Pappaen bare tar jenta mi!

[Anonym bruker]

Her er det vel mor som har "kindnappet" barnet, dvs tatt barnet ut fra hjemmet uten at det har vært en avtale med faren, utrolig slemt og dumt gjort. Et barn på 14 måneder kan være like knyttet til far som til mor. Når jeg leser noen av innleggene her så er det ikke rart at likestillingen ikke har kommet lenger. Tenk at en del mødre fortsatt tror at de eier barna, ganske så kvalmt.

[Anonym bruker]

Kan noen fortelle meg hvor det står at ungen er 14mnd??? HI har da ikke skrevet alder på barnet noen plass så vidt jeg kan klare å se...??

[Anonym bruker]

Huffda, var i en annen tråd barnet var 14 mnd, min feil. Uanstt, datteren VÅR har vært like knyttet til faren sin fra dag 1, det har vært et bevisst valg for oss å la han slippe til mye.

[Anonym bruker]

Hehe... Signerer den.

 

Alene pappa, jeg tror du gjør en kjempe bra jobb! Jeg er ikke den anonyme som ikke tror det.. Synes det er feil å si at moren er "bedre" enn faren. Det kommer så an på situasjonene.

Her er det moren som flytter ut og bare drar ungen med seg. Noen som ser det fra den siden? Barnet har plutselig ikke noe hjem med tingene sine lenger fordi moren flytter hjem igjen til foreldrene sine. Det er greit å gjøre det, men ingen selvfølge!! Så hvorfor er faren uegnet når de faktisk har bodd sammen? Som en annen anonym her sier så er det forskjell på et brudd og det å ha vært alene fra starten av i forhold til babyen. Dette barnet kjenner sikkert far like godt som mor siden de har bodd sammen.

[Kosel]

Og det står ikke noe om alder på barnet. Og slik det er skrevet har vel de av oss som mener at det nok er best for barnet å bli boende med far antatt at det er eldre enn ammealder om dere skjønner. Og mor/far har bodd sammen så barnet kjenner begge foreldrene, og det er far som blir boende i det hjemmet barnet kjenner som sitt. På dette grunnlaget mener jeg at det også er det beste for barnet.

 

Jeg har aldri bodd sammen med pappaen til mini, men syntes alikevel at han er en like god omsorgsperson som det jeg er. Har ingen problemer med å la ham styre og ordne på sin måte når han har samvær. Han må få lov til å feile å lære akkuratt som meg. Var jo ikke akkurat utlært jeg heller når jeg tok med med minien vår hjem fra sykehuset...

[alene pappa]

her flyttet mor ut og til stavanger når sønnen våres var ett år og siden har han bodd hos meg. han har aldri amma pga komplikasjoner med det. han er oppvokst på morsmelkerstatning fra dag en. jeg har hatt en like stor del med nattflaske som morra hans hadde når vi bodde sammen selv om jeg jobbet 100% og hun var hjemme. hun flyttet og han ble igjen med meg. hun prøvde dette for retten og tapte. han er fortsatt sunn og frisk.

min mening er uansett at det er fult mulig for en far å gjøre like god "jobb" med ett barn som en mor så lenge man er motivert og har lyst.

[Anonym bruker]

Ta også i betraktning at ikke ALLE fedre stiller opp for barnet på lik linje med din eks. Se ogå på hvor mange fedre som roper høyt om rettighetene sine ang barnet...... og hvor mange fedre som plutselig bare er ute av blidet(ikke gidder, "det passer så dårlig akkurat nå")......

 

Hvor mange mødre gjør det samme? de færreste, vil jeg tro; av den enkle grunn at bindingen mellom mor-barn er sterkere av biologiske grunner enn bindingen mellom far-barn.

 

Men dette er generelt og det finnes jo unntak fra de fleste regler:)

[alene pappa]

joda som jeg sier så må jo far være motivert å ha lyst, og det er det nok klart en forskjell mellom en mor og en far. men for en far som er tilstede og har lyst så mener jeg at en far er like god som en mor. har også fått ett intrykk av at fedre er mere bevist og ønsker i større grad å bidra nå enn før for noen år siden. og at det har blitt mere vanlig at far er mere tilstede.

 

for meg ville det hvert like utenkelig å være uten sønnen min som sikkert dere synes det hadde hvert å være uten deres barn.

