Pappaen bare tar jenta mi!

[piapolis]

Flyttet nettopp ut fra pappaen og tok med meg jenta mi. Vi flyttet midlertidig til min mor frem til vi finner et sted å bo. Idag hentet han jenta tidlig hos dagmammaen og skriver i melding til meg at han SKAL ha henne frem til jeg finner et sted og bo! Han mener tydeligvis at dette er det han som bestemmer!!! Er rimelig frustrert, lei meg og forbannet over at det går an å gjøre noe slikt... Noen med erfaringer???

[Anonym bruker]

hmmm ikke enkelt dette. men han har vel like mye "rett" på jenta som du har?

ring f.v.k å hør om råd:) ønsker deg lykke til:))

[Anonym bruker]

Har du og faren vert gift? Slik at Dere har delt foreldrerett? Hvor gammel er barnet? Høres ut som dere bør komme dere til megling fort som bare det. Det må dere jo uansett skal du ha krav på evt Os.

[Anonym bruker]

Må faktisk si jeg skjønner far her jeg. Du har tatt barnet med ut fra felles bolig. I og med at dere har bodd sammen så regner jeg med at dere har felles foreldreansvar, og da har du gjort noe ulovlig om du har tatt barnet med uten at faren har underskrevet flyttemelding. Faktisk er det slik at det du har gjort kan skade deg og din sak om det skulle bli rettsak.

 

Barnet skal bli boende på sin faste adresse til annet er avtalt mellom foreldrene.

 

Tror du ikke faren er lei seg, forbannet og frustrert over at du tok med barnet og flyttet? Det er jo like mye hans barn som ditt.

[Anonym bruker]

Det burde jo være mulig å være litt samarbeidsvillig her! Far kan jo ikke bare dra å hente ungen og overkjøre deg så totalt! Da er han faktisk ikke noe bedre selv... Nå vet vi jo ikke grunnen til samlivsbruddet, og hvor gammel barnet er... Går det ikke an å bli enig om å dele på tiden sammen med barnet? Unger trenger begge foreldrene sine, uansett hvordan situasjonen er!

[Anonym bruker]

Hadde barnefaren gjort det samme i mitt tilfellet (da jeg var midt oppi det), så hadde faren stilt like dårlig, om ikke dårligere, i en evt. sak. Vet dette fordi det ble nevnt i det ene rettsforberedende møtet vi hadde, av dommeren, da barnefaren faktisk stod på døren, like etter at jeg hadde reist, klar til å hente barnet. Alder og tilknytning til barnet skal ha en del å si.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri funnet meg i det, og jeg hadde gått langt for å hente barnet mitt tilbake til meg igjen. Jeg mener den likestillingen som skal praktiseres mellom menn og kvinner i forhold til barn, er helt feil. Vi mennesker er delt inn i to kjønn og vi kvinner er skapt med kropp til å bære frem barn med alt dette innebærer. Jeg tror vi kvinner har helt andre intuisjoner og følelser når det gjelder barna våre, og følgelig tror jeg på et generelt grunnlag at små barn først og fremst trenger sin mor. Med det så mener jeg ikke å undervurdere viktigheten av å ha en far, men jeg mener at små barn(opptil 5-6 år) bør bo hos sin mor. Det finnes så klart situasjoner med unntak, derfor sier jeg på et generelt grunnlag. Det snakkes om at ingen har eierett på barna, men vi har ansvar, og mødre er generelt flinkere til å handle på vegne av barna sine enn menn er syns jeg!

Det er trist at det er kommet til en sånn situasjon med deg og bf, og jeg er enig i et tidligere innlegg om at dere bør kontakte familievernkontoret fortest mulig. Jeg tror forøvrig og dessverre at bf kan gjøre dette med retten på sin side, og det syns jeg er helt feil. Den type rettigheter kan menn få den dagen det er naturlig for menn å ta ansvar for barna sine, i like stor grad som mødre gjør. Situasjonene til maaange alenemødre tyder nemlig på at den dagen er fortsatt et stykke unna...

