kvinner med eldre partner?

[Anonym bruker]

hei!

 

noen som er sammen med en mann som er mye eldre?

erfraringer å dele?

 

hvordan takler dere aldersforskjellen?

hvor stor er aldersforskjellen?

hvordan reagerte omgivelsene på forholdet?

hva mener dere om, og hvordan er det å få barn med en mye eldre mann?

 

takknemlig for alle innspill:)

[Gjest]

Hei!

Jeg er sammen med en mann som er 14 år eldre enn meg selv:)

Vi har det kjempefint og han har lært meg mye ut fra sin livserfaring som jeg ikke kunne vært foruten den dag i dag.

Vi merker ikke mye til aldersforskjellen, bare litt irriterende at han bestandig vet best. Prøver så godt jeg kan å holde meg oppdatert og synes det er veldig gøy hvis jeg kan lære ham noe.

Det er jo egentlig bare positivt:)

I begynnelsen syntes venninnene mine som jeg hadde da vi ble sammen at det var veldig rart med så stor forskjell i alder, noen av dem måtte jeg kutte ut og følte jeg vokste fra mange av venninnene mine veldig fort.

Vi har en jente sammen på 2 og venter en gutt i Juni, jeg kunne ikke hatt en bedre far til mine barn. Han er så flink og vet akkurat hva han skal gjøre. Han har heller ingen trang til å gå ut å feste å holde på, noe som jeg setter veldig pris på.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en som er 9 år eldre enn meg. Synes ikke det vises så godt i hverdagen men blir lyn-forbanna når han trekker frem det som et argument i en diskusjon. Vi har jo helt ulike erfaringer,og hans er ikke viktigere enn mine selv om han er eldre enn meg!

Har jo alltid vært sammen med folk som har vært eldre enn meg og hørte tidlig at jeg var moden for alderen.

Synes vi lærer av hverandres erfaringer,samtidig som vi noen ganger må lære av våre egne.

Ville ikke skifta han ut med en annen på grunn av alderen nei! hehe..

[Anonym bruker]

Hei, jeg er lykkelig sammen med med en mann som er 20 år eldre enn meg, vi har nettopp klart å bli gravide! Foreløpig har ikke aldersforskjellen vært noe vi føler at vi må bruke energi på å takle, hvordan omgivelsene har reagert på forholdet har vært forutsigbart; gode venner er bare glade på våre vegne, resten er ikke noe vi går inn i. Mine tre barn fra tidligere ekteskap har blitt behørig informert om det negative ved min partner ( alder inkludert) fra sin bitre pappa og hans nærmeste men har knyttet seg sterkt til min samboer på tross av dette. Aldersforskjellen er nærmest fraværende i vårt forhold - det høres vel naivt ut. De eneste gangene vi har hatt alvorlige samtaler om det har vært i.f.m. opprettelse av div. forsikringer- da siger det inn over meg at en dag står jeg uten denne fantastiske varme kloke barnslige snille reflekterte deilige mannen.

Vi har snakket oss frem til avgjørelsen om å bli gravid og har kommet til at vi har noe som er så godt og trygt at vi har ingen problemer med å ønske et lite liv velkommen til oss.Dette ble jo veldig romantisk og greier, og det er egentlig litt ulikt meg, men jeg ville bare få sagt at et pars kjærlighet til hverandre skal ikke få forstyrres av dømmende blikk. Man skal vende innover i forholdet for å lete etter om dette er bra!

[Anonym bruker]

Anonym 19:03...Bra!!!

 

Genialt. Jeg har hatt et forhold til en mann som er 20 år eldre enn meg i 2,5 år. vi merker ikke aldersforskjellen i det hele tatt....

 

mens min mor på 46 er gift med en på 60, hun merker godt forskjellen nå... han er pensjonist nesten. og hun er party party og klar for å leve livet liksom... vanskelig!!

[Anonym bruker]

Min samboer er 13 år eldre. Vi har det topp sammen. merker lite til aldersforskjellen. Dette er en mann som hvet å ta sitt ansvar for hus,hjem og familie. nå venter vi barn sammen også han gleder seg enormt. Hadde vel trodd han aldri skulle bli så heldig vi traff hverandre når han var 40 så. Han er en flott stefar for mine bsrn, å har virkelig tatt sin del der. Han får lov til å styre det litt selv, jeg har ikke forventet att han skal hjelpe til men att han heller gjør det han føler for.

