Gå til innhold

Jeg GRUER meg til å ha permisjon et helt år..................


Anbefalte innlegg

Skrevet

Pappaen har ikke rett på permisjon, så jeg må ha hele. Og jeg gruer meg noe helt forferdelig.

Jeg har vært sykemeldt fra sykehjemsjobben siden oktober, og bare tuslet hjemme som husmor. Det begynner å slite på selvtilliten min - men så har jeg ENDA ET ÅR foran meg som hjemmeværende!!!

 

Visjonen jeg har om det er at min person og min egenverdi blir helt borte i løpet av det året. Dessuten kjenner jeg veldig få mennesker her, for vi har bare bodd her i halvannet år. Jeg kjenner ingen som skal gå hjemme, og ensomheten gaper mot meg som helvete selv!

 

I tillegg til angsten for å være hjemme så lenge med et lite barn som er totalt avhengig av meg, har jeg en annen ting hengende over meg.

Jeg ble ferdig utdannet for halvannet år siden, og har ikke tatt i bruk utdannelsen enda

- av den enkle men kompliserte grunn at det er en kunstutdannelse. Det igjen krever at jeg sparker meg bak, kommer meg ned på verstedet, jobber som en gal døgnet rundt, (for hva ? For å ha mer utgifter enn inntekter) søker om utstillinger, stipender og hva det måtte være.

Og igjen; FOR HVA ?? For anerkjennelse, egen tilfredsstillelse - iallefall ikke for inntekten, for den kommer jeg ikke til å se noe til på en goooodstund..........

 

Dette kalles kanskje en identitetskrise.............? Jeg føler meg uansett totalt mislykket som person.

 

PUh, et lite hjertesukk fa meg igjen....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du MÅ ikke ha permisjon et helt år da... eller, du kan jo ha permisjon, men finne en 'svart' dagmamma som du kanskje kan bruke noen timer et par ganger i uken fra ungen er 4-5 mnd? Så får du litt tid på verkstedet? Og så må du jo komme det ned dit og jobbe i helgene da, når mannen er hjemme. Din utvikling er jo viktig!! Lykke til!

Skrevet

Oi, dette var som å høre min beste venninne snakke til meg!! (kjenner vi hverandre, tro.......? :-))

 

Ja, jeg MÅ komme meg ned på verkstedet, det vet jeg så inderlig godt. Jeg vet at bare må begynne et sted, få ballen til å rulle. Da vil sikkert selvtillten ti lfaget mitt komme tilbake.

 

Hjertelig takk for omtanken, sender deg en stor knuseklem!!

Skrevet

Hm, mange tanker i hodet i dag du;) Har ikke så veldig mye på hjertet, men vil først si at det året kommer til å gå kjempefort! jeg har vært hjemme i 2 år snart, og det har gått utrolig fort! Nå får jeg nesten angst av tanken på å jobbe igjen;) Et råd er å prøve å kose deg litt, ikke stresse med å rekke alt og være med på alt. Men må ha litt kontakt med omverden;) Når jeg ser på lille tulla i dag, tenker jeg: hvor i all verden ble alle dagene av?!! Snart 2 år gammel! Så rådet er vel egentlig: Kos deg med barnet ditt:) Og lykke til! Vet at dette ikke var veldig til hjelp, men noen tanker ihvertfall:) Lykke til videre:)

Skrevet

Kjenner ingen kunstnere (dessverre) så det gjør vi nok ikke. Men må jo pushe litt på når man leser mellom linjene at det er det som trengs.. ;)

 

Lykke til, stor klem tilbake!!

Skrevet

kunne du ikke tatt tidskonto da?

 

Har ei veninne som også gruet seg. fikk to tette. Men nå synes hun det er greit.

 

Men som hun sier. Ser forskjell på årstiden da vi aprilbebisene. nå fikk hun i desember.

 

 

Skrevet

Jeg hører stadig folk som sier at dette året kommer til å gå så fort - jeg sier : jeg tror det ikke før jeg får se det!

