REDD FOR OG "MISTE" DATTEREN MIN.

[Anonym bruker]

Er redd for at faren til mitt ufødte barn skal ta fra meg jenta mi. Vi har aldri bodd sammen eller vært sammen. Sist vi pratet sammen, begynte han og snakke om og ha jenta 50/50. Og jeg sa at det kommer jeg aldri til og akseptere. Han bor forresten på andre siden av landet. Og mente da at han evnt. kunne flytte nærmere meg. Blir engstelig av dette. For det første tror jeg ikke det er bra for et barn og bo en uke her og en uke der. Tror det trenger en trygghet man ikke får, ved og flytte frem og tilbake. Og den andre grunnen er vel av egoistiske grunner egentlig. Kunne ikke tenke meg og være borte fra jenta mi en uke av gangen. Kan han gjøre dette? Er det noe mulighet for at han kan klare og få det gjennom? Trodde ikke han hadde noe særlig rettigheter iom at vi aldri har vært gift eller samboere. Kommer ikke til og nekte han den vanlige samværsretten.

[Anonym bruker]

Tror faktisk ikke han får noe mer samvær utover "det vanlige", uten at du går med på dette. Dersom dere ikke er samboere får han heller ikke automatisk foreldreansvar uten at dere fyller ut skjema og sender dette inn ved fødsel. Retten kan heller ikke dømme delt samvær (enda, ny lov til vurdering.) Min samboer har en datter fra tidligere forhold, de ble enig om 40/60 samvær når de gikk fra hverandre. Han ønsker 50/50 , men har får ikke dette pga at moren nekter... (dette er snakk om 2 dager i mnd), og vi bor i nabohuset!

Så tror du står ganske sterkt.....

Men jeg ville tatt kontakt med familevernkontoret der du bor og forklare situasjonen, de tilbyr også megling mellom deg og barnets far dersom det er aktuellt....

De kan hvertfall hjelpe deg med dine rettigheter! Slapp av

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi har allerede skrevet under papirene om og ha delt foreldre ansvar. Men på NAV sa de at dette ikke hadde noe med samværet til barnet, bare ansvaret. Hva det enn betyr...

[--niffi--]

Ja, det stemmer delt foreldreansvar bestemmer IKKE hvordan omsorgen/ansvaret fordeles. Og delt omsorg (50/50) kan ikke idømmes, så sålenge du ikke avtaler det på egen hånd så skjer det ikke.

 

Jeg syns du skal kontakte familierådgivningskontoret der du bor, som foreslått over - her er en liste over dem:

http://www.alenemedbarn.no/rettshjelp%20famvernkont.htm

 

De tilbyr megling, men det høres ut som om du trenger å få vite DINE rettigheter først før du evt går til megling sammen med barnefaren.

 

Det første året vil jeg uansett tro hensynet til barnets beste betyr at babyen skal være hos deg nesten hele tiden - amming er jo noe barnefaren ikke kan gjøre og som krever at barnet er med deg hver dag. Når du og barnefaren aldri har bodd sammen (eller i hvert fall ikke begge sammen med dette barnet) så har han vel også mindre å stille med enn en far som har vært tilstede med barnet i lang tid.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Nå ble jeg beroliget. Vi er venner og sånn. Men jeg har så vanskelig for og si i fra om det er noe jeg ikke er enig i. Da kan jeg bare ta det helt med ro nå da. Skal gå inn på linken over her og lese litt.

[Anonym bruker]

Hvilken rett har du egentlig til å si at barnet ditt ikke har like mye rett til å være med sin far som mor. Jeg og min ex har 50/50 og ungene kunne ikke tenkt seg annen ordning. Min nåværende mann har også 2 barn og de sa at de kunne tenkt seg slik ordning som 50/50, men mor var ikke interessert da hun tapte penger(de barna er nå voksne). Så egentlig forteller du bare at du er en av de egoistiske mødrene som tenker på seg selv og sine behov og gir på en måte blaffen i barnets behov, og det er å få være hos far like mye som mor. Jeg ble selv fratatt retten til å vokse opp med min far pga av en sneversynt mor og er bitter på det i dag, da faren min døde ¨å år etter jeg ble kjent med ham(ble gjort bak min mors rygg). Så vordende mor, fy deg, ta deg sammen.

