Forteller dere ALT til mannen deres?

[Gjest]

Mannen min er sur fordi jeg "skjulte" en sms for han igår. Det var noe jeg skrev til bestevenninna mi som ikke hadde noe med han eller meg å gjøre i det hele tatt. Det gjaldt noe som hun ikke ville at jeg skulle si til noen.

 

 

Hvis venninna di sier at hun hadde satt pris på om du ikke sa det til noen, hadde du likevel sagt det til mannen din?

 

Mannen min mener at vi er jo gift, og da skjuler man ikke ting for hverandre.

 

Hva er deres mening?

 

(Det skal sies at mannen min har et litt dårlig inntrykk av venninna mi i det siste, og hvis jeg forteller dette til han, så blir det nok ikke bedre. Og det vil jeg ikke, siden jeg ikke kommer til å kutte kontakten med henne noen gang.)

[Salat]

Jeg forteller ikke alt til mannen min nei. Hvertfall ikke ting som ikke har med han å gjøre! Jeg forventer heller ikke å få vite alt, så lenge det ikke har noe med barna, meg eller vårt forhold å gjøre.

[Piken på landet]

Jeg forteller alt...

[☆Anonymia☆]

om noen ikke har spesifisert at jeg ikke skal si noe videre så forteller jeg ting til mannen min ja..

[Gjest]

Men når de sier at de foretrekker at du holder det for deg selv inntil videre, sier du det fortsatt til mannen din?

 

Av respekt for venninna mi, så gjorde jeg ikke det, og når er mannen min sur for det, selv om han har gått i nesten ett år og latt være å fortelle meg noe som påvirker VÅRT forhold.

 

Merker at jeg er sur nå!

[Koseklompen]

Jeg forteller alt til mannen min og han til meg

[☆Anonymia☆]

nei ,om venninna mi har sagt at hun vil jeg skal holde det for meg selv så gjør jeg det...men det har hendt jeg har sagt det til mannen min,og det syns jeg egentlig ikke er noe spesiellt dårlig gjort heller,om mannen klarer å holde tett..og det kan min..alt kommer jo selfølgelig an på HVA det er som er blitt sagt..forskjell på at venninna f.eks skal ta en abort,eller har kjøpt xxxl str i bukse liksom..

 

[Gjest]

Nei hjelpes meg, jeg er da til å stole på, forteller noen meg en hemmelighet så går den ikke videre til NOEN, ikke min mann heller... Og jeg har også mange egne små hemmeligheter som jeg ikke forteller til noen og enkelte ting ser jeg heller ikke poengeti å fortelle min mann fordi detikke angår ham. Jeg skjuler ingting viktig for ham og er ærlig mot ham, jeg bare trenger ikke å dele enhver detalj i livetmitt med ham, selv om vi er et par er vi også fortsatt to individer :-)

[Gjest]

uff, nei. Håper han ikke forteller meg alt heller. Når venner betror seg så kan jeg si det om jeg virkelig er urolig eller usikker på hva jeg skal si og gjøre, men mamma duger igrunnen bedre da.

 

Det er ikke alt en trenger å vite om sin kjære, men om det er noe problem med meg eller vår relasjon holder jeg det ikke skjult over lenger tid. Bare lenge nok slik jeg får smakt på følelsen og er sikker på at jeg ikke sårer han.

 

Venninner som sier alt til sin bedre halvdel sier jeg lite til eller bare det jeg kunna ha sagt til begge.

[Gjest]

Arrrrg!!! Jeg sitter på jobb, og klarer ikke tenke klart, er skikkelig irritert. Jeg har skrevet en kort mail til han nå, men ikke sendt den enda. Redd jeg skal angre etterpå, og at jeg skal gjøre han enda surere. Men egentlig burde jeg ikke være redd for det, da jeg har noe enda verre jeg kan "ta" han på som han har "skjult" for meg. Mannfolk asså!!! Grrrr!!!

[Gjest]

Også det venner forteller deg i all fortrolighet? Da hadde jeg aldri fortalt deg noe:)

[Alba44]

Jeg forteller ikke ALT, nei.

Når venner betror seg i mellom, så det er det da ikke noe krav om at ektefellen/samboer skal få alle detaljer.

