Hva tenker dere i forhold til amming?

[*Lykkelita*2barnsmor]

Vårunge:

Må faktisk si at jeg føler meg litt støtt over det utsagnet. Mitt helt klare ønske med nr 1 var å skulle amme, så lenge som mulig. Dette gikk ikke. Han har fått morsmelk bare to-tre ganger. Jeg pumpet og kastet over 1 liter melk i døgnet i fire mnd, fordi jeg ønsket å amme. Dette resulterte i at jeg var såpass syk pga en infeksjon i brystene som ikke ga seg før jeg SLUTTET å pumpe/prøve å amme, at jeg ikke husker min sønns fire første måneder!!

 

Denne gangen skal jeg IKKE amme, dersom det ikke fungerer i løpet av de to-tre første ukene.

 

Jeg har høyskole-utdannelse, har hatt flere lederstillinger, er kjent som en positiv jente med mye pågangsmot, og jeg gir meg ikke om det er noe jeg ikke får til med en gang. Så amming blant dine bekjente er ikke nødvedigvis gjeldene for alle oss andre!!!

[1+1=2*]

Angående amming må man se hvordan det går. Jeg strevde enormt i starten. Faktisk var jeg så sår på brystvortene at ungen sugde masse blod og gulpet mitt blod! Det var kjempevondt og strevsomt de første tre månedene. Men jeg holdt ut. Og har faktisk nettopp sluttet å amme. Jeg ammet til gutten min var 20 mnd. Jeg fullammet i 7-8 mnd (gutten vår fikk magetrøbbel av grøten i starten).

 

Jeg skjønner godt at mange gir opp ammingen tidlig. En del føler seg heller ikke vel med å amme. Jeg likte ammingen veldig godt etter hvert, og syntes det var så koselig. Hadde store vansker med å slutte og amme.

 

Men hvis jeg ikke hadde fått så mye hjelp og støtte til å få i gang ammingen på sykehuset, så hadde jeg nok sluttet veldig, veldig tidlig.

[Januarbaby2014]

Jeg likte ikke å amme, men ammet likevel til babyen var 6 mnd. Vet ikke hvor lenge jeg klarer det denne gangen, for se etter hvert.

Når man ikke liker å amme så kan det ødelegge en del av forholdet mellom mor og barn, man skal ikke amme til enhver pris!!

[♥♥mortil4♥♥]

Må si meg enig med HI.

Selv fikk jeg ikke til ammingen med min første, men siden har det gått bra. Har erfaring med både flaskebarn, og brystbarn, og må si, at amming er det aller enkleste!!! Man sparer seg for mye arbeid, og trenger ikke tenke på å lage melk, vaske/koke flasker og smokker, og man har maten med seg over alt ) Og det koster ikke noe. Og trenger man barnevakt, er det greit å pumpe.

 

For oss passer absolutt amming best, men respekter at andre har andre meninger. Alle får gjøre det som passer dem best. Ikke alle som klarer å få det helt til, og blir stresset av det. Da er det kanskje best med mme.

[Sigyn - 2barnsmor :)]

jeg håper å få til amminga danne gangen.... og det som ble sagt her over om at de røykende i omgansgskretsen fikk til amminga dårligere er bare tull her ja! jeg røyker ikke selv... har høy utdannelse, og bra jobb.... men fikk ikke til ammingen likevel... mends venninden min som røyker, både under sv.skap og etter har ammet mye og bra....

 

jeg fikk min første på våren, og har pollenallergi. jeg kunne ikke ta noen medisiner som virker, og ble da så dårlig form at det var nesten bare vann som kom ut av puppene... jeg pumpet og ammet hele døgnet, men gutten ble aldri mett... da måtte vi til me mme....

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Jeg tenker at jeg skal amme om jeg får til. Det er tross alt det beste for baby, og veldig lettvint iogmed at du alltid har mat tilgjengelig =O)

Om det ikke fungerer av en eller annen grunn, så får man heller ta det derifra.