Uansett er det alltid viktig å fokusere på samarbeid med bf om man bor sammen eller ikke, for tross alt er farskontakten veldig viktig og alle barn fortjener å ha BEGGE foreldrene aktivt i livet sitt.

Lykke til,piapolis!

 

 

[alene pappa]

det hadde jeg aldri funnet meg i??

det var vel det faren her heller ikke gjorde da.

likestilling skrikes det mye etter... så lenge det kommer damer tilgode.

ett barn kan ha en like god oppvekst hos en far som en mor. de som mener noe annet er trangsynte.

[Anonym bruker]

Er det DITT barn, eller DERES barn? Dus kriver nemlig jenta mi...

Før man flytter bør slikt være avklart, og så lenge pappan ikke er slem eller noe i den duren, så har han rett på det. Dette med kjønnsforskjeller som en påpeker i et innlegg er ikke grunnfestet i loven! Så hva man mener er egentlig irrelevant.

Ta kontakt med faren og be om at dere møtes for å bli enige om en avtale. Og be om time hos fvk, så ordner dette seg.

[Anonym bruker]

Alenepappa: Et lite barn har det best hos moren sin med mindre det er andre faktorer som spiller inn, f.eks psykisk ubalanse,rusmisbruk o.l

Dersom mor og far stiller likt sånn sett, bør mor velges som hovedomsorgsperson i brutte familier. Det er mange områder det kan og bør praktiseres likestilling, men ikke når det kommer til hvordan vi er skapt fra naturens side. Og jeg mener fortsatt på et generelt grunnlag at kvinner er bedre omsorgspersoner for barna fordi jeg tror det er forskjell på følelsene og omsorgsevne hos menn og kvinner. Jeg tror kvinnens følelsesliv er mer komplekst enn mannens, IKKE at menn ikke kan føle kjærlighet og omsorg.

 

Jeg kjenner ikke til bakgrunnen til HI, men snakker om hva JEG mener. For alt jeg vet kan det være alvorlige grunner til at bf hentet barnet,men HI sier altså ikke noe om muligheter for dette.

[Anonym bruker]

Men nå skal vi jo ikke tenke på far og mor her.

 

Hvordan tror dere barnet har det, når far bare kommer hjem til dagmamma og henter barnet, og ikke barnet få se mamma'n sin før hun har funnet seg et nytt sted??????

 

Det er ikke så utrolig lett å finne et sted med engang. Å søke etter leilighet, dra på visning, flytte....det tar tid. Og i mellomtiden får ikke barnet se mamman sin???

 

Jeg tviler ikke på at barnet har det like godt hos pappa som hos mamma. Men det er ikke foreldrer vi tenker på nå. Det er barnet. Vi må se hva som er best for barnet.

 

Og å holde barnet vekk fra mamma på den måten, er ikke godt for barnet. Heller ikke når mamma gjør det samme mot pappa. Dere som er foreldrer, må gjøre noe med det. Ikke la barnet være mitt eller ditt.

[Gjest LindeOgWill]

Det er like mye hans som ditt, men det er ikke deres følelser det handler om her.

Det spiller ingen rolle at han vil ha barnet helt til du finner en ny plass, for sett fra barnets øyne vil det jo bli utrygt og nysgjerrig på hvor mamma er. Det vil jo også lure på hvorfor dere plutselig ikke bor hjemme sammen med pappa lengre.

Det som er best for hovedpersonen, barnet, er at dere kommer til enighet om hva dere skal gjøre, og det fort.

Barnefar har rett til å se barnet sitt, men herregud, han kan da ikke bare komme å ta det! Det er ikke en eiendel, men et menneske.

