Lovfestet pappaperm i 17 uker

[Idun<3tosmå<3]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=511445

 

Hva synes dere?

Jeg tjener like mye kanskje litt mere enn min mann og vi skal uansett ha 6 mnd til mor og resten til far. Har kort vei til jobb, og får betalt den ammetimen vi har rett på fri. Vi tenker å innføre flaske allerede kort tid etter fødsel, da kun gitt av far slik at barnet lærer seg å få pupp av mor og flaske av far.

Om vi lykkes er en ting, men det er dette vi er innstillt på å få til. Og med tanke på mine opplevelser i arbeidslivet og "fordommer" man møter som gravid med at, "jaja, blir borte i over et år du nå da", så håper jeg så inderlig at dette forslaget slår rot og blir vedtatt.

 

Vet at mange i helt andre økonomiske situasjoner er helt uenig, og mange har lang vei til jobb og andre gode argumenter for å være negativ til dette. Men jeg tror kvinner generellt er godt tjent med en slik ordning frem i tid. Jeg tror også dette kan føre til en større lønnsvekst i helsesektoren og andre kvinnedominerte bransjer.

 

Så av hele mitt hjerte håper jeg dette blir vedtatt, med en mulighet for at det går an å søke om fritak for enkelte om det ligger viktige medisinske argumenter i forhold til barnet. For det må være en hver mors rett å amme til barnet er ett år så lenge det er dette helsedirektoratet anbefaler, eller hvem det er som anbefaler det..

[Gjest]

Jeg syns det er helt galt å bruke tredeling av permisjonen for å fremme likestilling på arbeidsmarkedet. Man burde begynt i riktig ende - økt grunnbeløpet (6G er ikke alltid overkommelig for alle familier - og noen taper dermed store summer på å være hjemme), gitt far rett til permisjon uavhengig av om mor har jobbet eller ikke før fødsel.

 

Det som kommer til å skje i veldig mange tilfeller er dette:

 

Mor og far kunne gjerne tenkt seg å gå for en type tredeling eller 50/50 av permisjonen. En av dem tjener mye, den andre lite (noen ganger mor, men fortsatt flest ganger far), og familien vil ikke gå rundt dersom far skulle vært hjemme så lenge. Mor får ikke lov til å overta fars del av den lovfestede permisjonen, den vil da falle bort, ergo må begge begynne å jobbe tidligere, og barnet i barnehage, kanskje så tidlig som fra 6 mnd alder..... Hvordan i all verden kan de hevde at dette er til beste for barnet? Og til beste for familien?

[Anonym bruker]

kræsjer jo veldig dette synes jeg..

 

her er det ammepress til de grader!! skal helst fullamme til 6 mnd og amme iallefall 1 år og bla bla bla..

MEN så vil de at mor skal gå ut i arbeid etter 6 mnd? da kan hun iallefall ikke fullamme ungen til 6 mnd for da bør ungen ha vent seg til vanlig mat til da!! og det er ikke gjort i en vending..og flere vil nok slutte å amme også når de begynner å jobbe..så kræsjer jo totalt med anbefalingene om å amme lenge!!

 

Unger fra 6mnd som ammer får som regel pupp etter måltidene..

 

JAda man har rett til å ha en ammetid iløpet av en arbeidsdag..men det lar seg ikke gjøre for alle..noen har jo halvtime-time å dra til jobb en vei..går ikke an å ha ammetid da iallefall..

 

Synes det skal være opp til hver enkelt familie hva som passer best for de..er jo kun de som vet hva som passer best..

 

Jeg slev har en sjømann..så han hadde måttet tatt permisjonen på friturene sine..ellers hadde vi gått fullstendig konk siden han tjener langt over det NAV utbetaler..

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri fått ammepause i min jobb i helsesektoren...avbryte 8 timer lange operasjoner, for å amme..jada ser for meg at det vil falle i god jord!