Men jeg gjør mitt beste for å endre innstilling - jeg har det jo ikke akkurat vondt, da !

Det er bare det at akkurat nå surrer det mange tanker i hodet mitt, og de er ikke akkurat positive og konstruktive.

Det e lurt som du sier å leve NÅ, kose seg i øyeblikket og ikke tenke på alt en skulle har gjort eller ikke har rukket.

 

 

Men jeg skjønner deg også, jeg! Det er litt av en overgang å skulle ut i jobb igjen etter så lang tid hjemme.

Skrevet

Jeg er glad jeg får baby i april,forresten. Det er en generlt en deilig og oppløftende årstid - så det er jo bra, om ikke annet! :-)

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

Hvorfor har ikke pappa'n rett til permisjon? Er han student eller arbeidsledig?

Skrevet

Jeg hadde ogsa angst for a vare hjemme, men nar barnet endelig kom ut av magen fikk jeg raskt overskudd til a gjore ting igjen, noen maneder (3 kanskje?) syntes jeg det var genialt med permisjon...og som kunstner burde du kunne holde pa med prosjekter mens du far fodselspenger, slik at du ligger litt i forkant nar du er ferdig mer permisjon. Kanskje du skulle kommet og holdt kurs for meg forresten. Kurs mot kost og losji like ved alpene (har ikke stor plass da) :-D

Skrevet

oi, alpene ? hadde ikke vært dumt! : )

Jeg håper jeg skal få litt overskudd etter noen måneder som nybakt mamma, og da må rett og slett bare sette i gang.

Hvilket alpeland bor du i, da ? :-)

 

Skrevet

Pappaen har ikke rett på permisjon fordi jeg ikke har jobbet nok.

Skikkelig irriterende, rett og slett.

Forrige gang hadde pappaen seks måneder, og det var vi begge superfornøyde med.

Skrevet

Jeg bor faktisk pa grensen mellom sveits og frankrike. Det er ikke sa veldig fint akuratt der jeg bor, men mange fine dagsturer man kan ta. Du far nok overskudd, i hvertfall gjorde jeg det (og holdt pa med masse rart). De fleste gjor nok det!

Skrevet

Men sa lenge du begynner a jobbe sa kan han vel ta ut permisjon i stedet for deg? Slik har jeg forstatt det i hvertfall. Det er de seks ukene forbeholdt pappa som faller bort, men resten kan han eventuelt ta ut (forutsatt at du kan dokumentere at du jobber, enten som selvstendig naringsdrivende, at du har en stilling, eller at du begynner a studere).

Skrevet

Ble litt overgjett av dette.... men........ og jeg vet at vi alle er forskjellige..

 

du MÅ ikke ta ut hele permisjonen...du kan jobbe med en gang barnet er født, strengt tatt!! Du kan jo sende barnet til dagmamma fra første stund! Og synes en det er fælt med småbarn, trenger en ikke å få barn.

 

Jeg har over 6 års utdannelse fra universitetet, men STORtrives som hjemmeværende mor. Tenk noe så fantastisk som å kunne være sammen med barnet og kunne oppdra det??

 

GRAV deg opp av sytingen, og se mulighetene istedet!

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

De gode nyhetene at med gradert uttak så får han tatt permisjon. De dårlige er vel at dere mister noen uker pga reglene...anbefaler derfor 80% permisjon til far på maks 39 uker. De 6 ukene dine er ikke inkludert i disse 39 da.

Skrevet

Du har ikke mulighet til å få noen til å passe barnet en dag eller to i uka og så kan du jobbe i steden.

 

En annen mulighet er jo å jobbe med kunsten en dag eller to i uka om du kan få barnevakt. Så lenge du ikke selger for mye tror jeg du har lov til det selv om du er i permisjon. Du må selvfølgelig vurdere hvor grensen mellom "hobby" og jobb går men det kunne vel føre til at du følte deg bedre?

 

Jeg går foresten også på veggen om jeg bare skal gå hjemme i mange månder.