Hilsen ei som ble dritt forbannet.......

[UpsyDaisy]

Hallo du som ble dritt forbannet!!!! Mener du virkelig at et barn har godt av å reise av gårde hver uke? Barnet har da mye bedre av å ha en trygg base -et hjem! Ikke egoistisk i det hele tatt spør du meg. Tenker du på barnets beste lar du barnet ha et fast hjem!

[Anonym bruker]

Helt enig, hvorfor er du en bedre omsorgsperson enn far?? merkelig at alle jenter tror de har "førsterett" på barnet. Er like mye far sitt som mor sitt

[Anonym bruker]

Dere må ha klart å lage dette barnet. Så hvor bodde dere da? der han bor eller der du bor? hvem flyttet på seg?

[Anonym bruker]

er sjokkert jeg

[Anonym bruker]

50/50 er kjempe fint for større barn. Men ikke 1 uke her og en uke der.. det blir for stress..

Ett barn under 2-3 år har ikke godt av 50.50. Dette fordi en baby ikke har så god hukommelse og lettere glemmer den andre.

1 uke på hvert sted blir kun stress.¨

 

Når barnet er større - kan man vurdere 2 uker hver - men pga skolegang blir vel det vanskelig for dere som bor så langt fra hverandre? Tror du kan ta det helt med ro enn så lenge... hvis han vil ha delt omsorg når barnet er eldre - må han nok flytte nærmere deg ja...

Ellers tror jeg nok du har myndighetene på din side når barnet er mindre.. men klart han må få se babyen - men det er jo umulig å sende en baby alene langt vekk - så da må han komme til der går jeg ut i fra.. :-)

 

Utover det har jeg god erfaring med delt omsorg, men fra mine var 5 og 7 år har vi hatt dem 3 uker hver pga arbeidssituasjonen til faren som reiser mye. Det har fungert kjempe fint.

 

[Anonym bruker]

Det står i loven at hvis en far skal ha delt samvær eller hovedansvaret må han ha delt foreldreansvar eller hele foreldreansvaret.

Så foreldreansvar har noe med samværet å gjøre på denne måten.

Fordeling av samvær er utrolig vanskelig når man bor på forskjellige kanter i landet. Men som sagt, babyen har størst behov for deg det første året. Og de fleste fagfolk er imot delt samvær før barnet er minst 3 år gammelt, men forutsetninger for det er godt samarbeid, nært bosted etc. Du står nok sterkest i retten, fleste saker går nok mors vei, så lenge ikke mor er uskikket og nekter samvær..dette gjør du jo ikke. Bare stå på dine krav.

Selvfølgelig er det jo best for barnet at det har god kontakt med far, men ikke hvis det går utover dets beste angående trygghet og tilhørighet. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg var igjennom dette selv for 2 år siden. Da var jenta mi 3 år. Vi hadde advokater å styr med familievern kontor, rettsmøter osv. Jeg hadde ikke mye å stille opp med så lenge vi hadde skrevet under på papirene om delt foreldrerett ved fødsel. Så her ble det 50/50 samme hvor vondt jeg syns det var, å samme hvor uenig jeg og barnefar var om alt etter at avtalen ble gjort også. Jenta vår har det bra hun. Men det er vel vi som sliter mest med situasjonen.

 

Kan ikke annet enn å ønske deg masse lykke til. Jeg vet hvordan du har det. For meg var det så ille vondt at det kan ikke beskrives. Men med tiden har det gått bedre.