 

Når det gjelder meg personlig, så er det lite jeg ikke kan snakke med han om.

Han er jo min beste venn og nærmeste familie.

[Koseklompen]

Om noen ber meg om å ikke si det til noen holder jeg selvfølgelig tett.. men utenom det så sier jeg det meste te gubben ja..

[Odine!]

Jeg har ikke noe med å røpe andres hemmeligheter til mannen min, men jeg forteller en god del til ham.

 

Mannen din burde respektere at venninna di har ting hun vil fortelle deg som han ikke skal få vite om.

[Supermamm]

Forteller det meste, men slarver ikke om ting andre vil jeg skal holde tett om eller venninne snakk, sånt som jeg regner med mine venninner ikke forteller sine menn heller...

[Gjest]

Ja, det er det jeg mener også. Han må respektere det. Kanskje det var feil av meg å skrive denne meldingen mens jeg var i samme rom som han, men ærlig talt da!!! Huff, nå må jeg roe meg! Hehe!

[Gjest]

Spør han om han hadde synes det var greit at dersom du fortalte denne veninnen din om problemer du/dere hadde så gikk hun og sa det videre til sin mann (om hun har noen)?

[Gjest]

Forteller ikke ALT til min sambo jeg nei, men om jeg vil KAN jeg snakke med han om ALT.

 

Og har man lovt å holde en hemmlighet så gjør man det. forteller det IKKE videre til NOEN

 

Forventer heller IKKE at han forteller meg ALT

 

[solstråle69]

Her forteller vi alt! Men så stopper det der også, hvis noe blir fortalt oss i all fortrolighet.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Om noen forteller meg noe i fortrolighet og de ikke vil jeg skal si det til noen saa gjelder det i mine oyne min mann ogsaa.. Og han vet at jeg er slik, og godtar det.. Han synes jeg er en utrolig paalitelig person pga det ;-)

[frøken blå]

Har du LOVT venninna di å ikke si noe, da sier du selvsagt ikke noe, selv ikke til mannen din!!

 

Mannfolka trenger ikke vite alt, særlig når det ikke omhandler dem. Greit når det gjelder barna, dem selv, jobb, barnehage, nabolag å sånt, men ikke bestevenninner. Om hans bestekompis skulle tatt en penis-forstørrelse-operasjon, og ikke ville mannen din skulle si det til noen, ville han vel ikke gjort det? *knis*

[Nit@™]

Forteller det meste, men absolutt ikke alt. Om en venninne fortelle meg noe i fortrolighet, hvorfor skulle jeg si det til han? Det har han jo ikke noe med. Han deler heller ikke alltid med meg ting venner har sagt til han. Hvorfor skulle han det liksom?

Vi er gift, men eier ikke hverandre. Han har rett på et liv, og det har jeg også. Vi er fortsatt to individer.

Om man skal dele alt tror jeg man "kveler" hverandre til slutt. Man har behov for bare å være seg selv av og til også selv om man er gift eller er i et forhold.

Man kan ikke bare være mamma/pappa og kone/mann/samboer.

[Etaner]

Jeg forteller ikke alt til mannen min. Hvis jeg får beskjed om å ikke si det videre gjelder det han også. Men det hender jeg spør om det er greit at jeg forteller mannen min hvis det er en ting jeg syns er vanskelig å ikke fortelle til ham.

[UnePune äntligen hemma!]

Ser ikke noen grunn til å fortelle slike ting som du beskrev, nei. Det er jo ikke snakk om at DU skjuler noe for han, det handler jo om venninna di. Ellers forteller jeg det meste, hvis jeg husker det, hehe =P

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Jeg har behov for et privatliv selv om jeg er i et forhold-gift.

 

Han kan ofte bli sur fordi han ikke får se meldingene mine hvis jeg ikke har lest de først bla. Da tror han at jeg har noe å "skjule" - det er ikke det det går på. Men jeg liker at mine meldinger, sendt til meg, er mine. At jeg velger å lese de etterpå er en annen sak, om jeg gjør det.

 

'noen ting kan man ha for seg selv.. forteller han heller ikke ting som er hemmelig mellom venninner og meg..