REDD FOR OG "MISTE" DATTEREN MIN.

[Anonym bruker]

Huff.. så mange hormonelle personer det VIRKELIIIG kan være her inne.. Det er da vell ikke meningen å si så masse stygt til en person som søker råd og støtte og faktisk er åpen og forteller om en kinkig situasjon... det går vell ann å si ting på en finere måte? TENK dere litt om da vell.. Hun har det da vell tøft nok fra før.. Enkelte er bare så kort tenkte..!! Lykke til da:) ikke bekymre deg så mye.. det løser ingenting.. Alt ordner seg tilslutt:)

[Anonym bruker]

Hei. Det var jeg som skrev det om delt foreldrerett. Hvis dere har skrevet under på ett papir om at pappan har like mye ansvar for barnet som du skal ha, så var det det jeg mente. Tror stort sett alle gjør det i dag. Men du stiller sterkt så lenge han bor langt unna dere. De vektlegger mye at barnet ikke må dra så langt. Men hvis han er villig til å flytte nærmere dere er det ett pluss for han. At du har evnen til å samarbeide er lurt for deg. Men tror du stiller sterkt i en sånn sak uansett så lenge barnet ikke en gang er født å det er avhengig av deg det første året. Da kan det å godt hende at barnefar har ombestemt seg. Tror du kan ta det med ro. Dette går nok din vei så lenge du ikke motarbeider han.

Nok en gang,lykke til.

 

[mumitrolletermammantilmille]

Hadde lyst til og være anonym. Men glemte og krysse av for det en gang. Derfor ble det sånn. Er det virkelig noe og henge seg opp i?

Takk for det siste innlegget anonym..

[mumitrolletermammantilmille]

Heisann du. Ja, vi har skrevet under papirene ang delt foreldre ansvar. Men jeg leste der at det bare hadde med at begge måtte godkjenne ting som gjelder barnet. Om det skal ha pass eller om det kan flytte utenlands og at begge skal ha beskjed om noe skal skje med barnet. Som jeg forsto, hadde det ikke noe med samværet og gjøre. Men vi får se:) Vi samarbeider bra. Og det håper jeg vi kommer til fortsette og gjøre etter at vesla er født. Takk for at du tok deg tid til og svare. Lykke til, til deg også

[Anonym bruker]

Jeg er overrasket over hvor mange bastante meninger som kommer til uttrykk i denne tråden. Jeg synes det viktigste er å ta hensyn til barnets beste, og barnets beste varierer. Det som er riktig for et barn, trenger ikke være riktig for et annet. Delt omsorg (50/50) fungerer ofte godt der foreldre klarer å samarbeide, bor i nærheten av hverandre og barnet kan opprettholde omtrent samme nettverk både hos mor og far (altså gå i samme barnehage/skole og ha de samme vennene).

 

Her er det imidlertid snakk om en liten baby med to foreldre som bor på hver sin side av landet. Barnet vil da skifte totalt miljø annenhver uke både med hensyn til omgivelser og omsorgspersoner. Det vil ikke ha mulighet til å treffe den andre av foreldrene i løpet av uka om det skulle ha behov for det. Det vil få to forskjellige barnehager/skoler å forholde seg til når det blir eldre, Det må stadig skifte hvilke voksne/barn de skal forholde seg til, og ikke få med seg det som skjer i den uka det er hos den andre av foreldrene. En slik situasjon vil i de aller fleste tilfeller skape en uheldig ustabilitet for barnet, og vil som regel ikke være til barnets beste. I en slik situasjon tror jeg også domstolene vil mene at det er til barnets beste at det bor fast hos en av omsorgspersonene, altså enten hos mor eller far.

[mumitrolletermammantilmille]

Takk for svar anonym.

[--niffi--]

Er det ikke stor forskjell på om far har bodd med barnet FØR foreldrene gikk fra hverandre og om far ALDRI har bodd med barnet? Annenhver uke for et større barn kan være glimrende, men for en NYFØDT? Hallo?

 

Jeg har delt omsorg (annenhver uke) for datteren min på 11, og det fungerer KJEMPEBRA. Men faren hennes og jeg bodde sammen da hun ble født, og fram til hun var 3 1/2. Jeg tror oppriktig at hun har det bedre slik enn med noen annen løsning, og jeg syns det er ille hvordan noen mødre bruker omsorg som våpen mot fedre. Jeg tror 50/50 løsninger er fabelaktige når foreldrene samarbeider og barna er store nok.

 

Men at en far skulle få 50% omsorg/samvær med et nyfødt barn når han ikke bor med barnets mor virker helt absurd for meg. Amming vil være umulig og en nyfødt trenger da trygghet og ro for å knytte seg til stabile omsorgspersoner. Det er forskjell på en nyfødt og en tre-åring eller ti-åring som allerede ER tilknyttet både mor og far.