo den på 3,5 år 7 år..og da begynner de å roe seg veldig..

 

Greit han er sint altså, men å si det er bare å fjerne den i magen..må være veldig sårt for deg å få så lite støtte i din samboer.

 

Om du så går fra han og har 3 unger, så vil du allikevel greie deg vedlig fint.

Håper han vil bli bedre etterhvert.

 

Er jo de som har blitt "presset" til abort også som har endt med å gå fra hverandre fordi det ble for tøft for henne å måtte ta abort..taklet rett og slett ikke det valget hun måtte ta og være sammen med han som "presset" henne til deg.

 

Så håper du er sterk og velger å gjøre det DU vil og ikke hva ANDRE vil du skal gjøre.

 

Skulle gjenre vært der for deg og støttet deg jeg visst du hade bodd her og jeg kjente deg

[babyandme]

At det går an.. de kan ikke oppføre seg slik mot deg. Her er det du som må stå på ditt og ikke gi deg over.. iblandt hjelper det ikke med etterpåklokskap, de må bare innse det og se fakta i øynene! Nå er du blitt gravid og da må man gjøre det beste utav det.. det siste du og babyen i magen din trenger nå er stress! Utrolig umodent gjort av mannen din å ikke støtte deg i denne situasjonen, han har også "skyld" i dette.

Nei hadde jeg vært deg, ville jeg tatt med meg barna mine(eller fått barnevakt) og overnattet hos noen jeg visste støttet meg uansett.. noen som var gode til å lytte og gi råd. Virker som om mannen din trenger litt tenke tid han også. Kanskje han forstår alvoret da, at du ikke føler du kan prate med han. Siden du føler deg alene mot dem, ville jeg kommet litt bort fra dem noen dager var jeg deg.. Lykke til.. stå på kravene dine.. klem til deg!

[Gjest]

jeg ville ha han med til familierådgivning når jeg gikk gravid sist for vi kranglett en del..men det vil han ikke gå med på.

 

vil jo helst bo sammen med han for vi elsker hverandre...

[Gjest]

var meg det ja...har en "sykdom" som gjør meg lettere gravid på prevensjon, har også apc-restens som er forhøyet risiko for blodpropp når jeg er gravid, har derfor hatt 9 sa og sliter derfor med abort. bruker medisin under svangerskapet for ikke å få blodpropp, så da går det fint.

 

derfor rådet legen meg til å sterilisere meg, for å slippe mer sa, men vi måtte være sikker på at vi ikke ville ha flere barn.

samboeren min ville ha en til om noen år, så da ventet vi...hadde bare sex i "sikkre" perioder, men var ikke så sikkert gitt...å nå vil han jeg skal ta abort..

 

ellers har vi det fint, han gjør lite stell av hus og barn, men det er vanlig så henger meg liksom ikke opp i det...

[Gjest]

Skulle virkelig ønske du kunne få han med det til familierådgivning! Hvis dere ønsker dere et barn til ser jeg illefall ikke problemet, mulig han ser anneredes på det etter hvert.. Er jo litt sjokk i begynnelsen når man får så tette barn uten at det er helt planlagt..

[Trulte76]

hadde han vilet nå at du skulle sterilisere deg visst du hadde tatt vekk denne ungen da? At det bare ble 2 barn på dere?

 

Synes han har ingen grunn til å drive på sånn når han selv ville ha en til om noen år..forskjellen er jo den kom litt før enn planlagt..så nå beholder du denne, så kan du heller sterilisere deg etter denne 3. ungen..så har dere fått de barna han også ville..ikke bare du..

 

Siden du har mistet så ofte, så kan jeg iallefall skjønne det er tøft å ta det vekk frivillig. For visst dere da skulle prøvd på en 3. unge senere..og du da mistet flere ganger da også, så vil det iallefall tære på deg at du valgte dette vekk.

 

Synes du er tøff som står imot presset fra de andre.

[Gulp]

Det er kun du som bestemmer over din egen kropp, kun du som kan ta dette valget. Vil du ikke ta abort, så gjør du ikke det. Da må bare moren din og samboeren din takle det.

Syns forresten det var helt på trynet av moren din å fortelle det til andre, og like mye på tryne at ingen av dine nærmeste ser ut til å støtte deg. Det burde du si til dem også. Litt støtte fra samboer og familie skal man kunne forvente når man har det vanskelig.

