Herregud, jeg gikk over streken i dag.

[HalvMaraton]

Jeg trenger ikke å vite om det er vanlig eller ikke, for jeg syns uansett at det er uakseptabelt. Og jeg tror at for å slutte med det så må man innse at det ikke er greit. Ungen har ikke bruk for at man har dårlig samvittighet eller at man skammer seg, den har bruk for at man slutter å oppføre seg sånn. Og nei, jeg er nok ikke noe bedre menneske enn normalen, og det trenger ikke HI å være for å slutte å oppføre seg sånn heller. Det er greit å rakne innimellom. Men ta det ut på noen som tåler det!

[Drangelina]

Huff... kjenner godt igjen følelsen av å nesten eksplodere foran toåringen min, jeg er høygravid, sliten, sover ikke om natten og har superkort lunte. Jeg klarer heldigvis å besinne meg litt, men har ofte dårlig samvittighet fordi jeg er utålmodig med han og hever stemmen til han.

Syns du har fått mange gode råd her. Anonym i innlegget over her har et godt poeng med det å aldri si vonde ting. Jeg husker så utrolig godt at mamma kalte med skitunge en gang når jeg var tre år, det har virkelig brent seg fast i hukommelsen...

Husk at ungen din lærer i den skolen h¤n går i, og h¤n lærer av måten du reagerer på. Barnets trass og raseri blir møtt av raseri og hardhendt behandling fra din side- barnet lærer at dette er slik man opptrer når man står i konflikt. Det blir en vond sirkel hvor du forsterker barnets negative adferd.

 

Ønsker deg lykke til- du er langt på vei når du har innsett at din reaksjon er et problem.

[nick_341301]

Stakkar deg! Føler med deg og vet nok akkurat hvordan du har det nå! Trass er vanvittig vanskelig å takle og jeg tror nok det kan koke over for den beste. Har selv to jenter, en på 3 og en på to...hvor begge trasser, men den minste mest. Hun høres ut som din....Men jeg har funnet en ting som faktisk virker og som gør at hun trasser litt mindre. Det er å fortelle henne hva som skal skje, en liten stund før det skjer. Sånn som kveldsmat, det får hun etter barne tv - når det nermer seg slutt sier jeg til henne at når barne tv er slutt må du komme på kjøkkenet å spise kvelds før vi så skal på badet å stelle oss. Om jeg bare tar henne, uten å si noe, blir hun hysterisk. Jeg gjentar det gjerne noen ganger, sånn at jeg er helt sikkert på at hun får det med seg. Også kan det også være lurt å se igjennom fingrene med en del ting. Som feks det armbåndet du ville ha på henne. Var det SÅ viktig at hun hadde det på? Kanskje hadde både din og hennes dag blitt bedre om ikke du hatt trumfet det igjennom....Ellers prøv å la henne hjelpe til, la henne få ta små "ubetydelige" bestemmelser. Ting som får henne til å føle seg viktig. F.eks når dere skal spise kvelds, spør henne hva hun vil ha på skiven, feks ost eller leverpostei. Men husk, ikke mere enn to alternativ, ellers blir hun forvirret.

 

Når det gjelder deg selv og ditt problem er det kun DU som kan gjøre noe med det. DU velger selv hvordan du vil leve livet ditt, ingen andre. Er du overvektig, gjøre noe med det - selv om jeg vet det ikke er lett. Begynn i det små, sett deg små mål. Og ikke glem å kose deg innimellom. Kom deg ut på tur, drikk mye vann og sørg for nok søvn!

 

Jeg ønsker deg iallefall lykke til - og berømmer din ærlighet! Det at du ser selv at du gikk over streken, hjelper deg nok til å telle til 10 - 20 eller 50 om nødvendig neste gang!