Gjest Skrevet 18. februar 2008 #1 Skrevet 18. februar 2008 JEg er så sint som dagen, blodig irritert over alt mulig. Kattene irriterer vettet av meg, det samme med gruppa jeg jobber sammen med på skolen, broren min og vesla. De gjør så mange ting jeg får fnatt av og jeg blir dritsur. Skikkelig LEI! Men jeg pleier ikke være sånn og var ikke sånn forrige svangerskap. Og egentlig er det ganske vondt å være sånn, jeg vil jo ikke være sur og sint og irritert hele tiden?! Jeg tar meg selv i å bli så sint at jeg bare har lyst til å sparke etter kattene, skjelle ut den vesle nydelige jenta mi og vri hodet av broren min. (merkelig nok irriterer jeg meg ikke over mannen?!)
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #2 Skrevet 18. februar 2008 Jeg vet ikke jeg - men har det akkurat sånn selv, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det!! Klarer ikke å slutte å være så irritert og sint for ting heller! Er litt slitsomt;-)
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #3 Skrevet 18. februar 2008 Litt?! Jeg blir helt utslitt av å være sånn og da blir jeg jo bare enda verre:(
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #4 Skrevet 18. februar 2008 Gå til legen da! LA DET IKKE GÅ UT OVER KATTA HVERTFALL!
Mayken Skrevet 18. februar 2008 #5 Skrevet 18. februar 2008 Stakkar Tillamor. Er nok gravidhormoner som raser i kroppen din for tiden. Føler med deg, ikke noe godt det der. har hatt noe lignende inn i mellom når jeg har hatt mens. kalles vel kanskje PMS på fint? Er så vondt å være så sint, vet selv at man er slikkelig heks, men klarer ikke gjøre noe med det. Du får bare passe på blodtrykket ditt, ikke bra for hverken deg eller babyen i magen å ha det sånn. hva med å begynne på gravid yoga eller lære å meditere?
meg & to små vampyrer Skrevet 18. februar 2008 #6 Skrevet 18. februar 2008 Jeg er sånn til tider og jeg er ikke gravid... Bare sliten og deppa og hormonell ubalanse (det siste er kanskje litt likt)... Slitsomt ja.
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #7 Skrevet 18. februar 2008 Jeg har vel alltid vært en med stort temperament, men vanligvis er jeg ike sur lenge hvis jeg først blir sur. Nå merker jeg at jeg får vondt inne i hele kroppen (hehe, høres helt sykt ut...) fordi jeg irriterer meg over alt. Og det går utover alle. Men kan jo ikke noe for det sånn i bunn og grunn. Klarer ikke gjøre noe med det!
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #8 Skrevet 18. februar 2008 Hmmmm, hormoner ja... Men er det noe jeg kan gjøre eller?! (annet ennde tingene som frister, eller alternativet; send ungen til barnevakt, kattene på omplassering og guttungen i militæret?!)
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #10 Skrevet 18. februar 2008 påán igjen, og siden jeg alt er irritert nok, ta capslocken din og piss off. Jeg har ikke gjort noe mot noen av kattene. Jeg HAR LYST, fordi jeg er plaget. Skjerller ikke ut jentunge eller vrir hue av guttunge heller, men det frister. Capslock irriterer meg.
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #11 Skrevet 18. februar 2008 *grrrrrr* Finnes det i Drammen da? (meditere?! Jeg?! hmmm...)
Mayken Skrevet 18. februar 2008 #13 Skrevet 18. februar 2008 Gravid yoga skal finnes i drammen ja. Hadde tenkt å gå på det da jeg var gravid med Ina, men fikk aldri surret meg til det. har ei venninne som gikk på det, og hun har anbefalt det for meg. Skal gjøre det med neste mann.
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #15 Skrevet 18. februar 2008 Ja, jøsses kan man si. Hva slags menneske trur du jeg er liksom. Selvfølgeligheter og capslock på en gang blir litt mye i en tråd hvor jeg forteller at det virkelig plager meg at det er som dette. Kanskje vurdere svarene deretter liksom?!
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #17 Skrevet 18. februar 2008 Suuupert:) Kanskje det rett og slett vil hjelpe litt med noe som er bare for meg også, er ikke akkurat mye av det om dagen føler jeg:(
Under den hvite bro Skrevet 18. februar 2008 #18 Skrevet 18. februar 2008 ei venninne av meg hadde det slik og hun startet med en slags diett...og etter 3 mnd var hun helt normal igjen... hun reagerte på mannen da så det var nesten skilsmisse i gården der hehe... men hun er såååå glad for at hun ikke har det slik mer...
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #19 Skrevet 18. februar 2008 3 mnd!? Erru gæærn eller dame?! Kanke ha det sånn i 3 mnd, det funker dårlig. Da kommer jeg til å gå i spinn?!
Mayken Skrevet 18. februar 2008 #20 Skrevet 18. februar 2008 Kan det være noe her inne tro? http://www.treningsglede.no/index.php?option=com_content&task=view&id=103&Itemid=91
MamiMaribel Skrevet 18. februar 2008 #22 Skrevet 18. februar 2008 Fy søren som jeg kjenner meg igjen! Hadde det sånn forrige gang også..... Heldigvis har det avtatt veldig de siste månedene, og nå føler jeg meg normal, men fra starten av graviditeten og frem til da var jeg som du. Irriterte meg MYE over MANGE og MYE, og lunta mi var forferdelig kort. Jeg gikk bare rundt og skammet meg, det var veldig vondt å ha det sånn. Jeg klarte ikke å kontrollere det, og følte meg ussel og smålig. Flere ganger har jeg faktisk hatt lintenst yst til å slå både mann og barn, og kverke katta.....ja, kan bare innrømme det, selv om jeg føler meg som den verste person på jord når jeg tenker på det..... Aner ikke hvor det kommer fra, men det er utrolig skummelt... JEG FØLER VIRKELIG MED DEG !!!
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #23 Skrevet 18. februar 2008 Horomoner! Jeg har det sånn selv nå for tiden, har ikke baby i magen, men en spiral i magen som gjør meg gal av irritasjon, sinne og raseri. Lenge til termin?
Gjest Skrevet 18. februar 2008 #24 Skrevet 18. februar 2008 Er i uke 26... Og veldig glad for å se at jeg er langt fra alene om å være litt i ubalanse!
Under den hvite bro Skrevet 18. februar 2008 #25 Skrevet 18. februar 2008 herrefred kjærring leser jo nå at du er preggers...haha.... det går sikkert over...klem til deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå