Jeg elsker deg

[KaMa]

Er det ikke litt fattig dersom det er det som skal til for at barna skal vite at de er elsket, at man sier det verbalt altså?

Det viktigste for meg er at ungen min faktisk føler seg elsket og sett, ikke at jeg sier det til ham hver dag.

Like så med de menneskene jeg har i mitt liv som jeg er glad i. Jeg sørger for at budskapet kommer frem ved handling, ikke ved å si det.

[Løvemor79]

Jeg tror begge deler er nesten like viktig. At man føler seg elsket gjennom kjærlige handlinger, men også at det blir bekreftet ved ord. Vet jo selv hvor godt det er å høre de ordene av og til, men da på en ekte måte, ikke bare for å si dem ofte..

[Anonym bruker]

Herregud for noe tull!

Du kan kysse og klemme på ungene, men dersom et barn har vokst opp uten å høre moren deres si at de elsker dem så blir det liksom litt feil. Eller hur?!?? You have to practice what you preach.

[Anonym bruker]

dattera mi er opphengt i ei spesiell bok, så vi seier "Eg er glad i deg for alltid og vil alltid elske deg" ved kveldsavslutning. Det er litt vår eigen variant av boka:)

 

Eldste seier berre "ja, veit det" når eg seier eg er glad i han( hehe.. tenåring)

 

Men hoveddelen er i det daglige, og å vise det gjennom handling:)

[Løvemor79]

Hehe. "Glad i deg, jenta mi" sier jeg ofte før jeg lukker døra til soverommet. "JA" sier hun bare og smiler fornøyd. )

[Anonym bruker]

Dette blir bare SÅÅÅÅ teit!!, KaMa!!

Minner meg litt om Pretty Woman faktisk: "Jeg kan prostituere meg, men jeg kysser aldri på munnen. Det blir for følsomt"

Skjerp deg, kjerring! Fortell barna dine at du elsker dem! Slutt å være så prinsippfast, og innrøm at dette er for dumt! Du leker ikke med andre menneskers liv. Du lager grunleggende verdier nå, ikke når de er voksne og bebreider deg fordi du sa at du aldri elsket dem. Så blir det psykolog, rusproblemer, havarerte ekteskap og alt fordi moren aldri sa hun elsket dem.

[KaMa]

Hvorfor i all verden er din måte å vise kjærlighet på den eneste riktige, når du faktisk ikke engang vet hva jeg gjør? Annet enn at jeg ikke sier "jeg elsker deg".

Er du så naiv at du tror barn får psykiske problemer av ikke høre en setning?

 

[Løvemor79]

De får ikke nødvendigvis psykiske problemer, men jeg tror bestemt at det betyr mye at ungene lærer å sette ord på følelser. De som ikke har vokst opp med det, får problemer med å snakke om dem senere i livet. Det gjelder både gode og vonde følelser..

[Anonym bruker]

Er du så naiv, KaMa, at du undervurderer det at et barn må høre at det er elsket- ikke bare likt???!?

Får helt vondt av barna dine, jeg. Får lyst til å "redde dem", og pile over til de, kysse de og si at de er elsket!!

[servitør]

Spiller det noen rolle om man sier det eller ikke? Hele den debatten her er bare latterlig lenge før ditt innlegg, KaMa.

[Gjest]

Altså det blir jo litt galt å si det, men ikke vise det....

Så klart man viser det, gir barnet den følelsen av å være trygg og elsket.

Man trenger ikke alltid sette ord på ting så lenge man i praksis utfører handlingene og som sagt det trengs bare et blikk...........for å vise hva en føler ofte.

 

Men at en sier jeg elsker deg, er glad i deg er det behovet man har for å uttrykke noe der og da, som evt en vane som leggetider. Når en sier hadet på bh eller skole.

Noen barn kan ha det behovet å bli fortalt dette, andre trenger en klem for å få det bekreftet.

[KaMa]

Jeg har litt lyst å redde barna dine, siden du åpenbart mangler såpass gangsyn at du ikke forstår at det går an å formidle følelser og kjærlighet på en annen måte enn det du selv gjør, samt respektere at folk er forskjellige. Tror det er langt vanskeligere å vokse opp med, enn foreldre som står sterkt både ved verbalt å formidle, samt gjennom handling.

 

Jeg føler ikke helt at vi er en fortrengt familie som har problemer med å uttrykke følelser. Tvert imot.

