Jeg elsker deg

[KaMa]

Det skrev jeg i en annen tråd.

"Jeg elsker deg" høres grusomt ut på bergensk.

Enda verre etter å ha sett Orions belte og Helge Jordal.

 

Men det kan vel være forskjellig fra person til person.

For noen er ikke disse ordene det som skal til for å frormidle det en føler. Da faller hensikten bort, dersom man skal formidle noe på en måte som er sosialt akseptert og bestemt, men som ikke svarer med sitt eget språk.

 

[FuckFace]

Jeg er bergenser, men har da ingen problem med å si Jeg elsker deg på bergensk (men ALT høres teit ut på bergensk på TV..)

Må si meg enig med nesten alle de andre, at dette var en latterlig tråd!!!! Men må jo svare likevel:

 

Tror en blanding kan være greit, ikke vits å bruke ord hvis man ikke viser det i handling og omvendt.

Jeg har aldri tvilt så veldig mye (bare litt) på at mine foreldre er glade i meg, selv om de aldri har sagt det. Men jeg ville altså snu den trenden i min lille familie og forteller barna mine at jeg elsker dem og er glad i dem. For jeg merker jo at det hadde vært fint å blitt fortalt det som barn fra mine egne foreldre, men så ble det altså ikke sånn for min del.

[*bolla pinnsvin*]

Det ene utelukker vel ikke det andre? Ja takk, begge deler

[KaMa]

Altså, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har poengtert det nå, men det finnes andre ord for å verbalt formidle at man er så glad i noen at det gjør vondt langt inn i hjertet, enn å si "elsker".

Og det er hele poenget mitt.

Jeg har ikke skrevet at man ikke skal si til barna sine at man er glad i dem. Selv om jeg er helt sikker på at det finnes nok av elskede barn som føler elsket, verdsatt og respektert til tross for at foreldrene ikke sier det med ord.

[Gjest -<<-]

Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvor du vil. Du sier elsker blir feil, men det er visst bare koblet til dine subjektive assosiasjoner. Samtidig sier du at man ikke skal la være å si til ungene at man er glad i dem. Altså er det bare dine assosiasjoner til ordet elsker som gjør at det blir fattig (?) om andre sier det ..?

 

At man skal vise ungene at man elsker dem, er glad i dem eller whatever man lyster å kalle det sier seg vel nærmest selv. Jeg tror ikke noen viser ungene mindre hva de føler for dem i handling dersom de også sier det i ord.

[KaMa]

Tror du må ta en titt på den andre tråden, om det med å si at man elsker barna sine.

Selvsagt er det subjektivt. Det er jo hele poenget. Det er subjektivt hvordan man formidler kjærlighet på.

Men det ble så fælt synd på ungen min fordi jeg ikke sa at jeg elsket ham, fordi det ble forstått som at jeg ikke elsket ham. Det er noe ganske annet.

Jeg syns det er fattig dersom den eneste måten å formidle at man elsker noen på, er ved å si det.

Men nå tror jeg det er de ferreste som fungerer sånn. Dersom man elsker noen, så kommer vel det til uttrykk både ved ord og handling.

[Gjest -<<-]

Ok, da er vi enige. Jeg regnet med det. Gadd aldri lese noe mer i den andre tråden. Var bare dette med at det skulle være galt i seg selv å si til ungene (eller hvem som helst andre) at man elsker dem jeg reagerte på.

 

Har forståelse for dette med Helge Jordal.

[KaMa]

Takk. Det har etset seg fast i øregangene mine. Men det er godt jeg er kreativ når det kommer til ord. :-)

[Gjest]

Meina å trur d e vikti å sei at en e glade ti eller elska ongane sine. Greit å vise det i handling, men trur at ora må ta avogtil alikevel.