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Enig med siste taler her. Jeg er ikke i mot at far er mer hjemme med barnet, men det bør være en reell valgfrihet. Med de nye familiestrukturene som er i dag også (mine, dine, våre barn) så kan det være forskjellig hva man ønsker. Mannen min har barn fra tidligere samboerskap, og når vi ventet vår første var det helt spesielt viktig for meg å være hjemme med barnet. I tillegg til at jeg brukte fem år på å bli gravid og ikke visste om dette ble det eneste barnet, så unnet pappaen meg det ene året sammen med babyen. Jeg fullammet frem til seks mnd og ammet til hun ble ett år, selv på natten. Denne gangen ble vi raskere gravide og jeg er mer åpen for en forlenget pappapermisjon dersom pappaen skulle ønske det. Jeg har også hørt flere menn ikke absolutt ikke ønsker å være hjemme i mer enn seks uker, og kanskje flere menn ville vegre seg i fht å bli pappa dersom de blir tvunget til dette. Vi er så forskjellige som mennesker og derfor tror jeg mest på valgfrihet. Dersom det er snakk om likestilling i arbeidslivet så finnes det mer enn bare fødselspermisjon som kan endre dette.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

siste taler = wollafruen

[lambchop]

Når det gjelder det økonomiske aspektet, så har Anne Enger i Likelønnskommisjonen uttalt at man bør ikke se på tredelingen uavhengig av fars selvstendige rett til betalt permisjon (altså, at fars permisjonsgrunnlag ikke skal gjenspeiles av mors situasjon). Skal Islandsmodellen gjennomføres, må man også ta tak i denne.

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/21/527549.html

[eple3]

Er helt enig med wollafruens innlegg.

Det er da nok andre tiltak å ta tak i enn permisjonen - det er ikke rett sted å begynne.

 

Eksempelet som wollafruen nevner ville bl.a. antagelig blitt tilfellet for oss her i huset - her tjener far over dobbelt så mye som meg, og mtp lån m.m. er det logisk å se at hans reduserte permisjonslønn vil ha mye å si for utfallet av hvor lenge dette ville gå. Økonimisk sett ville vil ha tapt MYE penger på det, og selv om det er viktig at pappa er hjemme, syns jeg faktisk at dette er noe familien må få lov til å prioritere selv.

[Solsikken73]

Jeg synes dette er rimelig hårreisende. Jeg vurderer å maile politikerne som går for dette.

 

Helt greit at de LEGGER TIL RETTE for far å bli hjemme lenger. Men la oss få VELGE SELV!! Vi er jo mennesker i forskjellig situasjon, med foskjellige muligheter og ønsker. La oss bestemme selv hva vi vil, Mannen kan jo være hjemme lenger i dag og.

 

Hvis jeg skulle gått på jobb når jenten min var 6 mnd (hun er 3 år i dag) så hadde jeg fått en stor psykisk knekk. Jeg ammet henne fremdeles flere ganger om natten.

 

Nei, jeg merker jeg blir sint bare jeg skriver dette.....

[Anonym bruker]

Nei takk! Det er ikke det at jeg vil tviholde på min rett til å ta ut mest mulig av permisjonen. Det jeg vil tviholde på er retten til at jeg og min mann - og alle andre par - selv skal kunne bestemme. Det er ikke alle familier dette passer for av utrolig mange grunner! Hos noen familier har ikke far mulighet til å ta ut mer enn de 6 ukene han må. Hos andre er det mor som ikke har mulighet til å ta ut mer. Skal staten da gå inn og bestemme at de må?!? Nei, det synes jeg blir helt feil. Synes f.eks. det er viktigere å ta fatt i studentforeldres situasjon.

[Kamsen]

Jeg er enig i forslaget og mener at dette er med å fremme likelønn for kjønnene - på sikt.

 

Så fint for deg, Ørneredet, at du tjener likt/mer som mannen din. Slik burde naturlig nok være helt vanlig praksis, men dessverre som vi vet er ikke dette tilfellet som oftest.

 

I artikkelen du refererer til står det:

"Han mener foreldrepermisjonen ikke utgjør et så stort problem, fordi kvinner tar igjen lønnsgapet senere i karrieren." "Han" i dette tilfellet er BI-rektor Tom Colbjørnsen.

 

Da må jeg bare si: Dette må jo være direkte feil. Dersom kvinner skulle ta igjen lønnsgapet senere i karrieren, må jo det da bety at kvinner ved pensjonstid tjener mer enn menn. Og det vet vi jo alle at dessverre ikke stemmer....

 

Samtidig skal det sies at jeg skjønner godt at flere mener dette er å overstyre enkeltindivider og særlige behov hver enkelte familie måtte ha. Men dersom vi ønsker lik lønn som mennene våre - er dette absolutt et steg i riktig retning!