Si at han skal få se det så mye han vil, men pga av trusselen om å bare ta barnet kun får se ham når du er der. Det synes jeg ikke er for mye å be om, iallefall ikke om han er såpass irritert som det ser ut til.

Ordne dere en time på familievernkontoret og si at det virkelig haster.

[Anonym bruker]

men kjære vene, mor har jo tatt ungen og bare flytta ut! hvorfor er det greit??

Det som er viktig er at man MÅ finne en midlertidig løsning, ikke bare flytte avsted uten at man er enige om hva man skal gjøre!

 

Jeg skrev lenger oppe at det viktigste var å komme til enighet! Synes ikke nødvendigvis at noen av foreldrene takler dette på noen god måte i forhold til barnet!

[Kosel]

Hvem har sagt at barnet ikke får se mor før hun har funnet seg en plass å bo. Det som ble sagt var vel at far mente barnet skulle bo i tidligere felles hjem frem til mor har kommet seg inn i eget hjem. Ikke at hun ikke får se barnet....

 

Uten å vite noe om bakgrunn for brudd etc, så syntes jeg såfremt far er skikket (noe de aller fleste er) godt kan ha omsorgen. I og med det er han som blir boende i felles hjem. Det er her barnet er oppvokst, kjenner seg igjen og har alle tingene sine. Tror det er viktig for et barn i en slik situasjon og være i vante omgivelser. Og det kan kanskje også være en fordel for mor og kunne få ha litt alenetid sammen med sin mor til å få ut litt frustrasjon, gråte, pratet ut om ting, uten at det er fare for at barnet overhører dette eller blir redd fordi mamma er trist.

 

det er VÅRT barn uansett om en ikke bor sammen lengre -

[Anonym bruker]

Hun forteller heller ikke at hun i mellomtiden får ser barnet.

 

Men det er vanskelig å si når vi ikke vet så mye.

 

Hvor lenge siden var det mor flyttet ut med barnet? For om det var en studn siden, så kan det skade barnet. For om mor og barn har bodd hos mormor en stund, og far plutselig tar barnet, så ville barnet bli kjempe forvirra.

 

Det er alikevel ikke sundt å gjøre det på den måten, så jeg syns faren burde skamme seg for den type oppførsel. Det er tydlig at han setter følelsen sin foran barnet sitt her.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anonym over her. Foreldrene taklet dette kjempe dårlig. Å bare ta barnet og flytte av gårde på den måten. Stakkars barnet.

[Anonym bruker]

Herrejemini!!!!

 

Ungen er 14 mnd!!! Det går ikke for far å forklare så ungen forstår, hvor mamma'n er. Og et så lite barn er jo som regel mest knyttet til mor.

 

Det er verken opp til far eller mor å bare "ta" barnet uten at den andre vet om det.

 

Og jeg må si at far viser lite samarbeidsvilje ved å bare ta barnet på denne måten. Han var nok klar over at HI flyttet ut og tok med seg barnet. Kan jo være at han, etter å ha tenkt litt, fant ut at han skulle ha barnet i steden for mor......

 

HI: skaff time hos FVK fort som f...

 

Forklar når du bestiller timen, hva som har skjedd og at dette haster!

 

[Anonym bruker]

Barnet følger mor uansett. blir det for eks rettsak å sånn så stiller far dårlig. da skal han klare å bevise at mor er uegnett til å ha ungen!!! dette har jeg nettopp vert gjennom selv! om mor bor hos foreldrene eller har leil selv spiller ingen rolle. barnet følger moren!!

[Anonym bruker]

Og sånn burde det også være! Mye politisk korrekte ytringer her om at far har tross alt like mye rettigheter, hans barn også, like god omsorgsperson osv. Men det er vel ingen tilfeldighet at flesteparten av mødrene på dette forumet har hovedomsorgen for barna sine? Tydeligvis er det ikke naturlig for flesteparten her inne å overlate hovedomsorg til bf?