Skrevet

Men far har da selvstendig rett til fødselspenger? Han får ikke dine 9 uker, og ikke sine 6, men de resterende kan han da ta? Eller tar jeg feil?

 

Og til du grav-deg-opp-damen: Selv om alt er lett for deg, er det ikke sikkert at det er det for andre.

 

Til HI: Dette ordner seg på et eller annet vis. Undersøk alle muligheter for å fordele permisjonen! Jeg trodde virkelig at fedre får egen rett til foreldrepenger...

Skrevet

Kan du ikke melde deg opp i et fag eller skaffe deg en jobb? Da kan pappaen være hjemme. Er du selvstendig næringsdrivende, som vel de fleste kunstnere er, kan du skape din egen arb. plass og dere kan til og med ha 50% hver.

Skrevet

Det burde du tenkt på FØR du setter barn til verden!!

Dessuten fatter jeg ikke at selvtilliten sitter i jobben din - da har du et seriøst problem!

Skrevet

Herligheten, hold nå munn hvis du ikke har noe mer oppmuntrende å komme med. Det krever minimalt med intelligens å forstå at verden kan se annerledes ut for andre enn den gjør for en selv.

 

Hvis man bor et sted hvor man nesten ikke kjenner noen, kan det å være hjemme et år fortone seg som en evighet. Og for å være litt flisespikkende: Hun tenker jo på det FØR hun setter barn til verden.

 

Ikke hør på dem, hi, du har rett til å føle det sånn som du føler det. Men jeg er sikker på at det ordner seg på et vis!

Skrevet

Herlighet, for et utrolig dumt svar. Du virker like tom i topplokket som katten vår.

Skrevet

Pappaen kan strengt tatt få hele permisjonen, men man får bare max. 6 G, og det kan vi ikke leve av et helt år.

Og ja, vi kunne ha spart i et år år, så hadde vi hatt råd til pappapermisjonen, men ikke alt er mulig å planlegge.

 

Jeg vet godt at dette ikke er en eksistensiell krise, men jeg forbeholder meg retten til å lufte frustrasjonene allikevel. Noen ganger føles ting tungt, rett og slett.

 

(flott for dem som ikke har det sånn, selvfølgelig, men er glad livet mitt ikke er i sort-hvitt.)

Skrevet

Er det så mye å bli overgitt over ? Da skal det lite til, eller ?

 

Jeg har nå aldri sagt jeg syns det er fælt med småbarn, så det var nå en ufattelig latterlig og usaklig kommentar. Du har virkelig ikke evnen til å se at andre opplever verden forskjellig fra deg, du. Helt utrolig snever verden du må leve i.

 

Og ja, jeg vet selvfølgelig at jeg ikke MÅ ta ut hele permisjonen, men jeg vil jo være med barnet mitt. Ganske naturlig for de fleste mødre, vil jeg tro. Denne saken er litt mer sammensatt enn du ser ut til å ha fått med deg:-))

Jeg har lov til å syte når jeg vil det, det gjør faktisk godt en gang i blant - men du har helt rett; jeg skal selvfølgelig grave meg opp av sytingen min. Men et sted må man jo begynne, ikke sant ?

 

(klager du aldri over noe, du da ?)

Skrevet

Skjønner deg godt jeg ! hadde det likedan selv sist jeg var i permisjon, kjente få på nytt sted og dagene ble laaange.. koste meg selvfølgelig med ungen men det er da naturlig å trenge litt "påfyll" selv også,

glade mammaer= glade barn !

Var heldig og hadde familie som så det og stillte opp som barnevakt jevnlig ! ren mentalhygiene for meg å kunne gjøre "mine"ting innimellom, ikke bare være kone og mor !

Hva med å snakke med mannen din så du iallefall får fast avlastning til trening, følge noen kurs el ?

Ved å ta vare på deg selv i permisjon får du jo også mer oversudd til baby og resten av familigen !

 

 

Lykke til !

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...