 

Lykke til uansett - - ikke la deg presse til noe.

[blir gal]

detta var ikke lett.hvordan er økonomien da?du er jo bare 21 og har to unger alerede.jeg har tatt abort jeg.samboern min tvang meg nesten til det.gadd ikke snakke med meg om det.og vi hadde ikke unger sammen en gang.han sa han aldri ville bli glad i ungen.men,nå angrer jeg ikke på at jeg tok abort heller.for jeg tror jeg ville sliti jævli med eksen.men,det er kanskje litt annet i mitt tilfelle.jeg var 23 den gang.så ikke så veldig lenge siden.og jeg sleit veldig med dette i ettertid.blei sjalu på andre som hadde baby.

[Grateful mom]

UMODENT UMODENT UMODENT!!!!!!!!!!!!

 

Alle vet at risikoen for å bli gravid i såkalte sikre perioder er ganske stor. Han må også ta ansvar for denne graviditeten! Det er ikke bare å satse på at alt skal gå bra, også kan du jo bare ta abort hvis du blir gravid!?!?! Nei, be han vokse opp og ta ansvar for sine handlinger også.

 

I Norge har vi selvbestemt abort, det betyr at det er DU som bestemmer over kroppen din! Mannen din må åpne øynene og akseptere det som har skjedd, og begynne å innstille seg på at ting blir som de blir. Og du må også stå litt mer opp for deg selv, og vise at dette er det INGEN andre som skal ha noe med, og ingen skal fortelle deg hva du bør gjøre eller ikke! Familien din skal støtte deg gjennom prosessen det er å ta dette valget, og hjelpe deg på din vei til å komme fram til et svar som er riktig for deg. De skal ikke fortelle deg hva som er riktig å gjøre!

 

Uansett hva folk syns om abort generelt, så skjønner hvertfall alle at det er et vanskelig valg å ta, og det bør det også være!!! Du må være sikker på at du gjør det riktige valget når du bestemmer deg. Og få mannen din til å jobbe med deg - ikke mot deg. Det skylder han deg - tross alt.

[Gjest]

økonomien er bra, vi sliter ikke. den er nok bedre om vi er sammen enn om jeg er alene, for er jo ikke mangen år alene mødre får stor støtte, så hadde blitt stress etter hvert hvis han velger å gå, men tror ikke han gjør det, tror heller jeg må leve med en sur gubbe eller at han forandrer mening etter fødselen...

[babyandme]

Ja forstår det:) mente ikke du skulle gå ifra han, men at dere kanskje bare trengte en liten pause til å få tenke i ro og fred.. håper jo dere finner en løsning på dette sammen..

Men han må forstå at du trenger støtten hans nå.. du kan ikke ta abort om du ønsker å beholde, da vil du angre på det resten av livet. Er lett for han å ty til slike lettvinte løsninger, for å få problemet ut av verden.. men dette "problemet" er et uskyldig nytt liv, lagt av dere sammen. Håper dere finner en god løsning. Lykke til videre! *Klem*

[blir gal]

helt enig!! har vært bori en sånn jeg.det var liksom bare å ta abort da.enkelt og greit.det går over sa han.og han skulle være sammen med meg etter på.to uker etterpå gjorde han det slutt.og skylda på meg.så da satt jeg med to sorger.dette er to år siden.sliter litt med det fortsatt.sleit som hælvete da.hadde ikke trodd det skulle ta sånn ¨på.men,følelsene kom.

[babysjuk82]

Har det på samme måten.vennan min sier abort,kun to venna som ik har sagt det.og barnefar kreve abort.når slekta vet d,bli d enda mere abort snakk.lei av ordet abort.venter min 4. Alene.men jeg takler ikke abort.

[Gjest]

det virker som om du ikke har lyst til å ta abort. da skal du ikke gjøre det. du vet best hvordan livet kan komme til å bli enten du beholder barnet eller tar abort. du må ikke føle deg presset til noe.

