Jeg GRUER meg til å ha permisjon et helt år..................

[MamiMaribel]

Nå har jeg snakket med mamma, som har sagt hun gjerne vil passe barnet de dagene hun jobber kveld eller har fri. Da kan jeg jobbe noen timer i uken.

Jeg ville definitivt føle meg bedre av det:-) Og jeg vet at når ballen ruller, er jeg i gang, og da er alt i orden. Da kommer motivasjonen for fullt.

Jeg hadde samme krise når jeg skulle tilbake til studiene etter forrige permisjon. Men jeg vet jop at det ordner seg med litt tid.

 

Takk for støtten, det er sååååå godt med litt trøst og forståelse:-D

[MamiMaribel]

Den var til ammemor:-))

[MamiMaribel]

Takk for gode ord:-)

Det er som balsam for sjelen å bli møtt på frustrasjonene sine. Så søt du er:-)

Det ordner seg, men av og til må frustrajonene bare få lov til å toppe seg før det blir bra.

 

[~Maja Mor~]

Kjenner meg godt igjen der ja!

 

Jeg ble sykmeldt da jeg var 6 mnd på vei. Og bare tanken på å skulle gå hjemme med babyen i ett år var utenkelig. Så jeg bablet mye om tidskonto og mya annet rart.

 

MEN

 

Nå har pipa fått en annen låt ja. Nå tenker jeg mer på å gå hjemme ett år ekstra. Syntes lite om å sende babyen min i bhg når han er ett år og jeg er ikke så redd for å gå hjemme lenger. Tiden flyr jo så sinnsykt fort nå som babyen har kommet.

 

Håper du får det bedre snart :-)

[MamiMaribel]

Ja, jeg kjenner angsten for de laaaange dagene. Det er helt sant at glade mammaer gir fornøyde barn, og jeg må være flink til å gjøre mine ting innimellom, for å ikke bare ha mammaidentiteten. Jeg vil jo være meg selv også. En kombinasjon er bra.

Det er sikkert noen som fungerer fint som BARE mamma, men jeg trenger en kombinasjon av flere ting for å være glad og fornøyd nå, kjenner jeg.

Siden jeg avsluttet studiene mine har jeg vært hjemmeværende en god stund, og da var det bare herlig å få en distanse til faget mitt. Men nå har jeg rett og slett gått for lenge:-)

[MamiMaribel]

Her er det tydelig at det er DU som har de største problemene - så til tross for et lite smart svar, trøster det meg å se at andre er verre stilt enn meg. Som deg, for eksempel.

 

All selvtilliten min sitter ikke i jobben min - men jeg fungerer dårlig som bare kone og husmor. Jeg er mer enn det.

Utdannelsen min er lidenskapen min, og en del av min personlighet. Da jeg valgte utdannelse, var det fordi det var det jeg aller helst ville drive med. Hvis jeg skulle være likeglad med hvorvidt jeg får utøvd yrket mitt eller ikke, kunne jeg jo likeså godt ha tatt en vaskejobb eller noe annet.

Jeg er alt annet enn likeglad, og veldig glad for det!

 

 

[MamiMaribel]

innlegget over skulle igjen til ammemor. Vet ikke hvorfor det faller ned??

[MamiMaribel]

Takk for det!

Det er godt å vite at andre har hatt samme tanker som meg.

Alle sier tiden flyr med baby, så jeg ser frem til å oppdage det selv, også:-D

 

 

[~Maja Mor~]

Den flyyyyr!

 

Plutselig har dagen gått og du har enda ikke dusjet ;-)

 

Jeg syntes vel det er litt ensformig å gå hjemme. Elsker jobben min, men denne perioden i livet mitt skal jeg være mye sammen babyen min, så får det andre bare vente!

[MamiMaribel]

Det kan lett bli ensformig å gå hjemme hvis man ikke er omgitt av et nettverk av andre hjemmeværende/mammaer i permisjon.

Men det gjelder som du sier å leve her og nå, og sitte og vente på at tiden skal gå så man kan begynne på livet sitt - eller noe man tror vil bli bedre:-)

 

jeg må si jeg gleeeeder meg til å se dagene fly! :-D

 

Dessuten gleder jeg meg til å bli mobil igjen, og kunne gå lange turer igjen, ut i skogen, få masse frisk luft og sol:-)