Ferber fra en baby sitt synspunkt:

[Anonym bruker]

På dagtid blir de tatt godt vare på - men om natten blir de stengt inne på et rom, og når de klager sin nød, kommer personen de har lært seg å stole på om dagen - for så å bare gå igjen uten å gi dem den tryggheten de trenger. Hadde jeg selv blitt utsatt for noe lignende, ville jeg nok ha betegnet det som psykisk tortur når jeg kom meg ut av den situasjonen - uansett hvor god pleie jeg ville ha fått om dagen, ville natten vært veldig ødeleggende.

 

Etter en stund ville jeg naturligvis ha forstått at det ikke hjalp å si ifra om natten, og jeg ville forhåpentligvis ha klart å sove meg gjennom større deler av disse natteperiodene. Men så ville jeg kanskje fått vondt et sted, at det dunket i hode pga tannpine for eksempel. Men ingen ville ha hjulpet meg selv da. På nytt ville en person ha kommet og gått ved - for meg - tilfeldige intervaller.

 

Grusomt!!

[Anonym bruker]

Går ut fra at du har samme syn på barnehag - og derfor skal ha barnet i fanget ditt hele dagen. Tenk å bare forlate småen....fy...

 

Min gutt blir ikke stengt inne, og jeg gir han tryggheten han trenger - når han trenger den. Jeg holder han i hånden, men tar han ikke opp. Han gråter (gråt), men hylte ikke. Vil vel heller si sutre. Og ja jeg brukte Ferber - som det finnes mange varianter av. Har du lest noe om metoden? Har aldri møtt noen som har tatt skade av "å bli utsatt for" Ferber? Har du?

[Anonym bruker]

Å sitte inne hos barnet og holde det i hånden høres helt fint ut. Det er ikke Ferber-metoden.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke folk som går fra barna sine når de gråter.

 

Barn trenger trygghet.

 

Kanskje mange av de psykiske problemene voksne folk har i dag, skyldes skrikekurer når de var små. Så lenge vi ikke vet svaret på dette, bør vi ikke utsette små barn for skriking. Det er en risiko å ta.

[Anonym bruker]

Eller på denne måten.

 

På dagtid er barnet slitent og sutrete da det ikke har noe god nattesøvn. Desverre mangler foreldrene ryggrad til å ta en ferber slik at barnet får bedre nattesøvn.

 

Dere motsatndere får det til å høres ut som om barnet gråter i månedsvis men det er snakk om et fåtal kvelder og det er faktisk til barnets beste.

 

Lar dere være å gi barnet vaksine også? Huff - det er jo vondt å få den sprøyta - stakkars liten. Dere må da kunne se at målet helliggjør middelet av og til??

[Anonym bruker]

ha ha ha ha, største tull jeg har lest!

Vri på det da. Kanskje mange av de psykiske problemene voksne har i dag er et resultat av manglende skrikekur?? Dårlig nattesøvn og innsovningsrutiner kan skape mye mer krøll en tre kvelder med litt skriking.

[Yrha]

Limer inn fra annen tråd, jeg:

 

Problemet mitt er at dere som er så positive til Ferbers, gir inntrykk av det bare er å sette i gang, bare disse kriteriene er oppfylt:

 

-barnet er over 6 mnd

-barnet er urolig ved leggetid

 

Hva med alle de årsakene til at den skriker? Sulten, må rape, madrassen er for hard og kald, seperasjonsangst (Ferber har sagt at barn med sep.angst ikke skal utsettes for dette!), vondt i hodet/tenner/nakke/magen, osv.

 

Det som er skremmende er at nybakte foreldre (og andre som sluker alt rått) kan bli lurt til å tro at det er bare å sette i gang, for denne metoden er enkel og den virker!

Stakkars små barn som skriker fordi den har det vondt, men ikke blir hørt fordi DERE sier at folk ikke_må_gi_seg.

 

Ferber bør ikke fremmes på denne måten!! Og helsestasjoner bør IKKE anbefale den, med mindre de har forsikret seg om at andre metoder er forsøkt først!!!

 

[selma07 og engel]

Man skal ikke kimse av at barn kan få psykiske problemer av skrikekuren! Det kan fremme angst hos individer som er disponert for det.. Jeg trodde senga skulle være en trygg og god plass å være? Dersom man blir putta i seng, gråter i hvor mange minutter det nå skal være, voksen står å ser på klokka for å time det riktig, hører ikke på babyens gråt, men det er klokka som styrer når man går inn også går de jammen ut igjen før alt er iorden.. Enhver får gjøre som de vil, men snuppa mi skal ikke utsettes for dette.. Og det har vel ingenting med barnehagen å gjøre?? Der er det da andre som kan vise barnet omsorg når foreldrene ikke er der... merkelig sammenligning...

