Luten

[Gjest]

Ikke for mye lyserosa i førtiåra, og ikke når det opptrer i form av hårspenner med slufser og glitter. Du må ikke glemme at jeg i tillegg er i besittelse av tidenes høyeste panne, og selv om jeg nå har farga vekk fanskapet er jeg også heldig eier av gråstripa kommunehår. Det mest utsøkt rosa glitterstæsjet går dårlig sammen med hengetryne og kynisme. Men Nina Hagen-varianten kunne jeg gjort på pur faan, unge eller ikke. Vi burde egt ta en NH-kveld på byen.

Langen er... lang tid, syns vi har glimrende mellomrom mellom unga, de får være der de aldersmessig er uten å bli klemt inn i et ubrukelig gjennomsnitt, og jeg får masse kos selv etter at rotta har kommet i æsj-alderen. Skjebnen er grei, den kan også manipuleres lett den ene eller andre veien...

[KaMa]

Hehe.. Nei, til og meg jeg hadde vel sett en ekstra gang på en 40 åring med rosa hårspenner, slufser og glitter. Hadde nok lurt litt på hva hun ønsket å formidle. Mulig jeg også hadde syntes det var akkurat så sosialt uakseptabelt at hun hadde fortjent en liten applaus. Eller innleggelse. Sånt er en hårfin balanse..

Ang den pannen så er vi fremdeles uenig.

Tror jeg lett kan overtales til en NH-kveld. For tiden er jeg billig som fy og kan egentlig overtales til det meste. Festlig ville det også vært.

 

Jeg liker dine positive erfaringer med litt alder mellom dem. Merker at det er vanskelig å ikke bli smittet av alle som får barn med 2 års mellomrom.

Men jeg har hele tiden tenkt at det viktigste for meg er at vi klarer å ta oss ordentlig av den vi har, og dersom det kommer en til når han er såpass stor at han er mer selvstendig, så er det supert. Da kan vi også konsentrere oss om nestemann. Siste jeg vil er å feilvurdere min egen evne og kapasitet så det går ut over noen annen enn meg selv.

 

[Gjest]

Jeg er jo som de fleste andre omgitt av to-år-imellom-familier, og det er ytterst få av dem jeg noensinne har sett få det til å funke uten at det er ungene som betaler. Eldste får ikke ordentlige privilegier (også fordi foreldra er svake, selvsagt, men de fleste mennesker er jo vattnisser), og må bli STOR GUTT veldig fort, mens han (eller hun, da) egentlig er en koseunge på to, mens yngste trekkes i hurtigtogfart gjennom stadier vedkommende burde fått være på lenge. Avstand gjør kampen om oppmerksomhet annerledes/mindre, og størstemann kan være ordentlig stor, samtidig som minste får positiv oppmerksomhet og ikke bare kamp om å komme fram. Og alt om at de ikke har glede av hverandre er jo hestepiss.

[KaMa]

Er vel egentlig det jeg også har tenkt, at det ikke nødvendigvis er gitt at søsken kommer godt ut av det, fordi om de er tett i alder.

Forøvrig skal man ha sine søsken forhåpentligvis mye lenger enn bare i barndommen, og da er det en fin ting om de ikke var konkurenter i å få nok oppmerksomhet og oppfølging.

Noe av det tristeste jeg ser er unger som er små, men som må bli stor mye fortere enn de egentlig er klar for.