[mumitrolletermammantilmille]

Takk for mange svar. Skjønner at det er mange delte meninger om dette temaet. Men det er altså ikke sånn at jeg nekter pappan samvær i det hele tatt. Han må gjerne komme og være sammen med oss. Men og sende barnet frem og til bake, syntes jeg ikke er noe god løsning. Når vi traff hverandre bodde han i nærheten her og gikk på skolen. Men flyttet tilbake der han kommer fra, da skolen var ferdig i august. Du som skrev over her ang delt foreldre rett. Det er vel ikke det samme som delt foreldre ansvar? Det sa de til meg på NAV isåfall.

[Anonym bruker]

Barnet har godt av å bo sammens med begge foreldrene sine. det har ikke noe å si hvordan oppdelingen er. Du som mor, kan ikke nekte barnet ditt samvær med faren sin. Du stiller temmelig svakt i en sak, fordi at det er du som må bevise at far ikke er skikket til å være far. Så klart vil det være egoistiske grunner slik at du vil "holde" han unna barnet DITT. Men saken er jo den at det er deres felles barn, og innen barnet er stort nok til å kan bestemme selv (12 år) så er det beste for barnet å ha det trygt, stabilt og med foreldre som kommuniserer og er konsekvente. Det er det samme hvor barnet er, om det har ett eller to hjem!!!! barn tilpasser seg ekstremt fort, og det er bare tull at det ikke er bra for barnet å ha to hjem. Alternativet er mye dårligere!!!!

 

Jeg snakker her som stemor, som har en stesønn som er hos oss annenhver uke. dette har vært ordningen siden han var 2 år. han er nå 8 og har søsken i hvert hjem, er en blid og fornøyd gutt med 2 fornøyde hjem. Ikke la det gå utover barnet at du og far ikke kan bli enige. Finn en løsning som er bra for barnet, den trenger ikke være fullkommen for deg eller far!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det optimale er selvsagt at mor og far bor sammen, men når situsajonen tilsier noe annet (venner eller ei!) må man gjøre det beste utav det, det beste for barnet!

 

Det er mange delte meninger om hva som faktisk er best for barnet. Personlig tror jeg det beste er å få ha samvær med begge foreldrene. Forstår at det er sårt å "miste" barnet i en uke eller to av gangen, men vær så snill å prioriter barnets beste - nemlig det å få vokse opp med to foreldre. Du skriver at pappaen er villig til å flytte på seg, så det trenger ikke å bli vanskelig med tanke på skolegang. Det blir kanskje ikke helt sånn som man har sett for seg, og man bør se ann hvordan barnet reagerer på delingen og finne en løsning son fungerer best for egen situasjon.

 

Er enig i at barnet har det best hos mor helt i starten, når det ammes og trenger veldig forutsigbare og stabile rammer. Da er det kanskje ekstra viktig å kunne kommunisere bra med pappaen, slik at han får bli godt kjent med barnet sitt tidlig og la dem bli trygge på hverandre.

 

Tenk om det var du som sto på andre siden, og ble "nektet" samvær med barnet ditt, fordi den andre parten ville ha barnet mest mulig for seg selv...

[Anonym bruker]

Det virker ikke som om dere leser det som står skrevet her. Jeg nekter IKKE far samvær med barnet sitt i det hele tatt. Selvfølgelig sa har ungen rett til og få bli kjent med pappa, og pappa med barnet sitt. Og han har jo rett på samvær. Selvom han har sagt at han evnt flytter nærmere, tror jeg ikke det kommer til og skje. Han har akkurat ferdig med utdannelsen og begynt i en ny stilling i den gamle jobben. Så flytting blir det nok ikke med det første isåfall. Jeg vil ikke splitte far og datter på noen som helst måte. Om det er det noen her inne tror. Men min mening er at og flytte frem og tilbake ikke er noe god løsning. Og lurer da på om han kan få delt foreldrerett. Var jo det spørsmalet var, når jeg skrev denne tråden her. Selvom jeg forstår at alle har forskjellig mening. Og det er jo lov.