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å ta i bruk Ferber, og det er IKKE fordi jeg mangler ryggrad. Heller tvert i mot. Jeg velger å gjøre det jeg synes er best for mitt barn, og det er ikke Ferber.

 

Å sammenligne det med barnehager, vaksinering o.l. er jo helt på jordet. Du setter jo bare andre Ferber folk i dårlig lys med slike lite gjennomtenkte utsagn... men det er det mange som har gjort nok av allerede uansett.... fortsett med det dere

[Anonym bruker]

Å herregud regner med de som svarer mot ferber har ikke prøvd det! dattra mi får trygghet kos å alt! vi brukte ferber når hun var nærmere 7.mnd men det finnes mange måter å gjøre det på! vi brukte en light metode da... hun gråt/ikke hylskreik.. kanskje en 20 min ikke i et så var det over -det tok den natten! er så gla for at vi ble anbefalt den! tror foreldre hører forskjell på sutring eller at det er noe galt å da gjør man sef noe med det! det står åsså at man ikke skal bruke den før ungen er over 6 mnd ,men anbefales ikek visst barnet er sykt eller plages med tenner etc.. å sammenligne dette med psykiske plager etc jeses.. men alle er forskjellig noen liker den andre ikke sånn er der! tenk ¨på de som må opp 5-6 ganger om natta å skal på jobb klokken 07.. grusomt...

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

ingen som tørr å svare med nick her?=)

synes ikke noe om metoden så for meg virka HI's "tanker" om dette ganske riktig for meg...

men så klart, dem som bruker metoden har nok andre tanker om det=)

[bodøjente]

Vi brukte denne metoden da hun var ca 7 mnd. Ikke gøy å høre henne skrike, men det gikk fort over. Når hun er syk blir det noe annet, da tar vi henne opp og koser med henne. Ser ikke at det skal være noe problem med å la de skrike litt. De fleste hører/ser vel om de har det vondt eller om det bare er trass.

[Ella og Knerten]

Har bare lyst til å dele en link med dere ang det å la bebiser ligge å skrike. Det er IKKE å anbefale, tvert imot kan de ta stor skade av det i følge forskning denne artikkelen er bygget på:

 

http://www.awareparenting.com/comfort.htm

 

Må bare si at jeg kjenner ikke til Ferber så det er ikke noe kritikk av metoden.

[Anonym bruker]

Jeg er 25 år,og har ingen psykiske lidelser og mine foreldre ble anbefalt en annen versjon av dette av legen:

Legen sa,ungen er det ikke noe galt med hun kan bare skrike. De ble anbefalt å kjøpe seg ørepropper. Så jeg lå å skrek,mens foreldrene mine puttet sov-i-ro i ørene og lot meg skrike til jeg sovnet. Er ikke det en mye "verre" versjon enn det dere snakker om?? Jeg var en meget fornøyd,glad og tillitsfull unge. Og har aldri hatt psykiske problemer i voksen alder. Jobber i servicefag og må omgås mennesker hver dag.. Så,om man bruker slike metoder er det ikke dermed sagt at barnet tar noe skade.. Hvor mye husker forresten du fra ditt første leveår??

[Anonym bruker]

Aiaiai, anonym 22:37, du har vært heldig!

Det ER bevist at det KAN være MEGET angst- og stressfremkallende å la babyer ligge alene å skrike. Det er jo opplest og vedtatt dag.

[Anonym bruker]

Link til dette beviset anonym 22.43?

[Anonym bruker]

Ser at linken over her skriver noe om det. Kanskje finner du bevis der? For meg er det bevis nok at det skjærer langt inni mammahjertet mitt når snuppa mi skriker.

[sally]

...egentlig er jeg litt lei av disse ferber-diskusjonene. Det er tydelig at det er to fronter her, men alle har noe til felles: de gjør det de synes er best for barnet sitt.

 

Selv har jeg vært gjennom en udramatisk ferber med resultatet at både jeg og lillesnupp har mere overskudd på dagtid. Jeg synes den fysiske utviklingen hennes har ekspandert etter at hun begynte å sove hele natten også. Egentlig er jo det logisk. Sover en lett/ i korte etapper får en både mindre fysisk og psykisk overskudd på dagen.

 

Hvorfor bruke så mye energi på å diskutere noe vi aldri blir enige om??

[Gjest]

Alle i disse diskusjonene har en ting til felles.