 

I tillegg blir det dermed også enklere for mennene å få aksept hos sine arbeidsgivere for pappapermisjon. Selv om man har loven på sin side i dag, vet jeg det er svært mange blivende pappaer der ute som ikke møter forståelse hos sine arbeidsgivere når de sier at de ønsker å benytte seg av fedrekvoten i tillegg til utvidet permisjonstid.

 

Summa-sumarum: JA til forslaget!

[Anonym bruker]

Får jeg høyere lønn av å ta 3 mnd. kortere permisjon?!? Tror det skal mer til for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner! Og jeg klarer ikke å se at dette er et steg i den retningen en gang...

[Anonym bruker]

jeg blir fullstendig og eitrende forbannet når jeg hører sånn!! Det er visst veldig politisk ukorrekt å si det, men jeg var etter et langt svangerskap og ks, og svangerskapsdepresjon, med fullamming i 6 mnd, og dag og natt amming i 11 mnd, hadde ALDRI vært i stand til å gått ut i jobb etter 6 mnd. Bare tanken gjør meg syk! aldri! skal før slutte i jobben, før jeg blir tvunget ut i arbeid når jeg hart en liten bebi hjemme.

Først bør de først og fremt fjerne ammeanbefalingene da!!

 

Apropos, islandmodellen, så er denne kommet igang pga.fedrene på island som oftest er pendlere, til andre land!!! at de pga.dette sjelden får se barna når de er små! Ikke som her med andre ord..

[joplaya]

er visst bare arbeislivet som betyr noe nå for tiden..ikke alle som ønsker å gjøre karriere..!!! noen jobber for de må..

Jeg vil heller være hjemme et år jeg..Driter i jobben!

[cille35]

Jeg sendte denne til likestillingsombudet i går. Som du ser er jeg ikke enig med dine synspunkter.

 

Jeg leser med interesse ombudets kronikk og tilsvar til Anniken Huitfeldt i dagens Dagblad. Du argumenterer for en tre-deling av fødselspermisjon nå, og at man ikke kan vente på en eventuell utvidelse av permisjonen. Et av motargumentene mot å innføre en tvungen tredeling av dagens permisjon, er spørsmålet om amming. Dette spørsmålet opplever jeg ombudet tar veldig lett på, og du skriver noe overforenklet om at dette lett lar seg ordne med litt "fleksibilitet fra foreldre og arbeidsgiver".

 

Jeg er en av mange kvinner som bor i distriktet og jobber i byen, dvs. jeg pendler. Jeg er også gravid, jeg er for likestilling, jeg er for å dele med pappa og ikke minst er jeg veldig glad i å jobbe. Likevel er jeg dundrende uenig med deg, og derfor har jeg lyst til å beskrive en hverdag for deg, som jeg tror er ganske lik mange andre kvinners hverdag.

 

Hver dag tar jeg halv sju toget til Oslo, jeg er på jobb til halv åtte og må gå halv fire for å rekke fire toget hjem. Dvs. at jeg reiser hjemmefra 0600 og er hjemme igjen 1700, og er borte fra hjemmet ca 11 timer. Jeg har 12-mil reisevei med NSB (hvilket medfører at arbeidsdagen min stadig blir enda lenger, da man ikke kan stole på NSB).

 

Kvinner er som du sikkert er kjent med nødt til å ta ut permisjon 3 uker før beregnet termin, i tillegg er det ganske vanlig å "gå over tiden". Hvis man gjør det, har man brukt opp 5 uker av permisjonen før barnet er født. Forslaget du støtter, medfører at jeg og mange av mine medsøstre blir frarøvet retten til å fullamme barnet i dets 6 første levemåneder (som er det man anbefaler i verdens "flinkeste" ammeland). Om du mener at litt fleksibiliet løser dette problemet, lurer jeg på hvor lenge det er siden du ammet.