Jeg håper dette er en jeg kan være sammens med for resten av livet, tror ikke jeg aner hvor heldig jeg har vært til tider.

[Anonym bruker]

Glemte å svare på hvordan omgivelsene har tatt det, vennene våre synest det var ekkelt, noen av dem da. Familien har vært positivte til det. Spesielt foreldrene hans siden pga min alder så øynet dem ett lite håp om barnebarn. dem han traff før var jo som oftes ferdig med barn å følte dem var for gammle til å få barn.

Nå i dag bryr dem fleste ikke seg, dem ser jo hvor flott samboeren min er å det er det som teller ikke alder.

[Anonym bruker]

Samboeren min er 12 år eldre, og jeg er ikke 25 enda selv.

 

Den måten jeg merker det negativt på er at han liksom er så "grodd fast" i moral og tankemønstre, mens jeg er i forandring enda. Jeg er villig til å utvikle meg mer, mens han liksom bare er sånn han.

 

Dessuten går han totalt i tverke hvis jeg "belærer ham", men uansett alder vet jeg faktisk ofte mer enn ham om ting, selv om jeg ikke sitter limt til nyhetene, for jeg er en type person som plukker opp ting, tenker gjennom ting og trekker konklusjoner uten å få alt presentert for meg.

 

Men siden han har levd lenger virker det som det er en del av reaksjonen hans, han skal ikke bli belært av ei ungjente, liksom.

 

Utover det så syns jeg at aldersforskjellen, i den grad vi merker det, er positivt. Mer ro i livet og i hodet, ikke så foranderlig som meg (ja det er både negativt og positivt for meg), han har et stabilt liv der drømmer og ideer er enten gjennomført eler mulige å gjennomføre nettopp pga stabiliteten ellers.

 

Han er en av de veldig få jeg vet om i hele verden som takler meg som er så vanskelig på mange måter, nettopp fordi han selv ikke er så vilter (det kan godt være bare personlighet og ikke alder), han har sett mer og lar seg ikke rive med like lett, faller ikke sammen så fort, men gjennomfører desto mer når han først ser at det er verdt det.

 

Ellers er det som alle andre forhold. Han har stinkende sokker når han kommer fra jobb. Han tenker som en mann og syns "syting" (venninnesnakk) er slitsomt fordi han tror jeg vil han skal fikse ting, jeg syns hans saklige snakk er slitsomt hvis jeg bare vil skravle, vi takler meningsforskjeller like irriterende forskjellig som venninna mi med sin jevngamle samboer.

 

Jeg vet jo ikke hvordan det er med en jevnaldrende samboer, har aldri hatt en, men syns iallefall det høres likt ut basert på hva venninner med jevnaldrende samboere snakker om.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

hei! er ikke sammen med noen som er mer enn to år eldre enn meg. men pappa er sammen med ei som er 17 år yngre enn ham, og det synes jeg var ganske ubehagelig i begynnelsen. folk snakka mye osv.. og synes jo det var litt kvalmt.. er enda ikke helt på line med at de er gift og at hun har et barn fra før. jeg håper ikke de får barn sammen, nå er jeg gravid og en ny generasjon skal starte, hehe.. hvis han ikke ville ha flere barn når han var sammen med mamma så kan han la være nå også synes jeg..

[Anonym bruker]

min kjære er 29 år eldre enn meg..vi har vert forelsket i mangen år før vi kom ut av skapet..de årene har vert veldig fine,men vonde...vi måtte tenke nøye igjennom forholdet vårt,29 år er mye,selv om vi ikke merker noe til det i dag og alle trur min kjøre er 20 år yngre enn han egentlig er,kommer vi nok til å merke det om en 15 års tid:( men vi kom fram til at vi får være glad for de årene vi er så heldige å få sammen...vi giftet oss og har det fantastisk godt sammen,han er en utrulig snill og god far for sine barn..han har alltid overskudd til ungene,en skulle virkelig ikke tru at han var over 50:) nå er det jo mere vanlig at foreldrene er eldre,så trur ikke ungene kommer til å bli ertet av den grunn;) men er veldig oppatt av at vi gjør det vi kan får at han skal se yngre ut og eg eldre,nettop på grunn av ungene..de skal aldri høre fra barnehage tanta: "er det bestefar som henter deg i dag" mine barn skal ikke lide på grunn av at eg har valgt en eldre mann å dele livet mitt med:) når eg er 50 får eg heller ta konsekvensene av at eg hørte på hjertet framfor fornuften...