[Gjest]

Til anonym 13.36. Det står ikkje i hovedinnlegget at det er mor som har "kidnappet" barnet. Var vel far som hadde hentet barnet, ut ifra det eg leser. Måtte berre få korrigere det.

 

Eg håper det ordner seg for HI, barn og far.

[piapolis]

Hei!

Jenta er ti måneder. Riktig, det var en dårlig måte og bare flytte da han var borte, men det var til mitt og jenta mi sitt eget beste! Vi har lenge hatt et forhold med mye krangling, og det holdt på å ødelegge meg psykisk.Dessuten har jenta også hørt oss krangle. Derfor flyttet jeg endelig!

Idag prøvde jeg også å dra til dagmammaen tidlig for å hente henne, men jenta sov så jeg bestemte meg for å vente til hun våknet. Da hadde allerede bf vært og hentet henne. Han sa til meg på telefon at jeg ikke fikk lov å komme å gå på tur med henne engang fordi han visste at jeg bare ville stikke av.

Han bare tar seg til rette og det har han forsåvidt lov til i følge advokat, politi, barnevern osv...

Det dere skriver om den tilknytningen en mor har til barnet sitt har jeg virkelig kjent på kroppen idag. Jeg blir aldri sjuk, men på grunn av denne situasjonen hvor jeg er livredd for å ikke treffe min datter, har jeg blitt skikkelig dårlig med diaré og oppkast.

Bf mener nå at siden jeg samarbeidet så dårlig ved å bare flytte ut så skal han også samarbeide dårlig og ta igjen på meg!

 

Er så fortvilet! Har mekling på neste tirsdag, skal kreve omsorgsrett og kommer mest sannsynlig å stevne han for retten...

[Anonym bruker]

Til riwer. Jo det er mor som har "kidnappet" barnet når hun flyttet ut av felles bosted uten å ha en avtale med faren på plass.

[Anonym bruker]

Dere er like barnslige begge to, og den eneste som taper her er ungen!

 

Slik du skriver så er dere begge like steile, like sære og like vanskelige å få til å samarbeide.

 

Du skal ikke se bort fra at du kan tape en evt rettsak. Samarbeid lønner seg i lengden. Og at du flyttet uten at det var avklart taper ikke til din fordel. Far har kun hentet barnet hjem til barnets bostedsadresse igjen. Selv om ikke hans oppførsel heller er riktig.

 

Jeg håper dere får en mekler som klarer å sette dere begge to på plass, for sånn som du fremstiller både deg selv og ham er dere for umodne til å ha barn.

[prinsessetamtam]

Jeg er en av de som mener små barn først og fremst hører sammen med mamman sin. Når det er sagt er det så klart kjempeviktig med farsfigur også, og jeg håper du og eksen klarer å roe dere ned og fokusere på samarbeid. Men han kan vel ikke nekte deg å møte henne i det minste?

Jeg ønsker deg uansett lykke til!

[Gjest]

piapolis jeg føler med deg. Bare drit i de anonyme drittkjerringene uten liv, og som garantert ville følt det på samme måte.

 

Jeg har dessverre ingen andre råd enn å holde ut, tenk på at neste tirsdag skal dere få snakke ut om dette og få en løsning. Jeg håper for barnets skyld at faren ikke snakker stygt om deg til henne og skremmer henne fra deg. Når hun er 10 måneder, mener jeg at hun har det best hos mor. Du er vel enda ikke ferdig med permisjonen?

 

Du hadde garantert dine grunner for bare å stikke mens han var på jobb, jeg vet selv hvordan det er å leve i en "familie" der han mishandler psykisk/fysisk og misbruker, uten at jeg trenger å vite detaljer hva han har gjort, og det trenger ingen andre her.

 

Bare hold ut, du vil nok vinne fram. Uansett hvordan du flyttet fra han.

Dessverre er det beste du kan gjøre nå, å ligge lavt. Ikke gi han noe han kan bruke mot deg, så vil han tape.

Det tror jeg også han vil uansett.

[jet trip]

Synes du har spilt korttene dine kjempe dumt. Skjønner at det va letter e å rive deg løs fra felleshjem mens bf ikke va tilstede men nå skapte du bare store problemer for deg selv og ikke minst stakkars ungen. Du burde ha vist bedre og samarbeidet heller. Nå kan det faktisk gå begge veier. For meg virker dere begge noe ustabile. Håper av hele mitt hjerte at ungen har det bra allikevel...og at dere klarer å løse dette på en fornuftig måte.

[Anonym bruker]

Det er ikkje enkelt, det der. Har sjøl hatt det tøft pga psykisk press/mishandling frå far. Då er det faktisk lettast og rettast å gjere ting i det skjulte, som å komme seg vekk. Både for ein sjølv og for ungar involvert.

 

Du har uansett samværsrett eller då rett til å treffe ungen, han kan ikkje nekte deg å sjå/ha ungen. det skal du kunne gjere fleire gangar i veka sidan ungen er så liten. Det er nemlig det far får når barnet er så lite og berre bur med mor. Dette fram til meklinga då.

 

Kor langt trur han du reiser/rømmer om du får jenta, når familien din bur der du no er? Og viser han no dårlig samarbeidsvilje og nektar deg å sjå jenta, så stiller han fryktelig dårlig...... Noter ned kva han seier, når han seier det og ta vare på evt sms han sender. Tenk også gjennom årsaken til at du gjorde som du gjorde då du flytta, og skriv ned grunnane til det, så har du det klart for deg på FVK.

 

Og når dokke er på mekling, MÅ du vise samarbeidsvilje og tenke på barnet. Ikkje tenk hevn i forhold til bf, sjølv om det er vanskelig slik situasjonen er.

 

 

 

 

[jet trip]

men kan bare forestille hvordan du har det nå, må være fryktelig å ikke se ungen sin...håper at dere klarer å løse dette på tirsdagen.

[Anonym bruker]

Drittkjerringer uten liv? Jommen!

 

Nei du, jeg har et liv. Jeg skriver ytterst sjelden her og har ikke lyst til å ha noe nick. Men står for det jeg skrev. Denne damen har ødelagt veldig mye for seg selv ved å gjøre ting på denne måten.

 

Om man lever i et forhold der det er psykisk og/eller fysisk vold så stikker man ja. Men ikke til mamma, man stikker på krisesenter. Får hjelp til å dokumentere saker og ting. Går til politiet og anmelder. Det er rette veien å gå.

 

Og ja jeg vet sabla godt hva jeg snakker om.

[piapolis]

jeg gjentar megselv: Ja det var dumt av meg å stikke, men så på det som den beste løsningen for å unngå krangling med jenta til stede i flere dager! Bf er ikke "lett" å ha med å gjøre i utgangspunktet og hadde ikke blitt noe lettere hvis jeg hadde begynt å pakke tingene mine foran han. Han driver psykisk terror mot meg og ville klart å kjøre meg ned i grøfta før jeg hadde rukket og flytte ut.

 

Etter at jeg flyttet ut har jeg ikke konsentrert meg om annet enn om at vi to skal klare og samarbeide og det har jeg også sagt til han, men han har satt seg på bakbeina for å "ta igjen" på meg. Dette går til syvende og sist utover jenta ja at han ikke er villig til å samarbeide.

 

Gleder meg til tirsdag ja

[Anonym bruker]

Kanskje lurt å lese det som trådstarter skriver. Det står ingenting om mishandling eller psykisk press, det står at DE kranglet og at hun ble dårlig av det.

[Anonym bruker]

ja, psykisk dårlig, og jeg svarte utfra at jeg ble psykisk mishandlet og vet hva psykisk press/stress kan gjøre. Blir du utsatt for ting som gjør deg dårlig psykisk, kan det føles/oppleves som mishandling når det går over tid, skjønner du!

[Anonym bruker]

Skjønner pappaen veldig godt, selv om jeg er en mamma selv. Hadde min samboer tatt med datteren vår og flyttet til familien sin hadde jeg blitt fly forbannet. Kommer selvfølgelig litt ann på alder her, men det tåpeligste jeg hører er at barna alltid har det best sammen med mor. Både mor og far er like viktige.

[Gjest]

Til anonym 19.24. Greitt at mor var den som reiste med barnet først, men dt gjer det ikkje noko betre ved at far henter barnet tilbake. Dette veit eg av erfaring. Far vil på denne måten stille like dårlig i ein evt. sak. Og i dei fleste tilfeller der mor er skikket (kjem sjølvsagt an på barnets alder og tilknytning til stedet) så vil ho få den daglige omsorgen. Dette seier eg kun p.g.a.egne erfaringer.