 

Du skriver at man har rett på 1 times ulønnet ammepermisjon (og heldige er de som jobber i staten som har 2 timer med lønn, nok en forskjell!). Mener ombudet at pappa skal ta med barnet på en to-timers togtur daglig i perioden for å få mat? For egen del har jeg en jobb med et faktureringskrav. Dvs. at jeg fører timer på klienter, og jo høyerere prosent jeg har på mine timelister av kundetid - jo bedre lønn får jeg. Jeg vil med forslaget ditt måtte "ta igjen" en time fakturerbart arbeid, noe som igjen vil medføre ekstra stress og mindre tid til barnet - alternativet er dårligere avlønning, og da er man vel tilbake der man startet for en del av oss?

 

Det kan synes som om ombudet ikke helt ser sammenhengen mellom de relativt høye fødselstallene vi har i Norge, og våre gode permisjonsordninger. Vi trenger unger, og likelønn eller ikke, må en kvinne fremdeles føde barnet. For mange oppleves det å gå svanger og gi fødsel som en psykisk og fysisk slitsom prossess, som vi velger å gå i gjennom nettopp fordi vi har de gode ordningene vi har. I debatten viser man stadig til Island, og til den målbare utjevning av lønn der. Snudd på hodet, er det slik man har full likelønn i land som per definisjon har elendige/fraværende permisjonsordninger, eks. USA? Eller handler likelønn om flere aspekter enn bare fordeling av fødselspermisjon? Er forholdene på Island helt sammenlignbare med Norge? Og en annen ting, om lønn skulle oppleves som mindre viktig enn det å være tilstede i spedbarnstida, er det da noe staten skal regulere på vegne av hver enkelt familie under henvisning til likelønn? Etter min oppfatning finnes andre måter å utjevne ulikhetene i lønn på, men det er klart det vil koste samfunnet økonomisk på en annen måte. Et eksempel kan være å heve lønningene i typiske kvinneyrker, og også ved tiltak stimulere kvinner til å jobbe mindre deltid. Nettopp fordi en del av kvinneyrkene er så krevende, med tunge løft, vakter og dårlig lønn, velger kvinner å jobbe deltid.

 

De fleste kvinner jobber ikke ti minutter fra hjemmet, og har en far som kommer tuslende med ungen for amming i lunsjen. De fleste kvinner har ikke en arbeidsgiver som bifaller pumping på toalettet, har tilrettelagt for amming på kontoret e.l. Denne fleksibiliteten fra arbeidsgiver du sikter til, kan ikke være hver enkelts kvinnes ansvar å få til. Dersom ordningen skal bli rettferdig, må det komme pålegg som tvinger arbeidsgiver til å legge forholdende til rette. Hvis ikke, blir det enorm forskjell på oss kvinner og hvilke muligheter vi har for å ivareta en rolle som mange av oss (også yrkesaktive rødstrømper) synes er viktig, nemlig morsrollen. Det skal også nevnes at de av oss med best økonomi, jo kan kjøpe oss fri fra tvangsfordelingen ved at mor tar ut ulønnet permisjon, og at far fraskriver seg sine tildelte tre måneder. Tvungen tre-deling vil typisk ramme hardest de som ikke har råd til å ta ut annet enn 100 % lønn i 44 uker.

 

En viktig presisering, dette betyr ikke at vi ikke er for at far skal inn på lik linje som omsorgsperson eller at vi ikke vil dele. Etter min oppfatning må man når man innfører tvungen tre-deling samtidig utvide permisjonslengden til 12 måneder med full lønn. Om man ikke gjør det, må man i det minste sørge for at kvinner som har lang reisevei e.l ikke blir diskriminert i forhold til kvinner som bor rett ved jobb og lettere kan kombinere amming og arbeid. Hvis man ikke sørger for at alle får like rettigheter ved enn tvungen tredeling, får man bare en annen form for forskjellsbehandling. Forskjell kvinnene i mellom. Det kan vel heller ikke være ønskelig sett med likestillingsombudets øyne.

 

 

[Gjest]

Ønsker å presisere at jeg såvisst ikke sitter og "niholder" på det mange kaller "min del av permisjonen". Vi har foreldrepermisjon, 9 uker til mor, 6 uker til far, resten kan deles slik den enkelte familie ønsker det - og det er for meg og mannen min den helt ideele løsningen. VI må få bestemme hva som er best for oss, så må naboen få gjøre akkurat det samme - selvom det betyr to helt forskjellige permisjonsdelinger.