[Anonym bruker]

har alltid ønsket at mine barn skal vokse opp i en stor søskenflokk,pga min kjære sin alder velger vi å fa de ganske så tett..det er tøfft for meg,men ungene kommer til å ha stor glede av det..og så trenger de ikke få en enda eldre pappa...han er veldig ung og sprek nå,men om 20 år trenger det ikke vere slik...så ungene er den største bekymring for meg...virkelige venner tar imot oss med åpne armer,mangen sier nok mye negativt,men det var vi forberedt på de som var i bryllupet vårt,såg iallefall at det var ekte kjærlighet,kunne ønske alle ville se det....når vi treffer nye mennesker prøver vi å drøye å fortelle om alderen,den syns nemmelig ikke...vil at de skal bli kjent med oss før de får vite,folk kan være utrulig dømmende:) samme som anonym 15.04

[Anonym bruker]

Hei!

 

Mannen min er 10 år eldre enn meg. Jeg merker aldersforskjellen.

Han har mye mindre energi enn det jeg har, noe som kan gi problemer i hverdagen. Han er utrolig snill og grei, men en gang til ville jeg ikke valgt en som er så mye eldre enn meg.

 

Mvh

[Anonym bruker]

Jeg var tidligere sammen med en som var 14 år eldre enn meg, og det fungerte ikke i lengden. Men det var gjerne et litt spesielt tilfelle, han var sykelig sjalu og nektet meg bl.a. å være sammen med venninnene mine alene, for han stolte ikke på meg. I tillegg ville han ikke være med og møte dem, han skylte på at han følte seg så gammel når de var tilstede. Men han følte seg visst ikke gammel ovenfor meg da... Men dette resulterte ihvertfall i at forholdet ikke var særlig populært blandt noen i min omgangskrets.

 

Problemet med ham jeg var sammen med var at han rett og slett var for umoden for kvinner på sin egen alder. Han utviklet heller ikke modenhetsnivå parallelt med meg, så han forble "ung og dum" når jeg følte at det var på tide å ta ett steg videre. Han var også far fra før, en umoden og uansvarlig far. Men han snakket i vei om at han ønsket seg et "kjærlighetsbarn" og at det ville være helt annerledes enn de tidligere barna. Jeg er i ettertid veldig glad for at det ikke ble noen barn i det forholdet.

 

Er vel bare en brøkdel av forhold med stor aldersforskjell som er slik, og mener ikke å stemple alle. Men tenkte likevel å belyse den siden av saken likevel. For det tar gjerne litt tid å oppdage at det er på grunn av manglende evne til å vokse opp at en mann er sammen med yngre kvinner. Det er jo ikke akkurat noe de er stolt av.

 

Men mine besteforeldre har også ca 10 år mellom seg, og de lever lykkelig sammen den dag i dag. Så det går fint an å bli gamle sammen når det er litt aldersforskjell:)

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en som er 13 år eldre, jeg er 25, han 38. Men det er ikke no problem, klarer oss fint, merker ikke aldersfoskjellen i det hele tatt. Har aldri hadd noe provlem med noe egentli...har det kjempe fint sammen...

[Anonym bruker]

Er du der anonym med en partner som er 29 år eldre?

Er i samme situasjon som deg, så kanskje vi kunne delt litt erfaringer?

Hvordan tok foreldrene dine det da de fikk vite om forholdet?

Har dere barn sammen?