 

når det er sagt så vil jeg gi deg mitt syn på hele saken sånn jeg har oppfattet det.

du er veldig ung og har allerede to barn som er ganske små. du er lærling, dvs at du ennå ikke har helt funnet ditt ståsted i arbeidslivet, og du har et anstrengt forhold til samboeren din for tiden. jeg ser du skriver at dere elsker hverandre osv. men det er ikke alltid det er nok. det er ikke alltid kjærligheten overlever alle de utfordringene man blir utsatt for. du risikerer tydeligvis å bli alene med tre små barn..... hvordan dere kan ha god økonomi kan jeg ikke fatte og begripe. (det kan jo være han har en god utdannelse og en godt betalt jobb, da er det jo ikke noe problem) jeg vet bare det at selv med en god utdannelse som sykepleier med 6 års erfaring og mange kurs og diverse tillitsverv, hadde jeg ikke hatt sjans til å klare utgifter ol på min lønn med tre barn. det er helt utopisk.

 

jeg antar at det kommer til å komme et par av de illsinte innleggene som synes det er tullete å legge så stor vekt på utdannelse, penger ol. men jeg tror virkelig at det er viktig for hele ens selvrespekt og muligheten til å klare seg i et samfunn som blir stadig tøffere å hevde seg i, at man har en base i form av en eller annen form for utdannelse. enten den er yrkesrettet eller mere akademisk.

 

du virker moden og reflektert og jeg tror uten tvil at du kan komme til å klare lærlingstiden og barn, og på den måten få et tryggere ståsted. hadde det vært meg tror jeg at jeg ville ventet med å få nr tre, og fått litt mere stabilitet over alt sammen.

 

det var utrolig dårlig av din mor å fortelle nyheten videre, men på en måte kan jeg forstå det. det er mulig at hun er fryktelig frustrert over at det er skjedd så fort etter forrige fødsel, at det i hennes øyne ikke er det hun ønsker for deg, at hun hadde håpet på andre ting i din fremtid. det er muligvis morsinnstinktet hennes som slår inn og som kommer litt uheldig frem i form av sladder.

 

dette ble langt :-), men til slutt må jeg si:

du har en tilstand som gjør at du må ta knallhard stilling til hvordan du vil at livet ditt skal arte seg. enten må du akseptere at du kommer til å få mange barn (muligvis tett på hverandre) eller så må du og partneren din finne ut av en måte å forhindre det på. du kan ikke la det skure å gå. for uansett hvordan du løser dette dilemmaet, så kommer det mest sansynlig til å oppstå igjen. dette må du løse.

 

 

lykke lykke til. krysser fingrene for deg.

 

 

[Gjest]

Følg hjertet ditt. Og vært stolt over den avgjørelsen du tar. Jeg synes det var dårlig gjort av moren din å snakke med alle om det. Bruk tiden fremover nå til å prate med en god venninne, eller en som du kan stole på og tenke høyt sammen med. Ta litt 'avstand' fra de som trykker deg ned. Vær sammen med en som gir deg energi, for det trenger du nå. Dette skal du klare! Kanskje det hjelper å legge litt planer for fremtiden. Studerer du? Jobber du? Kanskje det hjelper å planlegge fremtiden litt, da virker det mer overkommelig. Ønsker deg lykke til! Ikke la andre presse deg til noe du ikke vil.

[Gjest]

SERIØST!

Hadde jeg hatt en mann som hadde kommet med sånne komentarer til mitt ufødte barn og barn som vi allerede har"pga trass, trenger vi en sånn til" så hadde jeg pinadø kasta han på hue å rævva ut!!!

Så hadde han og familen barre kunnet sittet å vært negative for seg selv.

 

Der er jo du som skal ha barnet å ikke de!

Kommer en sydentur fremfor å ville ha barn så hadde han vel skulle tenkt på det litt før og holdt snabben for seg selv med 10 KONDOMER på!

 

Nei, vettu hva sånt hadde jeg ikke funnet meg i.

 

Lykke til:o)

[sekstisjuer]

Lytt til hjertet ditt du. Det er du som må slite med følelsene etter en eventuell abort. Jeg kjenner flere som har angret noen år etter gjennomført abort, og de har det ikke greit i dag.

De fleste menn får ikke samme følelsene til et foster som vi kvinner. Det er tross alt vi som går og bærer på dette livet. Har du ikke en god venninne du kan prate med, og som forstår dine følelser angående dette valget?

I alle fall har du full støtte fra meg. Jeg hadde ikke greid å ta bort det voksende livet i livmoren min. Håper alt ordner seg for deg - det vil si jeg håper at kjæresten din tar til fornuften og innser at han er like ansvarlig som deg, og at han ønsker dette lille nurket like velkomment som du.