Dersom du over her, ikke anonym, tror at det er kun ordene "elsker" som gir barna en følelse av å være elsket, så har du en anelse fattig ordforråd.

..og dersom å høre at noen sier de elsker dere er den eneste måten dere kan føle dere elsket på, så er det ganske trist.

Da tør jeg påstå at dere er langt mer fortrengte enn det vi er.

[oui-oui]

Tror ikke det er KaMa som er naiv her... Jeg har aldri hørt foreldrene mine si at de elsker meg eller er glad i meg, men jeg har da aldri ett sekund vært i tvil om at de gjør det og at de gjorde det gjennom hele barndommen og ungdomstida mi!? Det har heller aldri vært noe savn å høre disse ordene. Når det er sagt så er det nå naturlig for meg å si "jeg er så glad i deg" til mine egne barn, men de ordene ville ikke vært mye verdt hvis jeg ikke samtidig viste følelsene mine via handlinger. Er med andre ord ikke veldig bekymret for KaMas håpefulle...

[Gjest]

Anonym 23.32

Ordene dine faller i grus og betyr kun svada når du kommer med slike teite barnslige utsagn som dette.

Er du virkelig så dum?Eller bare prøver du?

[KaMa]

Tja, jeg har ingen problemer med å si at jeg er glad i de menneskene jeg er glad i.

Men en annen side av saken er at når jeg sier det, så har det mer med mitt behov for å uttrykke meg å gjøre enn noe annet.

 

Å si at man elsker noen som en vane, blir for meg i hvert fall helt feil.

[Løvemor79]

Ja, det er jo det jeg mener og. Man sier det for å utrykke hva man føler. Ikke pga en vane. Det syns jeg også blir feil. Hvis man derimot ikke greier å sette ord på følelser, og si ved visse anledninger at man er glade i hverandre/elsker hverandre, syns jeg det er noe som mangler.

[KaMa]

Det går an å si på mange måter at man elsker noen uten å bruke ordet elsker.

[Gjest]

Men slik er mennesker, vi er ofte vanemennesker, rutinemennesker.

Tenk hvor mange som sier * jeg elsker deg* til mannen sin når han drar av gårde ,men egentlig er de glad for at han dro...men igjen vanen og rutinen..................MEN som du sier så skal det mere til for mennesker å vise det slik at vedkommende føler seg elsket.

Kanskje ikke overfor barna sine, men å vise sin kjærlighet til f.eks en mann man ikke elsker er desto tøffere enn å si *jeg elsker deg*

Jeg er ikke uenig med deg, men vet at vi ofte faller inn i rutiner og vaner, dag inn og dag ut=)

[KaMa]

Nei, jeg skjønner at du ikke er uenig. ;-)

Jeg syns bare det er skrekkelig rart at noen mener at dersom man ikke ordlegger seg slik en selv gjør, så føler man ikke det samme.

 

Jeg vil da tro at dersom ungen min vokser opp med at "rosa måner danser sakte" er den ultimate måten å uttrykke hvor uendelig glad jeg er i ham, så tar han den meldingen.

Drøyt eksempel, men poenget er vel forståelig?

[Gjest]

Klart, men jeg vil nok tro de fleste også viser det følelsesmessig på lik linje som *elsker deg* ordene. I allefall til barna.

[Patetica fåkksi]

At du tolket hovedinnlegget dithen, anonym, at KaMa ikke kan si til barna at hun elsker dem, sier ganske mye om hjernekapasiteten din.

[KaMa]

Nja, skal jeg være kverulerende så vil jeg si at det ikke er så sikkert.

Nok av foreldre som er gørrsliten, føler seg kvelt, og som glemmer å "se" ungene sine i hverdagen.

Ikke dermed sagt at de ikke er glad i dem, men det vises kanskje ikke så godt.

[Løvemor79]

Nei, ordene man bruker har lite å si, så lenge man blir forstått ).. Man kan jo si så mye .."stolt av deg", "Hva skulle jeg gjort uten deg", "Du er det beste som fins" osv osv.

[Gjest]

Håpet du ikke kom med den, ............... de fleste vet at det er tilfelle desverre, selvom man kanskje prøver å yte, men ender opp med stressnivå og ettervirkning av en slitsom arbeidsdag.

Man kan jo håpe at disse får litt kveldstell med barna og nærkontakt.

 

[Gjest -<<-]

Jo, sikkert, men hvorfor skulle det være problematisk å kombinere de to?