 

Hilsen annen ung kvinne med en go og eldre mann:)

[Anonym bruker]

kjære anonym 14,25...dette var godt å høre:) følte meg litt alene:) det er ikke ofte en har så stor forskjell og ja folk dømmer:) en må bare lære seg å leve med det..vær forberedt på å bli kallt blond og han en gammel gris..vær forberedt på mye baksnakking og vær forberedt på at du finner ut hvem som er virkelige venner, vær forberedt på at noen vil holde han utenfor,kanskje deg også, eller at noen av hans venner får morsfølelse for deg isteden for vennine følelse(plagsomt)...og sjokkerte mennesker..heldigvis finnes det mennesker som ikke dømmer og ser forbi aldersforskjellen:) har dere offentlig gjort det? hvor lenge har dere vert sammen?

pappa skulle banke han og ødelegge bilen hans dersom han viste seg i nærheten av hans eiendom...idag er de gode venner og han gleder seg til besøk av oss:) vi venter nr 2 sammen,han har 4 barn fra før som er på min alder,de har akkurat fått små veldig koselig,da blir våre barn og "våre" barnebarn like gammle...det som plager meg er at vi ikke kan adoptere og skulle vi streve med å få flere barn må vi betale dyrt pga hans alder...det er også stress å måtte få de så tett pga hans alder...det tar i snitt 3 år for en mann over 50 å lage barn.en har 42 prosent fare for abort de 12 første ukene..dettte er i snitt( nå brukte vi under et år og det gjekk fint) har dere barn sammen? kan ikke få sagt hvor godt det var å "treffe"noen med samme aldersforkjell:)

[Anonym bruker]

kjære anonym 14,25...dette var godt å høre:) følte meg litt alene:) det er ikke ofte en har så stor forskjell og ja folk dømmer:) en må bare lære seg å leve med det..vær forberedt på å bli kallt blond og han en gammel gris..vær forberedt på mye baksnakking og vær forberedt på at du finner ut hvem som er virkelige venner, vær forberedt på at noen vil holde han utenfor,kanskje deg også, eller at noen av hans venner får morsfølelse for deg isteden for vennine følelse(plagsomt)...og sjokkerte mennesker..heldigvis finnes det mennesker som ikke dømmer og ser forbi aldersforskjellen:) har dere offentlig gjort det? hvor lenge har dere vert sammen?

pappa skulle banke han og ødelegge bilen hans dersom han viste seg i nærheten av hans eiendom...idag er de gode venner og han gleder seg til besøk av oss:) vi venter nr 2 sammen,han har 4 barn fra før som er på min alder,de har akkurat fått små veldig koselig,da blir våre barn og "våre" barnebarn like gammle...det som plager meg er at vi ikke kan adoptere og skulle vi streve med å få flere barn må vi betale dyrt pga hans alder...det er også stress å måtte få de så tett pga hans alder...det tar i snitt 3 år for en mann over 50 å lage barn.en har 42 prosent fare for abort de 12 første ukene..dettte er i snitt( nå brukte vi under et år og det gjekk fint) har dere barn sammen? kan ikke få sagt hvor godt det var å "treffe"noen med samme aldersforkjell:)

[Anonym bruker]

du med mann som er 29 år eldre:) hadde vert koselig med svar:)

[Anonym bruker]

Hei på deg!

 

det er deilig med de eldre...hehe..

vi har vært hemmelig forelsket og kjærester over år. Har prøvd å kutte hverandre ut pga den store aldersforskjellen, men vi har alltid havnet sammen igjen.

Så til slutt bestemte vi oss for å være sammen helt, prøve fullt ut, stå fram og flytte sammen...så fikk det briste eller bære.

Så vi har altså offentliggjort det og flyttet sammen for en stund siden, og foreløpig har vi bare fått positive tilbakemeldinge.... bortsett fra min far da som er serdeles skeptisk.

Men får håpe det går som med din, at de blir venner med tiden.

Vi har ingen barn sammen...enda..... men håper på å få.

Han har også voksne barn som er på min alder, og som har fått små selv.

 

Klem:)

[Anonym bruker]

så fint å høre fra deg:)

hvor gammel er du/han? og hvor gammel er barna hans? er 23 år og barna hans er nesten like gammel som meg.. ikke sant det er rart å hilse på"stebarna" og de er like gammle som deg? enda rarere når det kommer en liten å sier bestefar til din kjære? en trenger tid til å takkle det selv og omgivelsene trenger enda lengre tid...hvor mangen barn har din kjære? min venter nr 6 viss vi plusser sammen alle... barnebarn nr 2 er på vei:) gleder meg noe vanvittig,vet at den andre datteren hans planlegger en til:) bra vi har kjøpt stort hus,fammilen blir jo gigantisk:) hvordan er mannen din? merker du noe til aldersforskjellen? vi merker den ikke før vi besøker hans barn og barnebarn,da blir vi minnet på aldersforskjellen og hver gang noen slenger med leppa:) til tider føles det som eg er i 50 årene og han i 20 årene..hihi:) eller enda verre,sier ofte at eg venter nr 3,han kan være så ufattelig barnslig...når vi for eksempel har tatt 10 berg og dalbaner på en halv time og han spør om vi ikke kan bare ta en gang til:)

er han like gammel som din far eller eldre? gje det noen år, din far kommer til å forandre mening når han ser hvor godt du har det...en pappa vil jo bare det beste for sine barn:) er han veldig sint?