[Idun<3tosmå<3]

Veldig bra skrevet Cille35, og du har mange gode poeng. Mye er på tross av her i Norge, og Norge er et langstrakt land, så likhet for alle er umulig, uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Jeg tror uansett at et barn ikke tar skade av mindre amming etter 6 måneder. Og jeg tror at om pappaen får være hjemme i 17 uker så vil man få en mere selvhjulpet pappa som gjør mamma til et friere individ i familiesammenheng resten av podenes 18 år gamle liv der vi som foreldre har ansvaret.

 

Dette synes jeg er veldig viktig - og det vil gagne mor i arbeidslivet - far i forhold til å i mye større grad ha et nærere forhold til sitt barn og sist - og ikke minst viktigst - et barn vil ha to likeverdige foreldre som de kan stole på, søke trygghet til og identifisere seg med i like stor grad.

 

Jada, det er satt på spissen og fortalt veldig enkelt, men det er et viktig argument i likestillingen, og da tenker jeg ikke primært på arbeidslivet, men retten en far har til sitt barn på lik linje som mor, på tross av at hun har puppene! Og retten et barn har til å ha to foreldre.

 

Jeg ser denne løsningen som beste løsning for barnet på lang sikt!

[LilleMy*]

Enig med Wollafruen i at man burde begynt med å øke grunnbeløpet. Helst burde den vært uavhengig av G, slik at både mor og far får rett til sin normale lønn i permisjonstida. Da slipper en å gjøre permisjonsfordelingsdiskusjonen avhengig av en vurdering av lønnsomhet i hvert fall.

 

Når det er sagt så er det jo ikke bare permisjonstida som gjør at vi damer kan henge etter lønnsmessig. Selve svangerskaps- og småbarnstida med elendig tilrettelegging og "sykeliggjøring" av oss gravide er vel også med å trekke oss ned. Kunne tenkt meg at dette forholdet kom klarere fram i debatten også.

[joplaya]

beklager, men jeg skjønner ikke hvordan det vil gagne meg i arb.livet om jeg begynte i min tunge, stressende pleiejobb noen mnd før tiden..Og du nevner ikke at det ikke alltid er mulig, uten at min mann da blir konkurs, tar ut denne permisjonen. Slik som regelverket er idag, er det jo umulig å få overført hans perm til meg..Da er det visst bedre at babyene begynner i barnahage.

I tilegg er det ikke slik at menn går gravide og føder..Og at dette er en enorm omveltning på både kroppen og psyken..og at det ikke er alle som er istand til å forlate hjemmet så tidlig.

 

De første 6mnd da jeg gikk hjemme sist, var jeg en ammemaskin, barnet hadde kolikk, jeg var sliten, og slett ikke klar for jobb. Jeg brukte permen min på å bli "normal", og nyte de siste mnd med barnet. Den første tiden er nemlig ikke alltid lett for alle..Men nå skal jeg visst ikke få nyte de siste "lette"mnd av permen heller da. De må jo far få, er jo han som har strevd med svangerskap,fødsel, amming, nattevåk, og hormonbombering..NOT!

[Idun<3tosmå<3]

Permisjonen er til for barnet, ikke mor. Er mor for syk til å begynne å jobbe etter seks mnd er det faktisk noe som heter sykemelding. Så det argumentet med at mor trenger all den tiden på å komme seg kan man bare legge vekk.

Og jeg er fullstendig klar over at det er mange ulike situasjoner folk er i som gjør modellen urimelig tøff. Men det går ikke an å møte alles krav, og i ekstreme situasjoner må det gå an å søke om fritak som det også nå kan gjøres med de seks ukene som far nå har rett på.

[cille35]

Til Ørneredet.

Tror du at svangerskapspermisjon alene er utslagsgivende for at kvinner tjener dårligere enn menn? Hvis man ønsket et utjevning av lønnsforskjeller for å sikre kvinner bedre, er det jo mange andre grep som kan tas. Eks. full opptjening av pensjonspoeng, lovfestet lønnsjustering i permisjon, heving av lønn i typiske kvinneyrker osv. osv. Mener du virkelig at målet helliger middelet, selv om det blir urimelig tøft for mange som du selv skriver?