[alene pappa]

anonym 09.51

 

så da mener du at du er en bedre mor enn jeg er far?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva slags far du er, eller bakgrunnen for at du har hovedomsorg,men jeg mener at et lite barns tilhørighet til sin mor er sterkere enn til sin far. Som nevnt tidligere er det derfor mest naturlig at mødre skal ha hovedomsorg med mindre andre faktorer spiller inn. Som også nevnt tidligere uttaler jeg meg på et generelt grunnlag. Alle de følelsene som oppstår ved graviditet, fødsel og amming kan ikke menn relatere til. Disse følelsene og reaksjonene og forandringene i psyken gjør mors kjærlighet og omsorgsevne litt annerledes enn fars kjærlighet og omsorgsevne. Merk deg forøvrig at jeg skriver annerledes, men ikke sterkere.

[Anonym bruker]

Tror mange her ikke klarer å skille mellom brudd, og det å være alene fra starten. Og det om det er en baby eller om det er et barn. Jeg tror at en far er like bra egnet som omsorgsperson som en mor. Men når barnet er en liten baby, kan ikke barnet skille mellom alt som skjer rundt og trenger en tygghet i en person. Sånn er det for alle, også i et forhold. Far kommer gjerne inn litt etter litt. Men det er det samme om det er mor eller far, men det er selvfølgelig mest vanlig at det blir mor de første mnd så lenge det ikke er en spesiell grunn til at hun ikke kan det..

 

Dette barnet er større og har også bodd med begge foreldrene og kjenner de like godt, samme om mor kanskje har vært gjennomsnittlig mer hjemme med barnet. Så det er ingen grunn til at far ikke har noe rett her? Men synes begge virker egoistiske, tenker ikke på barnet som blir dratt begge veier. Ta en tur til en samtale på fvk, eller sett dere ned og snakk sammen rolig. For barnets skyld!

[Anonym bruker]

Og barnet blir også tatt bort fra hjemmet sitt nå. Hvis far hadde flyttet ut hadde det vært en annen ting. Akkurat nå er det tryggheten hjemme dette barnet har, ikke tryggheten fra far og mor som ikke klarer å gjøre dette på en ordentlig måte for barnet sitt!

[Anonym bruker]

Skyt meg gjerne, men jeg ser faktisk på barnet mitt som mest mitt i og med at det er jeg som har båret det i ni måneder og født det og ammet det , og av en eller annen grunn tror jeg mange andre føler det litt slik også?

 

Men uansett til det innlegget ditt handler om, man kan ikke bare komme å ta barnet, det viser en holdning som ikke hører hjemme noen plass, på grensen til kidnapping føler jeg selv om det ikke er det,er helt tydelig at han handler ut i fra sine følelser og behov istedet for barnets beste..Javel barnet trenger pappan sin men man kommer ikke bort ifra at mor er og blir nr 1 i ett barns liv naturlig nok siden det er mor som bærer fram barnet, føder det, ammer det og tar seg mest av det som oftest(virker det som på meg i allefall), så man bør sammen bli enige om hvordan man skal gjøre det istedet for å gå til ett slikt skritt som han har gjort!

[Anonym bruker]

Du alene pappa: Du kan ikke dele ungen på midten så begge får likt... da har du ikke barn mer. Det er heller ikke en konkurranse, som mange ser ut til å tro...

 

Et barn som har 2 foreldre som bryr seg, er heldig. Men av kjærlighet til barnet, bør foreldrene være så voksne at de forstår hvor barnet har det best(et lite barn her da). Og uansett hvor en vrir og vrenger det, så ER mor viktigst i barnets liv så tidlig.. Men det betyr ikke at far er dårlig omsorgsperson.

 

 

Dette skjønte de faktisk på den tiden det fantes riddere ogå (12-1300-tallet). gutter som skulle bli ridder, ble først tatt i lære ved ca 6-7 årsalder, for før det trengte han mor og kun det:) bare til eksempel...hehe....