hvordan traff du mannen din? vi traff hverandre på fjellet...det sa liksom bare pang for oss begge..men ingen ville jo inrømme det ovenfor seg selv,fordi slikt gjekk jo ikke ann:) det har vert mangen vonde år,hemmelig forhold er ikke bare romantisk,det gjør vondt å vite at det er "forbudt" kjærlighet...hvor ca i landet bor dere?

[Anonym bruker]

hvordan går det med forholdet og faren din? har han roet seg litt?

[Anonym bruker]

hei:)

 

nei min far hører jeg ikke så mye fra, og jeg tenker at han får bare bruke den tiden han trenger på å fordøye tingenes tilstand, og avfinne seg med situasjonen. sånn er det bare.

 

forøvrig så er jeg 6 uker på vei JIPPI!!!!!

 

enn du? hvor langt er du på vei med nr 2?

 

klem

[Anonym bruker]

gratulerer så mye:) du aner ikke hvor heldige dere er:) når tallene er så negative og dere er gravid så fort:) nå vart eg glad..har dere prøvd lenge? er 22 uker på vei og overlykkelig:) bare vent til babyen kommer og din far ser hvor lykkelige dere er,da ordner det seg skal du se:) din kjære er vel veldig glad:) har sjekket om du har svart hver dag,vart så glad for svar:) hvor bur dere sann ca:) vi bor i nærheten av bergen:)

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Vi var gravide super fort, før vi egentlig var begynt å prøve...hehe...

Håper bare alt går bra!!! Er selvfølgelig redd for å miste, og får sånn passe fnatt med en gang jeg ikke er like øm i brystene som før osv... men symptomene kommer og går vel, og det er vistnok normalt?

 

Vi er glade og gleder oss masse!! Hvis jeg har en liten baby i armene mine til jul, så vil jeg være verdens lykkeligste:D

Vet du om det er noen statistikk på om det oftere går galt når far er så pass gammel? Eller om faren for down syndrom er større?

Har du vært på tidlig ultralyd?

 

Vi bor i Nord norge vi da!

 

klem

[Anonym bruker]

det er 42 prosent sjangse for abort de 12 første ukene:( men det er jo størst sjangse for at alt skal gå bra:) og siden dere vart gravid så fort,har dere sikkert lett for å bli gravid...at det tar nesten 3 år for en mann på 50 å bli gravid,er jo bare snittet....downs syndrom er ikke økt sjangse for,men faren for at ungen skal bli scysofren (vet ikke helt hvordan det skrivest) øker med 6 ganger..nå er sjangsen for det minimal fra før og ganger en det med 6,da er den jo minimal da også det er mere sisiko for en dame i 40 årene å bli gravid med tanke på sykdomm,abort ol enn når mannen er i 50 årene...kommer du deg over de 12 ukene går alt fint:) nå er eg ingen lege og har bare lest meg til infoen,kan være at abortrisikoen er mindre..nevnte tallene for jormora mi og hun hadde aldri hørt om dem.... så det er jo lov å håpe...til vanlig ligger abortrisikoen på 15 prosent de 12 første ukene...symptomene kommer og går ja:) trur dette går fint:) nyt graviditeten:) har vert på tidlig ul,ser en hjetet i uke 8 er abort risikoen redusert...har mistet en gang før,derfor har eg vert litt småhysterisk:) har vert på 3 ul alle rede...

hvor gammel er din kjære da? er han ikke veldig glad:) hvor mangen barn og barne barn har han fra før? håper ikke eg har skremt deg,men det er ok å vite ka en går til på en måte:) fint å være forberedt...du må holde meg oppdatert om hvordan det går:) så koselig å prate med noen i samme situasjon,noen som virkelig forstår hvordan det er:)