[Mini nr 2 i mars]

Utifra det jordmor har sagt, så trenger man ikke bekymre seg for om melka er næringsrik eller ikke, for det er den uansett =) Men hun forberedte meg også på at ungen kunne henge i puppen fra fem på ettermiddagen til to på natta. Av en eller annen merkelig grunn opplevde visst mange mødre at denne tida av døgnet var da barnet oftest ville ligge til brystet.

 

Men jeg er altså førstegangsfødende, og dette var det jordmor som fortalte meg. Men er vel ikke så uvanlig at barnet kan suge i 10 min for så og sovne for deretter å ville suge igjen? Ikke vet jeg, men jeg er iallefall innstilt på å la barnet få den tida det trenger til man evnt klarer å etablere en god rytme. Jeg skal iallefall prøve på det =)

[simba>>>3gutter]

Er ganske avslappet til det, kommer og amme så lenge det går og det ikke går alt for mye utover storebror. Han ammet jeg annhver time i 6 mnd og det kommer jeg ikke til å gjøre nå, han la ikke på seg før han var 6 uker. Men jeg tar det som kommer, går det så går det og går det ikke så går det ikke. Kommer ikke til å ha dårlig samvittighet pga det.

[Hvitkløver2020]

Jeg ammet min nr 1 til han var 19 mnd jeg=)

Håper jeg kan få til noe lignende denne gangen også=)

[Gjest]

jeg håper virkelig jeg kan amme denne gangen også. sist gang hadde jeg et helvette de første par mnd, men jeg holdt ut...det er jo sååååå koselig også å kunne amme sitt barn. man får en helt spesiel tilknytning synes jeg;) men, for å si det slik, min datter vil ikke, å da mener jeg IKKE ha flasker av noe slag..så jeg var bundet til ammingen og barnet det første halve året ( ikke at det gjorde sååå mye da..).

Må si jeg skal prøve å gi litt flaske denne gangen, for det er jo greit med litt pause også...

[CC2u]

Jeg skal prøve så godt jeg kan denne gangen med å få til amminga.

Men sist gang måtte jeg slutte etter 8 uker. Jeg skulle selvfølgelig amme, og tenkte ikke mye over at det kunne oppstå problemer. Amming er jo noe av det mest naturlige i verden.

Men gjett om jeg sleit. Jeg fikk såre brystvorter med en gang, noe som er veldig vanlig. Men dette ble bare verre og verre. Jeg gråt meg igjennom de første to månedene til min sønn. Jeg gruet meg til han våknet, får da skulle han ha pupp. Jeg fikk hjelp av alle slag, med skjell, brystskjold, salver, tørket på morsmelk etter ammings osv. Jeg kunne ikke ha en enkel t-skjorte rett på brystvortene, og å dusjen var også et helvete. Men så kom det største problemet; tette melkeganger. Melken ville ikke komme ut, og jeg fikk steinharde bryster. Fikk også da all hjelp de kunne gi meg, elektrisk brystpumpe, massasje i varmt vann, nesespray som skulle hjelpe. Men nei, ble ikke bedre. Så til slutt innså jeg "nederlaget" og bestemte meg for å slutte og ville heller nyte tiden med min sønn. Jeg husker at jeg tenkte; neste gang vil jeg ikke grue meg til fødselen, men til tiden etterpå med amming.

Men jeg håper virkelig det skal gå bra denne gangen. Så jeg skal gå på oppgaven med godt mot og ikke føle meg som den eneste i verden som må gi mme hvis jeg mislykkes. Jeg er en god mor likevel! Og han har så og si aldri vært syk, er nå 3 år bare for å ha sagt det;)

[Canasta30 - 1 ♀ & 1 ♂]

Satt med puppen konstant ute de 3 første månedene med førstemann. Hun sovnet etter 5 min, og etter 15 min våknet hun og ville ha mer. Da hun var 3 måneder fikk hun sine første tenner, og bet så blodet sprutet. Ikke tok hun flaske heller. Jeg gikk ut i jobb etter 7,5 mnd, og fikk brysktbetennelse 2 ganger, men greide å amme til hun var 14 mnd likevel. Så her satser jeg friskt og håper jeg klarer å amme nr 2 ennda lenger.