[Tasso]

Ville bare sei at eg skjønne deg... Barnets første leveår har du full foreldrerett. Dette pga amming og alt det der. Og eg veit ka distansa du snakke om, og e heilt enig med deg i at det går ikkje an å senda ein unge fram og tilbake SÅ lange distansa. Og det me tanke på UNGEN, te alle dåkke som e så forbanna... Og du har jo ikkje nekta barnefaren og se ungen. Nok et argument mot alle dåkke som e så forbanna... Og eg hadde heller ikkje likt å ha ungen 1 -2 veke her og så fram og tilbake. Skillsmissebarn har stått fram på fjernsynet i det sista og forklart kordan denne ordningen har psykisk påvirka dei negativt... At dei følte seg splitta innvendig osv... Då e det bedre at ein har hoved ansvaret, og den andre kan ha diverse ferier. Eller prøva å legga ein best mulig plan seg i mellom.

[Anonym bruker]

Han får automatisk delt foreldrerett nå. Nye regler etter 2006. tror ikke det er så mye du kan gjøre med akkurat den biten. Det at barnet må "flytte" fram og tilbake, vil jo være det samme om dere bor nært hverandre eller ikke.

[Anonym bruker]

Må bare si at du setter deg selv i en temmelig klein situasjon her... Du mener at det ikke er bra at ett barn bor en uke "her" og en uke "der". Du "tror" at barnet trenger en trygghet det ikke vil få ved å flytte frem og tilbake. For det første "her" og "der" er faktisk enten hos mamma eller pappa. For det andre, hva kan være mere trygt enn å ha 2 foreldre som begge vil være sammen med deg? Du kan fort bli den store, stygge ulven her hvis du ikke slipper taket litt.. Han må jo også være borte fra jenta si en uke av gangen!! Du har ikke enerett, uansett hvilke egoistiske grunner du enn måtte ha!

[Tasso]

Va det noken som gikk glipp av det faktum at dei bur på kvarsi sia av landet??? Ska dei senda babyen me fly fram og tilbake??? Eller ska dei kjøra cross contry annenkvar veka??? Noken som tenke på dei eventuelle utgiftene??? Trur alle ska slutta og hissa seg opp. Dette e ein ømfintlig situasjon. Og det e mange ting og ta hensyn til. Og eg trur ikkje ein kjøretur/flytur 1 gang i veko e den beste løsningen. Her må foreldrena te babyen tenka igjennom kordan dei føle det, mot ka dei utsette babyen for. Og så bestemma seg for ka som e best for babyen... Hadde vert litt annerledes om dei hadde budd vegg i vegg...

[Anonym bruker]

Takk for det siste innlegget ditt, Tasso. Tror bare vi skal avslutte denne tråden nå. Er for mange som hisser seg opp. Jeg tipper de ville syntes det var tøft og måtte sende fra seg ungen også om dere plutselig ble alene. Jeg hadde sikkert svart det samme, om jeg boddde sammen med bf og noen andre skrev et sånt innlegg. Er jo tross alt barnet mitt vi snakker om .Og du som skrev at det var nye regler etter 2006 om at bf kan få delt foreldrerett. Det stemmer ikke. Det er faktisk jeg som har førsteretten på barnet. Og ja, jeg er sikkert egoistisk når jeg sier ar jeg ikke vil ha delt foreldre rett. Jeg har jo satt dette barnet til værden fordi jeg vil være sammen med det gjennom hele oppveksten. Jeg ikke pappan annet enn delt foreldre rett. Vi samarbeider egentlig ganske bra. Men jeg er full av hormoner om dagen. Og tar meg veldig lett nær av det meste.. Takk til dere som gir meg positive tilbakemld her.

[Anonym bruker]

mhvorfor gå fra anoym til å ikke? fra anonym til mumitrollet??merkelig

[mumitrolletermammantilmille]

Trenger absolutt ikke og være anonym jeg. Men hva har egentlig det med saken og gjøre?

[Anonym bruker]

Siden du har både svart anonymt og med nick. Syns det bare var litt rart