 

Et annet poeng, Island er ikke sammenlignbart med Norge. Island har ekstrem mangel på arbeidskraft, og de skal også utvide permisjonen til 12 måneder med full lønn. Det er i dag full fleksibilitet for alle familier, 9 uker er lovfestet mors 6 fars, resten velger man. Grunnen til fleks er jo nettopp fordi hver familie kan tilpasse permisjonen sitt behov.

[joplaya]

Nå tror jeg ikke man kan sammenligne sykemelding og permisjon i 3-6 mnd..Eh! ER jo litt forskjell da. Hvor lenge ammet du? Jeg var oppe 3 ganger hver natt til jenta mi var 12 mnd.. hadde vært topp og skulle stå opp kl 7 da!

Det går ikke å få overført permen til far..jeg har prøvd..!!! Fikk klar beskjed! Uansett..Sorry mack!

Vil våge å påstå og at permen er vel"litt" til mor og da..Eller er jeg bare innbilsk og tror at det jeg har vært igjennom er verdt litt..??

[Idun<3tosmå<3]

Nei Cille35, det mener jeg selvfølgelig ikke. Men jeg er selv et offer i arbeidslivet pga av dagens ordning, da jeg nå nettopp gikk glipp av en stilling jeg ville fått om jeg ikke var gravid. Og sjefens kommentar var i ettertid, du blir jo borte i ett år. Noe jeg faktisk ikke har tenkt å bli, så dette er selvfølgelig personlig sårt for meg hva arbeidsliv angår, og jeg farges selvfølgelig av dette i mine meninger.

Hvem vil ikke seg selv best innerst inne? Jeg akter ikke å være politisk korrekt bare fordi det er den svakestes sak som er viktigst.

 

Men som jeg også har som argument for denne modellen, er barnets mulighet til å knytte et helt annet bånd med far. Dette er meninger jeg har uten å ha født før og uten å vite hva jeg går til, så klart noen mener jeg sikkert er både dum og naiv som velger å mene noe, men man kan vel ikke legge fra seg meninger selv om man ikke vet alt?

Jeg har heller ikke full kontroll på regler og rettigheter i dagens ordning mot fremtidige evt ordninger.

 

Men jeg er stor tilhenger for at far og mor skal på lik linje være en del av barnets liv så tidlig om mulig. Og dette vil i mye større grad bli letter med en ny permisjonsordning!

 

Og det med at NAV kun betaler ut 6G og at de som tjener over vil tape penger er også et "problem" som er i ferd med å endre seg. For flere store firma har i dag som regel at alle får full lønn under permisjon. Dette er noe som også vil bli enda mere utbredt fremover! Og som er viktig i sammenheng med å få karrierekvinner til å få barn før de nærmer seg 40års alderen. Og som gjør det mere lukurativt for far å ta ut permisjon.

Dette er nok ikke forbeholdt alle bransjer, men jeg tror staten vi komme etter på dette området når de ser at allerede nå de private gjør sit til å bidra! Jeg håper i allefall det. Og kall meg gjerne naiv:)

[Anonym bruker]

Forskjellen blir vel bare at nå har man et valg, nå kan det bli tvang..man har jo samme rettighetene pr.dag dato, men man har samtidig et valg..kan ikke se at det å tvinge noen til noe er positivt jeg!!

[cille35]

Hei igjen Ørneredet. Vi er nok ikke så uenige skjønner du :-) Jeg som deg mener at fars tilstedeværelse og rett og plikt til omsorg skal være likestilt mors. Mitt poeng er vel snarere at man tar en lettvint og billig løsning, som vil koste mye for mange familier. Jeg er for en tredeling, men da 12 måneder med full kompensasjon, på den måten sikres man fullamming første 6 måneder om mor ønsker det. Ved dagens forslag kan man risikere å måtte ut i arbeidslivet etter bare 5 (hvis man føder på overtid). Igjen blir det sånn at de av oss med best økonomi, kan kjøpe oss fri. Jeg synes det er urettferdig, for det vil ramme de som ikke har råd til å ta ut mer enn 44 uker. Jeg mener også at det skulle vært lovbestemt at alt over 6 G kompenseres. Det er snakk om mye penger. Faktisk vil man med dagens forslag komme i en situasjon der staten sparer mye penger ved at fedre er hjemme 4 måneder og reduserer inntekten sin (for mange ganske dramatisk).

 

Vi er heldige som begge har arbeidsgiver i det private som kompenserer, men det gjelder ikke alle.