Manglende kunnskap.

[ScaryMama]

Ferber kan gi psykiske problemer, ungen føler seg mer utrygg, barnets basale behov blir faktisk oversett. Det er også vist at unger som har gjennomgått ferbers er mer tilbøyelige til å få søvnforstyrrelser senere.

[SurferMamma]

Tre netter tok det, og ikke skrek hun mye heller. Hun klagde og forsøkte å protestere sånn som hun pleier når hun ikke får viljen sin (10 mnd gammel) men det var helt til å holde ut for oss foreldre. Og jammen ser det ut som hun også kan like det. Nå bader vi, pusser tenna og synger tre godnattsanger og så legger jeg jenta mi i senga si og hun sovner av seg sjøl og sover helt gjennom. Noen ganger våkner hun midt på natta og da holder det å si hysj, hysj, nå er det natt, før hun faller til ro igjen. Sånn var det IKKE før vi bestemte oss for Ferber. Da var nettene kaotiske for liten og stor.

 

Fra en baby sitt synspunkt: hun vet når natten nærmer seg, hun vet nøyaktig hva som skal skje og hun vet at hun kan sove trygt og godt i senga, for mamma og pappa passer på. Hun får ti - elleve timer sammenhengende søvn og hun lærer seg at foreldrene bestemmer.

 

Det er forutsigbart og trygt å forholde seg til for en liten pjokk.

 

....Og foreldrene?! - de kan koooose seg i sin egen seng og være uthvilte og derfor enda bedre foreldre. Det er deilig det!

 

Selvfølgelig klarer du som mamma å høre forskjell på grenseutprøvninger og smertefull tannverk. Det er foreldrene som bestemmer over barna og barn som får trygg og forutsigbar grensesetting har den enkleste hverdagen.

 

Lykke til alle foreldre der ute!

[Anonym bruker]

Til dere som ikke lar babyene skrike litt. Hva gjør dere hvis dere har en unge som dere går å bysser på og så bare skriker mer og mer. Du ser de er trøtte. De er helt friske. Bare trøtte. Og viser tydelig tegn på at de ikke vil ha mer kos. Koser dere videre fordi at de ikke skal ligge i sengen å finne den etterlengtede søvnen?

Det er stor forskjell på barn. Noen finner søvnen selv med en gang du legger de ned, andre må du bysse litt på mens noen trenger å ligge litt i fred å gråte seg i søvn, og noen må lære den siste biten som går på å finne søvnen.

Jeg har flere barn og de har alle vært forskjellige og vi har tilpast leggerutinen til hver enkelt. Det som passe for den ene passer ikke for den andre.

Det er ikke kjekt å la et barn ligge å skrike men av erfaring så er det av og til det som må til.

[Lykkeliten og jeg]

Jeg vet at jeg er altfor bløt til å kunne bruke ferbermetoden. Men det hender jeg lar han sutre/gråte litt før han sovner. For er han veldig trøtt, må det nesten til. Men med en gang jeg hører at gråten blir mer sår, eller den forandrer seg, kommer jeg inn og stryker han over håret, synger og trøster og gir han smokken. Det pleier å være nok til at han roer seg ned og sovner. Men har hendt et par ganger at jeg har måttet ta han opp. Å høre på at han skriker lenge, klarer jeg ikke. Bedre å høre på gråten (om det er sutring eller ikke) enn å se på klokka.

Syns jeg da...

 

[Gjest]

Jeg hadde kollikbarn som sov i 45 minutter pr døgn i 12 uker, jeg er alenemor. Jeg bar henne hver natt, i flere timer. Jeg hadde i snitt 3 timers søvn.

 

Ikke faen at jeg skulle la henne ligge og gråte.

[Sabina og gjengen]

Kolikkbarn er jo noe helt annet da... Marken hadde kolikk i ca 3 uker (ifølge hs) jeg var alene med marken og jeg gikk rundt med han, jeg visste aldri om det var dag eller natt, følte meg heldig om jeg rakk å gå i butikken før den stengte, så snudde Marken døgnet etter kolikken, sovnet rundt 4-5tida om natta og sov til 14 fikk mat og sov videre til ca 16.. timer på hs og alt annet gikk nesten føyka, jeg var DØD i flere mnd, men det gikk seg til. Jeg brukte en light versjon av Ferber etter kolikken hadde gikk seg og da han var 7-8 mnd sovnet han rundt 7-8 på kvelden, det var sååå deilig:)

 

Ellers får jeg masse skryt om at jeg har et trygt barn, han er stort sett blid og snill. Nå er han straks 18mnd.